Plass til mer tillit

Det foregår mange eksperimenter med tillitsbasert styring i nordiske land. Nyere forskning viser at styring basert på tillit krever en god del kontroll. Spørsmålet blir hvor mye som er nok?|Det foregår mange eksperimenter med tillitsbasert styring i nordiske land. Nyere forskning viser at styring basert på tillit krever en god del kontroll. Spørsmålet blir hvor mye som er nok?

I siste nummer av Stat & Styring fokuserer vi på tillitsbasert styring og tillitsreform. Det er tydelig misnøye med det eksisterende mål- og resultatstyringsregimet, både her og i andre land. Dette er en misnøye som bare delvis blir rettferdiggjort i den ferskeste forskningen på området. Den avslører at det ikke er et spørsmål om enten målstyring eller tillit, men om hvor store dose med kontroll og tillit som skal brukes i styringen. I artikkelen Et spørsmål om doser går vi blant annet igjennom en stor dansk meta-undersøkelse som viser at mål- og resultatstyring har utilsiktede konsekvenser, men at det er altfor tidlig å avskrive den som en dominerende styringsmodell. I Norge har vi enormt med tillit, skriver fagsjef i tankesmien Agenda, Sigrid Aasland. Denne tilliten strekker seg både til hverandre og til fremmede. Men hvis vi ikke også bruker den i offentlig forvaltning, kan den forvitre. Da får vi også mindre velferd. Hun mener at denne tilliten vil være sentral i arbeidet med å få mer ut av midlene som brukes på offentlige tjenester i framtiden, midler som hun mener kommer til å bli begrenset i forhold til det vi ser i dag. Artikkelen Tillitsreform i Skandinavia gjør opp status for de eksperimentene med tillitsreform som forsøkes i Skandinavia. Danskene har prøvd det, Norge og Sverige vil gjerne prøve. Danskenes erfaringer med tillitsbasert ledelse er blandede, men de er kanskje tilstrekkelig positive til at dette blir en av de store reformbølgene i Skandinavia i årene framover. Sigrid Tollefsen, Kunnskapsdepartementet, og Dag Stokland, Agenda Kaupang skriver at nesten ingen liker mål- og resultatstyring, men alle bruker det. De registrerer i sin artikkel at regjeringen muligens har klart å redusere antall detaljerte mål i den statlige styringen, men at det er for tidlig å si om reduksjonen blir varig. Utifra erfaringer med et prosjekt i Kunnskapsdepartementet mener de å ha kommet fram til flere sentrale retningslinjer. Blant annet dette: bruken av MRS må bygge på styring ut fra vesentlighet og endringsbehov, med fokus på virkninger, ikke på aktiviteter og detaljer. Aslak Bonde viser i sin artikkel Politikken ligger i detaljene  hvordan politikernes detaljstyring ofte skyldes at sterke pressgrupper heller vil bli detaljstyrt enn å ta ansvaret for upopulære prioriteringer. Vi har også omtale av departementsråden som ber om å bli sett i kortene av noen. - Det er ganske ensomt å være departement,sier Petter Skarheim i Kunnskapsdepartementet. Og vi skriver om statens mektigste byråkrat, den nye departementsråden ved Statsministerens kontor som i sin tid snakket om statskupp med Jonas Gahr Støre.