Det danske embetsverket i de mange ministeriene blant annet på Slotsholmen i København, har politiske roller som svekker deres faglighet, mener mange akademikere.
Mer tvil om faglighet
Det danske embetsverkets faglighet blir angrepet fra stadig flere hold. En ny rapport understreker kritikken som en sentral akademiker tidligere kom med i en fersk bok: embetsverket er for svakt faglig og for politisert.
Tidligere i høst kom professor Jørgen Grønnegaard Christensen ved Århus universitet med tydelig kritikk av det danske embetsverkets faglige standard. Han mente at embetsverket ikke bør vises tillit til å ivareta fagligheten i utviklingen av politikk, for de er selv deltakere i utviklingen av den politikk som de til enhver tid regjeringene politikere fører. Istedenfor bør fagligheten ivaretas av faste faglige råd på viktige politikk-områder.
Dette er en type debatt som er nesten helt usynlig i Norge. Et av de få tilløpene til slik debatt har vært omkring de mange utredninger som bare legges i en skuff, etter at det er blitt brukt mye penger og mange arbeidstimer på grundige utredninger. Og mange ganger er det rene politiske ryggmargsreflekser som gjør at utredningene glemmes.
Det har også vært visse diskusjoner om hva slags faglighet de norske departementene egentlig besitter. Er det et eget byråkratfag som er utviklet i kombinasjonen av dyp innsikt i egen sektor og «oppøvd gjennom et dertil egnet studium og påfølgende utvikling av relevant realkompetanse» , slik en nitid gransker av Finansdepartementet professor Einar Lie definert det? Eller er det en lang liste av kompetanser som «til syvende og sist omfatter alt av vedkommendes ansvar som del av embetsverket», som andre veldig kvalifiserte kommentatorer har beskrevet det?
For nært politikken
I Danmark er debatten og utviklingen nok kommet en god del lengre. Både er embetsverket mer omstridt, og debatten om kunnskapsutvikling i politikken er mer omfattende.
Professor Grønnegaard Christensen er en av de mest erfarne forskerne på forvaltning og embetsverket i Danmark. Han mener i sin siste bok Embetsfolk at fagligheten til embetsholdere kan man ikke nødvendigvis stole på. For det første fordi de deltar i utvikling av politikk, og dermed selv er politiske operatører. Dernest er de generalister med utdannelse i ledelse og administrasjon, men som ikke har spesielt god greie på saker selv innenfor departementets sektor.
Nå blir denne kritikken fulgt opp av det danske Videnskabernes selskap. I rapporten Plads til forbedring: forskningsbaseret viden og politik 2024, skriver vitenskapsselskapets komite for myndighetsrådgivning om nettopp den tendensen som Grønnegaard Christensen har påpekt; at embetsverket er blitt politisert til en grad som går ut over deres faglighet.
Forskningens idealer
Komiteen skriver at de fleste ledende embetsmenn og politikere i dag har mastergrader i samfunnsfag uten noe faglig fundament, men med en sterk interesse for ledelse og det politiske spill:
”Samtidig cirkulerer både politikere og embedsmænd nok langt mere mellem de forskellige fag- og politikområder end tidligere. Den fagspecifikke viden iblandet politikere og embedsmænd er derfor mindre end tidligere.
Hvor der i gamle dage sad magtfulde fagministre og departementschefer i spidsen for deres fagministerier, er magten i høj grad flyttet til Finans- og (på det seneste) Statsministeriet.
Vi er altså ved at få en forskningsverden, der har meget rene forskningsidealer, og et politisk system, der interesserer sig for ’politisk politik’ og ikke så meget for konkrete faglige løsninger på problemerne."
Flere skandaler
I rapporten fra Videnskabernes selskab nevnes en rekke eksempler på hvordan embetsverkets politiserte faglighet har ført til skandaler som har rammet statsråder hardt.
I 2015 ble det opprettet et miljø- og matdepartement (Miljø- og fødevareministeriet) som ble sett på som et prosjekt med et bondefaglig perspektiv. Den ferske statsråden i departementet måtte allerede året etter opprettelsen trekke seg på grunn av at regjeringen hadde gitt feil opplysninger til Folketinget, opplysninger som embetsverket hadde produsert.
Det ble i dokumentene som Folketinget fikk påstått at den landbruksavtalen som regjeringen foreslo i 2015 ville få CO2 utslippene i landbruket til å falle, men dette viste det seg ikke å være dekning for. Landbruksavtalen var langt mer skadelig for miljøet enn det regjeringen hadde opplyst nasjonalforsamlingen om.
Dette var altså bare en av mange skandaler i dansk politikk, hvor den stadig mer politiserte og ufaglige rollen til embetsverket har stått sentralt. Er det slike skandaler som skal til for at vi får en grundig debatt om denne fagligheten også i Norge?
Eller er det at de mange utvalgsmedlemmer som jobber tilsynelatende forgjeves endelig begynner å vegre seg for å levere stadig nye utredninger som politikerne barer ignorerer?