Relativt få kommunikasjonsfolk i staten

Dette kommer fram i en rapport fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Bakgrunn for rapporten er regjeringens ordre til alle departementer og statsetater om å begrense bruken av kommunikasjonsrådgivere.

Statlige virksomheters kjøp av tjenester fra kommunikasjonsbransjen skal reduseres kraftig, og regjeringen har i den forbindelse bedt DFØ om å følge opp dette arbeidet i dialog med departementene. Og en del av dette arbeidet er rapporten som kartlegger hvordan den faktiske bruken av konsulenttjenester er.

Understreker lavt forbruk

Tradisjonelt har innkjøp av konsulenttjenester vært en måte å kompensere for manglende kapasitet i egen organisasjon. DFØs kartlegging viser at det brukes beskjedne summer på begge deler i staten. Rapportskriverne bruker selv ordet "lavt" for å beskrive bruken av innkjøpte kommunikasjonstjenester:

"Vår kartlegging viser at konsulentutgifter til kommunikasjonstjenester utgjør en lav andel av de totale konsulentutgiftene. For å få en mer helhetlig forståelse av konsulentbruk i statsforvaltningen, er det svært relevant å se på øvrig konsulentbruk, både alene og i sammenheng med kommunikasjon."

Denne formuleringen om at det er en lav andel, blir gjentatt flere ganger i rapporten.

Milliarder på andre konsulenter

DFØ mener altså at en helhetlig forståelse krever at bruken av kommunikasjonskonsulenter må ses i lys av størrelsen på konsulentbruken på andre felt. Og da er det slik at kjøp av kommunikasjonstjenester utgjør mellom 1 og 1,5 prosent av de samlede innkjøpene av konsulenttjenester. Av de 12.3 milliardene som ble brukt på konsulenter totalt i 2021, var det 182 millioner som ble brukt på kommunikasjonstjenester.

   Har du kommentar eller tips om denne saken? Skriv til oss redaksjonen@statogstyring.no

Det samme bildet finner DFØ når det gjelder departementenes og etatenes egne kommunikasjonsavdelinger. "Kommunikasjonsansatte utgjør omtrent 1 prosent av alle ansatte i statsforvaltningen, og utviklingen er relativt stabil fra 2016-2021."

En prosent tilsvarer 1907 arbeidsforhold som driver med kommunikasjon. Både antallet og andelen kommunikasjonsansatte har vært stabilt i de fire årene.

Konsulenter for spesielle behov

Det er først og fremst på å håndtere media, nettsider, brukerkommunikasjon og internkommunikasjon at kommunikasjonsavdelingene bruker tiden.

Konsulentbruken er til for å håndtere spesielle situasjoner:

"Alt i alt indikerer svarene at bruken av konsulenttjenester enten dreier seg om behov for spesialistkompetanse eller mangel på kapasitet. En virksomhet skrev: 'Det kan være på områder vi ikke har kompetanse, men hvor behovet er sporadisk og at vi derfor ikke kan binde oss til en fast ansettelse. Videre er det tidvis behov for spisskompetanse. Der det ikke er nok etterspørsel til at vi kan ansette, må vi kjøpe. Det kan for eksempel være på film, design eller animasjoner.' "

DFØs rapport peker på hvordan kommunikasjonsarbeidet er integrert med annet arbeid, både det faglige utredningsarbeidet og digitaliseringsarbeid. Rollene flyter over i hverandre, og det samme gjør oppgavene. Her mener DFØ at det er behov for langt mer kunnskap for å forstå arbeidsformer og forventninger i en «digital verden med stadig spissere algoritmer, nye plattformer og økt brukerretting."