Misforhold mellom ambisjon og virkelighet

I artikkelen "Raskt, men også riktig" skrevet av fire forskere fra Forsvarets Forskningsinstitutt dokumenteres det grunnleggende misforholdet i norsk forsvarsforvaltning; at en organisasjon som gjennom mange tiår har hatt store vanskeligheter med å gjennomføre prosjekter i tide, nå skal få enormt mange flere prosjekter å håndtere. 

Bekymringsfulle tall om tidsbruk

Forskernes analyser viser en investeringsprosess som er påfallende tidkrevende. I gjennomsnitt bruker forsvarssektoren 10,4 år fra beslutning til at materiell er operativt. Konsept- og planleggingsfasene alene tar nesten 5 år, før anskaffelsesprosessen i det hele tatt starter.

Dette representerer ikke bare ineffektivitet, men et systemisk problem som gjør at Forsvaret ofte ender opp med å kjøpe materiell basert på behovsvurderinger og teknologi som kan være utdaterte når leveransen endelig skjer. I en tid med rask teknologiutvikling og skiftende trusselbilder er dette særlig problematisk.

Strukturelle svakheter

Forskerne dokumenterer at forsinkelser er "en normalsituasjon" i forsvarssektoren. Deres årsaksanalyse avdekker en rekke strukturelle problemer:

• Mangel på gjennomføringsressurser
• Urealistiske planer og kostnadsestimater
• Svak kobling mellom ressursstyring og investeringsstyring
• Manglende insentiver for effektiv gjennomføring
• Tidkrevende byråkratiske prosesser ved faseoverganger

Et særlig problematisk funn er at sektoren systematisk undervurderer driftskostnader når investeringsbeslutninger tas. Som forskerne påpeker: "det nesten utelukkende er investeringskostnadene som vektlegges når sektoren beslutter hva som skal anskaffes." Dette er økonomisk kortsiktighet som kan få alvorlige konsekvenser for fremtidige forsvarsbudsjetter.

Illustrerende eksempel: Malangen Torpedobatteri

Artikkelen henviser til Malangen Torpedobatteri som et eksempel på problematiske investeringsbeslutninger. Anlegget kostet 250 millioner kroner og ble nedlagt etter bare én uke fordi teknologien viste seg å være foreldet. Dette illustrerer konsekvensene av langvarige planleggingsprosesser uten tilstrekkelig forståelse av teknologiutvikling.

Løsningsforslag som avslører problemets omfang

Forskernes anbefalinger er avslørende for hvor omfattende utfordringene er:

1. "Få inn flere ressurser" – Erkjennelse av at organisasjonen mangler kapasitet til å gjennomføre sine oppgaver
2. "Anskaff mer ferdigutviklet materiell" – Innrømmelse av at tilpasning og utvikling tar for lang tid
3. "Konkretiser forbedringstiltak" – Indikasjon på at tidligere forbedringsforsøk har manglet konkretisering

Den siste anbefalingen om å "forenkle prosessen, men ikke dropp viktige vurderinger" illustrerer dilemmaet: Hvordan bli raskere uten å ofre nødvendige kvalitetssikringsmekanismer?

Det grunnleggende problemet

Det som gjør situasjonen særlig utfordrende er timingen. Norge har vedtatt en betydelig opprusting gjennom langtidsplanen som krever at den samme sektoren som historisk har hatt problemer med forsinkelser og kostnadsoverskridelser, nå skal doble investeringsvolumet og gjennomføre dette raskere enn tidligere.

Forskerne beskriver dette diplomatisk som "en formidabel utfordring," men realiteten er at det kan være vanskelig å oppnå både økt volum og redusert tidsbruk uten grunnleggende systemendringer.

En sektor under press

Artikkelen kommer fra Forsvarets eget forskningsinstitutt og dokumenterer problemer som har vært kjent i årevis. Riksrevisjonen har tidligere kritisert lignende forhold, og FFI har publisert flere rapporter om temaet. Dette tyder på at utfordringene er vedvarende og ikke enkle å løse.

Særlig problematisk er det at sektoren mangler god oversikt over fremtidige driftskostnader. Som forskerne påpeker, er kostnadsestimatene som brukes i planlegging av fremtidige driftsbudsjetter "ofte basert på utdaterte forutsetninger." Dette skaper risiko for at de omfattende investeringene som nå skal gjennomføres, kan få uforutsette konsekvenser for fremtidige forsvarsbudsjetter.

Systemproblemer ikke løst

Når folkevalgte vedtar forsvarsinvesteringer basert på tidsplaner og kostnadsestimater som historisk har vist seg å være for optimistiske, påvirker dette den politiske styringen av forsvarssektoren. Forskernes funn tyder på at det er et betydelig gap mellom ambisjonene i langtidsplanen og sektorens historiske leveringsevne.

Artikkelen dokumenterer en sektor som står overfor sine største utfordringer på mange år. Behovet for raskere og mer omfattende investeringer kommer samtidig som forskningen viser at grunnleggende systemproblemer ikke er løst. Uten betydelige forbedringer i prosess og kapasitet risikerer forsvarssektoren å gjenta historiske problemer i enda større skala.

Forskernes anbefalinger peker i riktig retning, men implementeringen vil kreve vedvarende fokus og ressurser. Særlig viktig blir det å balansere kravet om økt hastighet med behovet for forsvarlige beslutningsprosesser, spesielt når det gjelder langsiktige driftskostnader.