Mer individuell forvaltning

Demografiske endringer gjør at samspillet mellom politikk og forvaltning må endres dersom de nordiske velferdsstatene skal overleve. Det sier Sveriges tidligere statsminister Fredrik Reinfeldt. |Demografiske endringer gjør at samspillet mellom politikk og forvaltning må endres dersom de nordiske velferdsstatene skal overleve. Det sier Sveriges tidligere statsminister Fredrik Reinfeldt.

Velferdsstaten i både Norge og Sverige er under press på grunn av aldrende befolkning og økt innvandring. Reinfeldt frykter at vi ikke skal ha råd til å beholde velferdsstaten når stadig flere går ut av arbeidslivet, og frykter økt innvandring gir mer heterogene samfunn som bryter ned tillitten velferdsstaten er avhengig av. - Kan vi ha en svensk velferdsmodell når over 20 prosent av befolkningen er født i et annet land? Forstår de velferdsmodellen? Fredrik Reinfeldt var statsminister i Sverige fra 2006-2014 og var hovedtaler på Styringskonferansen 2016 (http://styringskonferansen.no/) i går. Han snakket om samspillet mellom politikk og forvaltning og hva han mener må til for å møte de nye betingelsene for de nordiske velferdsstatene. Under Reinfeldt sin ledelse ble den svenske økonomien reformert og mange gir han æren for høy økonomisk vekst og sterke statsfinanser. Velferdsstat under kraftig press - Det kan ikke alltid forutsettes at staten skal vokse. - Man går inn i politikken for å gjøre noe godt. Men det politiske systemet i vår del av verden er utformet for å bygge ut og legge til. Det som er generøst skal bli mer generøst. Men det skaper en forventning hos mennesker om at det som skal skje er utbygging. Arbeidet med å utrede og legge om politiske systemer krever ofte lenger tid enn én politisk mandatperiode. Det kan være vanskelig for politikere å ta de nødvendige beslutningene. Reinfeldt sitter ikke lenger med makten, så det er kanskje enklere for han å foreslå politisk sensitive tiltak: - Vi må oppfordre folk til å jobbe mer, få flere i arbeid og øke pensjonsalderen. Konferansier Siri Lill Mannes utfordret Reinfeldt: - Det sitte mange her som jobber i forvaltning. Helt ærlig, i løpet av din politiske karriere: Har det hendt at innspill fra forvaltningen har fått deg til å endre politikk? - Ja, absolutt! Jeg kom inn i politikken for å gjøre gode ting. Så møter vi stadig mennesker som sier det ikke er mulig. Vi må stadig tilpasse oss og lytte til råd og tips på hvordan gjøre ting. Det er en helt naturlig del av hvordan man utøver regjeringsmakt. Må endre hvordan vi styrer? Stat & Styring snakket med Reinfeldt etter foredraget: - Hvilke endringer må sentralforvaltningen i land som Norge og Sverige gjøre i møtet med de nye betingelsene du skisserer for velferdsstaten? Vi har hatt reformer som New Public Management og post-NPM, hvilken retning må forvaltningsutviklingen ta nå? - Jeg tror forvaltningssystemet må bli mye mer fleksibelt og effektivt. Det må heller ikke bare være fokus på det økonomiske. Ikke minst så må systemet bli mye mer individbasert i møte med stadig mer heterogene samfunn. Dette kan bidra til å bevare de nordiske velferdsstatene under nye betingelser. - I Sverige har dere et embetsverk med hele 200 politisk tilsatte som bytter ved hvert regjeringsskifte. I hvilken grad klarer svensk embetsverk å være uavhengig av politisk ledelse? - Som jeg også sa på scenen, det var viktig for meg som statsminister å høre på uavhengig fagekspertise. Om du går tilbake til 70-tallet og før så var nok forholdet mye tettere og mindre uavhengig, men i dag er embetsverket sterkt uavhengig. Det var spesielt i perioden med langvarig sosialdemokratisk styre at relasjonene var tettest mellom byråkratene og politikerne. Men med stadig oftere regjeringsbytter og nye politiske partier som trer inn i regjering er det blitt viktigere at forvaltningen må være uavhengig. - I Norge har vi undret oss over hvordan f.eks. Migrasjonsverket (svensk UDI, red.anm.) kan ta store beslutninger, som antallet flyktninger Sverige skal motta, relativt uavhengig fra politisk ledelse og parlamentet. Hvorfor gir dere underliggende etater så stor autonomi fra politikerne? - Fordi disse etatene skal håndtere så mange individsaker. Av hensyn til rettssikkerheten ser vi det derfor som veldig viktig å frikoble slike beslutninger fra politikerne. Dette er blitt spesielt viktig de siste årene på grunn av utviklingen med rettsliggjøring og langt sterkere domstoler.