Årsaken til vekst i mengden ny politikk er først og fremst tilgangen som interesseorganisasjoner har til politikere. Her er LO og NHO i møte med regjeringen Støre. Foto: Statsministerens kontor.
Mengden politiske vedtak overbelaster byråkratiet
De rike landene i verden har brukt opp sin kapasitet til å implementere nye politiske beslutninger. Årsaken er at politikere innfører ny politikk, uten å samtidig øke ressursene til de som skal gjennomføre politikken.
Dette er konklusjonen i et forskningsprosjekt som har sett på alle OECD- landenes evne til å iverksette politiske beslutninger. Prosjektet er gjennomført av forskere på fire europeiske universiteter, deriblant Yves Steinebach på Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Fra Weber til Kafka
Prosjektet tar utgangspunkt i tidligere forskning som har beskrevet veksten i "konstant politikk økning og byråkratisk overbelastning" som en overgang fra et Weberiansk byråkrati til et Kafkask byråkrati.
Forfatterne av denne tidligere forskningen viser til politisk ustabilitet som hovedårsaken til denne overgangen. Kort tid i posisjon, forkorter tidshorisonten til politikere, som dermed blir overivrige med å få vedtatt ny politikk.
Forfatterne bak denne nye studien har brukt data fra alle OECDS 21 land i årene fra 1976-20200 innenfor områdene miljø- og sosialpolitikk. De har studert utviklingen i antall politiske målsettinger i disse årene, og antallet politiske verktøy. Målsettinger kan være alt fra luftforurensing til beskyttelse av truede arter. Verktøyene strekker seg fra spesifikke standarder for f.eks. utslipp, til skatte og avgifts-virkemidler.
Vekst i mengden politikk
Hovedkonklusjonen til forskerne er at det generelt i OECD har vært en vekst i mengden av politikk, og en reduksjon i kapasiteten til å implementere denne politikken.
Årsaken til denne utviklingen er drevet av to faktorer som delvis virker imot hverandre: interesseorganisasjoners adgang og påvirkning av politiske beslutningstakere på den ene siden og iverksetteres (byråkraters) adgang til politiske beslutningstakere på den andre. Interesseorganisasjoner har en tendens til å øke mengden ny politikk som blir vedtatt, mens byråkrater har en tendens til peke på politikk som allerede eksisterer, eller på at ikke all ny politikk vil ha den ønskede effekt.
Forskerne studerer også hvorvidt denne overbelastningen har negative eller positive effekter. Her kommer forskerne fram til et resultat som viser seg å være spesielt gunstig for Norge. Norge kommer nemlig best ut av alle landene i spørsmålet om hvorvidt ny miljø-politikk vil kunne føre til positive konsekvenser for miljøet. Forskerne forklarer dette med at Norge er et av tre land som "... combine rather small environmental policy portfolios with relatively high levels of administrative capacity."
Kapasiteten er sprengt
Alt i alt mener forskerne at OECD landenes kapasitet er brukt opp:
"Third, we showed that policy growth-induced bureaucratic overburdening also comes with lower effectiveness of public policies. Our analysis demonstrates that most of “exhausted” the countries in our sample have already available administrative capacities and can thus no longer ameliorate environmental problems such as air pollution or the reduction of waste by simply adopting new policies.
Instead, they need to invest into administrative capacities in order to enable a return to a Weberian bureaucracy that can effectively implement the already existing policies."
Kilde: Xavier Fernandez-i-Marín, Christoph Knill, Markus Hinterleitner, Yves Steinebach: Bureaucratic overburdening in advanced democracies. Public Administration Review 28. august 2023. DOI: 10.1111/puar.13725
