Motstand og beundring

Forholdet mellom statsråder og embetsverk kan være preget av både motstand og beundring. Tidvis motstand mot politikernes ideer og hyppig beundring for embetsverkets kompetanse. Men hva skjer hvis motstanden blir for stor og beundringen blir til irritasjon?|Forholdet mellom statsråder og embetsverk kan være preget av både motstand og beundring. Tidvis motstand mot politikernes ideer og hyppig beundring for embetsverkets kompetanse. Men hva skjer hvis motstanden blir for stor og beundringen blir til irritasjon?

Disse temaene og mange andre sider av forholdet mellom politikere og byråkrater er toppsaken i neste nummer av Stat & Styring. Neste nummer kommer digitalt 31. mars. Meld deg på varsling om når det kommer. Grensen mellom politikk og embetsverk må voktes av medarbeiderne, skriver tidligere departementsråd Eva Hildrum i sin artikkel. Hildrum som fram til i fjor var departementsråd i Samferdselsdepartementet, peker på flere saker det siste året hvor grensene mellom politikere og byråkrater har blitt tråkket over, av politikerne. Konflikt om kommunikasjon Hun mener at disse grensene er truet på flere fronter, blant annet fordi statsråder forsøker å prege kommunikasjonen fra departementene med sin egen partipolitikk. Men det gjelder også i forbindelse med at fagfolk trekkes ut av sitt egentlige arbeid og inn i kommunikasjonsarbeidet, noe som går ut over utredning og politikkutvikling. Og det skjer ved at saksgangen i departementene blir mer åpen for politisk manipulasjon, fordi alle har adgang til alt materialet som sirkulerer i organisasjonen. Hildrum skriver at "Der hvor byråkraten trekker en grense mot å bli trukket inn i den partipolitiske sfæren kan en statsråd meget vel oppfatte dette som utidig forpurring av behovet for å markere seg i forhold til egne (og potensielle) velgere." Planløse statsråder En annen tidligere toppbyråkrat, Anne Kristin Hasle Lande sier: – Det som overrasker meg når jeg tenker bakover, er at forbausende mange nye statsråder kom til departementet uten en plan, et prosjekt eller noe de skulle bruke mesteparten av tiden på å gjennomføre, sier hun. Og det er det verste for et embetsverk, statsråder som ikke vet hva de vil. Tidligere finansminister Kristin Halvorsen sier dette om en situasjon der hun opplevde sterk motstand fra embetsverket: - Da kan du enten sitte på kontoret og tro at embetsverket motarbeider deg, eller du kan be dem om å komme med forslag til hvordan vi skal gjøre det. En annen tidligere statsråd, Kristin Clemet mener at embetsverket først og fremst setter pris på politikere som også er gode ledere. – Inntrykket mitt er at de som arbeider i departementene er mer opptatt av å få en dyktig statsråd – de har sett så mye rart – enn en fra et parti som de har stemt på. De er lykkelige om det kommer en som er en god leder, noenlunde rask i hodet og har erfaring med Stortinget. Hjemme alene Tidligere kunnskapsminister og miljøminister Bård Vegar Solhjell mener at  politikerne kan irritere seg mye over byråkratene, men er helt avhengig av dem. Og det forholdet er gjensidig: "Vi politikarar er nesten åleine heime, omgitt av hordar av fagfolk som kan langt meir enn oss og står for nesten all samla arbeidskapasitet. Embetsverket er klår over si føremon, men også over eit heilt sentralt faktum – det er politikarane som bestemmer til sist.» Han mener at forholdet mellom politikere og embetsverk kan fordeles langs to akser, samarbeidsaksen og involveringsaksen. Utifra disse dimensjonene kan det bli fire typer statsråder: surfer, diktator, gud og administrator. Han skriver ikke hva slags type han var, men han avslører at gude-statsråden har noen fordeler.  Den som leser siste nummer får vite hva disse er.