Klart språk- studiet ved Universitetet i Oslo samarbeider med flere offentlige etater, blant annet NAV.
Klart språk for mer myndige borgere
Å utvikle retorisk medborgerskap er en av målsettingene med et nytt tilbud i videreutdanning for mellomledere i offentlig sektor. Bedre språk fra slike ledere skal gjøre brukerne av offentlige tjenester bedre i stand til å forstå offentlig kommunikasjon, og å myndiggjøre dem i møtet med det offentlige.
Den nye videreutdanningen ved UiO setter søkelys på praksis, teknologi, juss og demokrati. Utdanningen retter seg spesielt mot mellomledere i offentlig sektor som ønsker å forbedre kommunikasjonen i sine organisasjoner, samt språkkonsulenter og kommunikasjonsfagfolk som vil styrke sin kompetanse.
Professor Johan Tønnesson, som har ledet klarspråkundervisningen ved UiO, understreker at studiet er relevant for alle statlige, fylkeskommunale og kommunale organer. Han trekker særlig frem NAV, UDI og Skatteetaten på statlig nivå, samt KS på kommunalt/fylkeskommunalt nivå som eksempler på organisasjoner de samarbeider med.
Disse statlige etatene håndterer kommunikasjon med innbyggerne om sentrale velferdsoppgaver, mens KS har arbeidet godt for å fremme klarspråk i kommunene, både for å effektivisere kommunikasjon og myndiggjøre innbyggere.
Ros til store etater
Tønnesson skriver i en epost til Stat & Styring at det å bygge en kultur for klarspråk er et lederansvar, og de ønsker derfor å rekruttere ledere – spesielt mellomledere – til studiet. De søker også kommunikasjonsmedarbeidere som vil spesialisere seg i klarspråk, samt medarbeidere med juridisk kompetanse, da god håndtering av juss er essensielt i klarspråkarbeid. Utdanningen legger opp til at deltakerne skal arbeide med konkrete klarspråkprosjekter på egen arbeidsplass som en del av studiet.
På spørsmål om tilstanden for klarspråk i offentlige organisasjoner, roser Tønnesson Skatteetaten for sitt gode arbeid, kontinuerlige forbedringer og medarbeidere med grundig kunnskap. NAVs nettsider har blitt betydelig mer brukervennlige det siste tiåret, men det gjenstår arbeid med standardbrev, kultur for innbyggerkontakt og å bygge en klarspråkkultur som går utover ordvalg og UX-design.
NAV har en formidabel oppgave og må stadig fornye seg teknologisk, nå også med kunstig intelligens i saksbehandlingen. UDI har også gjort store forbedringer, særlig knyttet til nettsidene.
Retorisk medborgerskap
Tønnesson fremhever at studiet legger vekt på respekt for etterrettelighet på alle nivåer, forsvar av demokratiet med maktfordelingsprinsippet i sentrum, og styrking av innbyggernes "retoriske medborgerskap". Det handler ikke bare om at innbyggere skal kunne fylle ut skjemaer, men også kunne kritisere, klage og ytre seg.
Nina Ludvigsen, tidligere student ved klarspråkstudiet, utdyper begrepet "retorisk medborgerskap" i en artikkel fra 2022. Hun beskriver begrepet som en ramme for å forstå de diskursive elementene ved medborgerskap – hvilke muligheter vi har for å ytre oss i offentligheten, hvem som ytrer seg, og hvem som ikke gjør det. I dette perspektivet handler klarspråk om å myndiggjøre innbyggerne og gjøre dem til aktive deltakere i en demokratisk dialog.
Kan bli for enkelt
Ludvigsen argumenterer for at klarspråkarbeid innebærer mer enn bare å skrive klart, presist og tilpasset en abstrakt målgruppe. En for snever forståelse kan redusere arbeidet til kun å handle om enklere ordvalg, redusert bruk av passiv og overforenkling av tekster. Hun påpeker at komplekse saker sjelden blir klarere av å bli forenklet, og at fjerning av viktige koblingsord til lovverket kan gjøre det vanskeligere for innbyggere å finne mer informasjon om egen sak.
Klarspråkarbeidet handler ifølge Ludvigsen om å styrke det retoriske medborgerskapet, ikke overforenkle tekster på en måte som svekker dette. Forvaltningen må bygge innbyggernes kompetanse gjennom teksten og gi dem språket de trenger for å formulere gode motsvar, slik at de kan delta i en demokratisk dialog – ikke bare være passive brukere.