Må subsidiere også de som taper

Det mener et panel av eksperter som vi har snakket med. Bakgrunnen er regjeringens rapport Grønt industriløft 2.0 som ble lansert i september. Her trekkes det fram ni industrigrener som spesielle satsingsområder i det som kalles et veikart for grønn industri.

Noen av ekspertene vi har snakket med, mener at veikartet er et godt skritt på veien mot lavutslippssamfunnet. Men NHH-professor Lars Sørgard er kritisk til regjeringens storstilte planer om et grønt industriløft som et virkemiddel for å få vekst og arbeidsplasser i Norge.

– Vi har mangel på arbeidskraft og kraft de neste årene, sier han. Når det samtidig er et premiss at Norge har konkurransedyktige priser på kraft, synes han det blir ekstra problematisk, sier Sørgard som også var leder for Energikommisjonen.

– Vi har en formening om at vi har så billig kraft i Norge, men nå butter det imot på alle kanter for utbygging av ny kraft. Uten ny kraft vil vi ikke kunne ha de konkurransedyktige prisene. Og den kraften som er mest aktuell, i hvert fall på lang sikt, er dyr havvind, påpeker han.

Nødt til å subsidiere

Professor Arild Aspelund ved NTNU forsker på hvordan bedrifter benytter mulighetene som finnes innen bærekraft. 

I Veikart 2.0 presiserer regjeringen at Norge ikke er tjent med et subsidiekappløp.

– Det forstår jeg, sier Aspelund. - En sånn konkurranse ville vi tape. Men historien har vist oss at vi kan være nødt til å investere i subsidier for å få fram konkurransedyktig industri. Det har vært gjort med havbruk, maritim sektor og petroleumssektoren. Staten har båret en del av investeringene for å bygge nye industri, kommenterer Aspelund.

Han legger til at dette vil innebære at staten kommer til å subsidiere en del aktører som ikke vinner markedet til slutt.

– Vi vet ikke hvem som kommer til å vinne racet, det kan vi ikke regne oss fram til. Derfor må vi subsidiere bredt i teknologiske løsninger, og blant dem sitter det noen vinnere, sier han.

Nesten ingen havvind

Også Aspelund trekker fram havvind som et eksempel på behovet for at staten engasjerer seg.

– Vi har gått rundt og sagt at havvind er vår greie fordi vi har maritim kompetanse og kan fornybar energi. Likevel har vi nesten ingen havvind fordi staten ikke har vært villig til å bære risikoen med de første havvindparkene. En Sintef-undersøkelse viste at de landene som historisk har hatt gode subsidier til havvind – det er der jobbene og verdiene skapes i dag, sier han.

Ola Borten Moe - fenomenet.

Han tror at havvindnæringen i Norge hadde sett helt annerledes ut om det ikke var for det han kaller «Ola Borten Moe-fenomenet». Olje- og energiministrene Åslaug Haga og Terje Riis Johansen fra Senterpartiet var veldig positive til havvind. Industrien på Vestlandet responderte med å starte oppbyggingen av industrien. Da Ola Borten Moe fra samme parti overtok statsrådposten, la han havvindsatsingen død.

– Industrien på Vestlandet tapte mange hundre millioner den dagen. Det går knapt an å regne på kostnaden med at politikere skifter kurs på den måten, sier han.

Arild Aspelund mener at den opplevde risikoen med å investere i industrien har blitt mye større etter Ola Borten Moe-historien.

– Derfor er det viktig at regjeringen holder seg til veikartene, og viser at de betyr noe, sier han