Med loven i luften

Som juridisk direktør i Luftfartstilsynet har Nina B. Vindvik (54) ansvaret for prosessen med utvikling av regelverket på et svært regelstyrt område.

– Luftfartstilsynet er et litt misvisende navn. Vi er nasjonal luftfartsmyndighet og har en rekke direktoratsoppgaver i tillegg til tilsyn. Vi har for eksempel ansvar for godkjenning av alt som skal inn i luftfarten, fra personer til organisasjoner og «nuts and bolts». Regelverksutvikling er en annen stor oppgave – luftfarten er veldig regelstyrt. Vi jobber i tillegg med samfunnssikkerhet og beredskap, sikkerhetsanalyser og sikkerhetspromotering, sier Vindvik.

Luftfartstilsynet er også arbeidstilsyn for flygende personell og tilsynsmyndighet for romfart.

Raketter og droner

Fra i år har Luftfartstilsynet ansvar for tilsyn med romfarten. Norge har ambisjoner om økt satsing på romfart, og en ny romlov er på trappene. Både Luftfartstilsynet og Vindviks avdeling trenger kompetanse på verdensrommet i tillegg til luftrommet, når de nå skal jobbe med utforming og innføring av den nye loven og nye forskrifter.

– Dette er et spennende område. Det er krevende å rekruttere inn denne kompetansen, så vi må også utvikle egen kompetanse. Samtidig er det omfattende utvikling i den tradisjonelle luftfarten, sier hun.

Siden hun begynte å jobbe i Luftfartstilsynet, har for eksempel droner gått fra å være en idé noen hadde begynt å snakke om, til å bli så vanlig at det krever en egen seksjon hos Luftfartstilsynet. Det har blitt viktig å jobbe for klimanøytral luftfart, og cyber-trusselen er reell for luftfarten som for andre områder.

Arbeidstilsyn

Med flere utenlandske flyselskaper i Norge, har Luftfartstilsynets rolle som arbeidstilsyn blitt viktigere. Støre-regjeringen har dessuten økt oppmerksomheten om arbeidstakernes rettigheter.

– Det har direkte innvirkning på forventningene til oss, sier Vindvik.

I den nye luftfartsstrategien, som ble behandlet av Stortinget i mai, får Luftfartstilsynet i oppgave å prioritere høyere å følge med på lønns- og arbeidsvilkår i luftfarten. I revidert nasjonalbudsjett fikk luftfartstilsynet 1,5 millioner kroner ekstra til dette arbeidet.

– Dette betyr at vi får mulighet til å sette flere hoder og hender i arbeid på dette området, og vi har allerede satt i gang rekrutteringsprosessen, forklarer Vindvik.

18 år i Luftfartstilsynet

Nina B. Vindvik har jobbet i Luftfartstilsynet siden de etablerte seg i Bodø i 2005.

– Da det ble klart at de skulle til Bodø, visste jeg med en gang at jeg hadde lyst til å jobbe der. Både fordi det hadde et internasjonalt tilsnitt, og fordi jeg som bodøjente har vokst opp med flyplassen midt i sentrum og blitt litt over gjennomsnittet opptatt av fly og luftfart, sier hun.

Tidligere hadde hun jobbet i Forsvarets bygningstjeneste, Forbrukerrådet og hos Statsforvalteren. Men etter at hun begynte å jobbe her, har hun ikke sett seg tilbake en eneste gang.

Nina B. Vindvik er involvert i svært mye av det som foregår i Luftfartstilsynet. I avdelingen som hun leder er alle juristene samlet, samt noen statsvitere og ingeniører. De er foreløpig 19 personer, men skal øke med tre nye medarbeidere på områdene arbeidstilsyn, romfart og markedstilsyn for droner. Avdelingen bidrar med juridisk kompetanse i hele organisasjonen.

– Det gjør hverdagen veldig spennende. På alle disse årene har jeg ikke hatt en eneste kjedelig dag på jobb, sier hun.

Lyttes til i EU

Hoveddelen av regelverket for luftfarten er felleseuropeisk. Det betyr at Vindvik og kollegaene hennes først er involvert i europeisk regelverksarbeid, før de gjennom EØS-prosessen sikrer at regelverket blir godt ivaretatt i Norge.

– Det er ganske givende å sitte så langt nord i verden, og likevel få være med på såpass mye som skjer på europeisk nivå, sier hun.

Hun opplever å ha innflytelse i EU, spesielt på områder der Norge har høy spesialkunnskap, som offshore luftfart og vinteroperasjoner.

– Vi blir lyttet til når det skal utformes nytt regelverk. Vi har ikke egen luftfartsindustri, men ved siden av Frankrike er vi det landet med flest flyplasser. Kortbanenettet og helikoptertrafikken gjør at vi har mye erfaring, sier hun.

Medfølelse

Luftfartstilsynet har et eget reaksjonsregime når de avdekker brudd på luftfartsloven og andre regelverk som de forvalter. Noe Vindvik opplever som en vanskelig, men viktig del av jobben, er å sikre at de trår ned på rett side når de vurderer hva som er riktig reaksjon.

– Ingen skal straffes for det de gjør som er i samsvar med opplæring de har fått og den konkrete situasjonen de står i. Når vi avdekker overtredelser, skal vi også vurdere tiltak som opplæring og veiledning. Men vi kan ikke overse grov uaktsomhet og forsettlige lovbrudd. Noen ganger må vi reagere på måter som kan treffe enkeltpersoner og selskaper ganske hardt. Dette er viktig for å sikre etterlevelse av regelverket, sier hun.

Reaksjonene kan være politianmeldelse, suspendering eller begrensning av sertifikat og rettigheter, og overtredelsesgebyr. Vindvik har medfølelse med de som blir truffet.

– Spesielt når det er snakk om enkeltpersoner som blir uten sertifikat i en periode, sier hun.

Krevende dager

Når Vindvik har fri, bruker hun tid på hjem og familie. Hun tar seg tid til trening på treningsstudio eller en tur ut hvis været tillater det, men det sosiale livet lider under en krevende arbeidshverdag.

Er det noen endringer hun kunne ønske seg for å få en lettere hverdag?

– Personlig assistent, foreslår hun.

– Jeg har direkte personalansvar og faglig ansvar for mange medarbeidere. Jeg har gjort noen grep ved å opprette fagansvarlige på enkelte områder. Kanskje kan jeg utvikle det videre på enda flere områder, så kan jeg i større grad tenke ledelse og ikke nødvendigvis så dypt ned i det faglige som jeg er i dag, sier hun.

Hun presiserer at hun leder en dyktig gjeng som tar ansvar og er selvgående. Likevel blir det mange overtidstimer som hun må stryke fra fleksitidsregimet hvert år.

– Jeg har en veldig travel jobb, med et bredt felt å følge med på. Jeg må hele tiden være oppdatert og tilgjengelig fordi det kan skje ting som gjør at for eksempel politikerne må ha svar raskt. Jeg skulle gjerne hatt mer tid til å grave meg ned i overordnede problemstillinger, sier hun.

«Enn hvis»

I starten av luftfartskarrieren sin, deltok Vindvik jevnlig på ulykkes- og hendelsesmøter. Der gikk de gjennom hendelsesrapporter om hendelser som i en gitt situasjon kunne ha gått galt. Etter å ha lest mange nok hendelsesrapporter, var det ikke til å unngå at hun tenkte «enn hvis» når hun reiste med fly.

– Selv om jeg visste at det ikke var rasjonelt. Fly er den tryggeste transportformen. Det er veldig bra at luftfarten har omfattende krav om å rapportere, ikke bare om ulykker, men om hendelser der det kunne ha skjedd noe. Poenget er at man skal dra lærdom av hendelsene og bruke kunnskapen i videre sikkerhetsarbeid. Å lese en mengde rapporter kan gi litt paranoia, men samtidig gir det et veldig godt innblikk i bakgrunnen for det gode sikkerhetsarbeidet som gjøres på alle nivåer, fra strategier til den enkelte ansatte i luftfarten, sier hun.