Ingvild Wold Strømsheim

Ingvild Wold Strømsheim var sekretariatsleder for Lavlønnsutvalget. Nå er hun tilbake i jobben som avdelingdirektør i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Foto: Berit Crosby

Preget av Finansdepartementet

Ingvild Wold Strømsheim hadde noen formative år i Finansdepartementet. Det har trolig preget jobben hun nå gjør i Arbeids- og inkluderingsdepartementet – og trolig også NOU-en som hun nylig var med å skrive.

Laila Borge – 18.09.2024 – sist oppdatert 20.09.2024

– Jeg er oppvokst i Økonomiavdelingen i Finansdepartementet, sier Ingvild Wold Strømsheim om seg selv.

Strømsheim, som er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo, jobbet 15 år i Finansdepartementet. Hun har også forsket på pensjonssystemet i Statistisk sentralbyrå, vært taleskriver i Norges Bank og vært innom Kommunal- og regionaldepartementet og EU-kommisjonen. I 2019 begynte hun å jobbe i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, der hun nå leder seksjon for sykepenger og inkluderende arbeidsliv.

Papirets betydning

Oppveksten i Finansdepartementet har blant annet gjort at Strømsheim er opptatt av å skrive godt.

– Det var på den tiden ledelsen stort sett ga kommentarer på papir. Da må du som saksbehandler forholde deg veldig aktivt til tilbakemeldingene. Det legger mer automatisk til rette for en grundig dialog om hvordan du skriver gode analyser, mener hun.

– I en digital hverdag må vi gjøre dette mer aktivt. Jeg forsøker også nå å forklare innspill og merknader ordentlig og ha en god dialog med medarbeiderne om dem. Men det hender jo det glipper, ikke minst av tidshensyn.

Ledet Lavlønnsutvalgets sekretariat

Strømsheim tror at bakgrunnen hennes også har preget NOU-en som Lavlønnsutvalget presenterte før sommeren. Strømsheim ledet utvalgets sekretariat.

– Jeg syntes det var veldig naturlig å begynne rapporten med noen overordnede makroøkonomiske utviklingstrekk og dra inn noen internasjonale sammenligninger. Det er nok mitt tydeligste preg på rapporten. I tillegg er den forhåpentligvis preget av at jeg er glad i å skrive og opptatt av å skrive mest mulig leservennlig og ikke for langt, sier hun.

Også rapportens forside signaliserer at en samfunnsøkonom har bidratt. Med en enkel graf viser den hvordan nordmenns lønn fordeler seg.

– Det er kanskje bare samfunnsøkonomer som hadde funnet på å bruke en graf på forsiden, sier Strømsheim, og legger til at utvalget var veldig fornøyde med forsiden.

Faglig interessante diskusjoner

Strømsheim syntes jobben som sekretariatsleder ga en fin avveksling fra det daglige arbeidet.

– Jeg jobber med flotte folk i seksjonen min og trives godt med å lede, men jeg savnet å gå i dybden og skrive mer selv. Derfor takket jeg ganske lett ja da jeg fikk spørsmål om jeg var interessert i en periode som sekretariatsleder. Jeg synes det er fint å få veksle mellom ulike områder og prosesser i et departement. Jeg hadde en veldig sporty leder som ga rom for det, og medarbeidere som tok på seg ekstra arbeid i perioden, sier hun.

Sekretariatet hadde medarbeidere fra ulike avdelinger i Arbeids- og inkluderingsdepartementet samt fra Statistisk sentralbyrå. Strømsheim tror alle likte å være del av sekretariatet, der de hadde mange faglig interessante diskusjoner. Samtidig var nok det 15 måneder lange arbeidet i overkant travelt for flere av medlemmene, ikke minst de som bare hadde dette som deltidsarbeid ved siden av annet arbeid. Som sekretariatsleder var hun opptatt av å hjelpe dem å planlegge tiden sin.

– Som sekretariatsleder hadde jeg ikke personalansvar og ikke de vanlige systemene for oppfølging av medarbeidere. Til gjengjeld jobbet vi tettere sammen og snakket mye sammen, sier hun.

Deltok i avdelingsmøter

Sekretariatet hadde arbeidssted i en avdeling i departementet. Dette syntes Strømsheim var en fordel.

– Vi kunne delta i faglige diskusjoner i avdelingen og var med på vanlige avdelingsmøter. Vi

kunne også få tips fra andre i avdelingen om hvordan vi kunne angripe arbeidet med NOU-en, sier hun.

Hun er klar over at departementene har ulike måter å organisere NOU-arbeidet på, men synes denne modellen er god.

– Det var veldig nyttig å kunne trekke på kompetanse fra avdelingen. Det krever selvfølgelig at vi er tydelige på rolleforståelse, men det var ikke vanskelig. Dette er noe vi kan godt som embetsverk. Vi understreket tydelig i starten av arbeidet at vi jobbet for utvalget, sier hun.

Hun ser på det som en god bonus å bli kjent med en annen avdeling enn den hun selv jobber i, og med medarbeidere på tvers av flere avdelinger. Nå som hun er tilbake i den vanlige jobben håper hun også at det vil være enda et hakk lettere å henvende seg til folk i de andre avdelingene.

– Jeg synes generelt at det er lurt å prate mer med folk, men hvis du må gå og lete etter folk du ikke kjenner, kan det føles lettere å sende en e-post, sier hun.

Virkelighetsbeskrivelse

Lavlønnsutvalget var et partssammensatt utvalg der alle deler av arbeidslivet var representert, i tillegg til fem økonomiske eksperter.

– Vi brukte absolutt mest tid på å prøve å lage gode analyser og legge til rette for gode diskusjoner i utvalget. Det var viktig å skjønne hva som var det viktigste for de ulike medlemmene, og prøve å lage forslag som de kunne bli enige om. Det var en spennende prosess, sier Strømsheim.

Arbeidet resulterte i en nesten 200 sider lang utredning fri for dissenser.

– Noe uenighet var det på enkelte områder, men det gikk ganske greit å finne frem til en felles forståelse, sier Strømsheim.

Som sekretariatsleder så hun på det som viktig å være lydhør, uten å bli en stenograf.

– Vi skal kvalitetssikre utvalgets arbeid, gi innspillene en faglig forankring og sette dem i riktig faglig ramme. Forholdet til utvalget er mye likt forholdet til politisk ledelse i vanlig departementsarbeid. Utvalget bestemmer, mens vår oppgave er å sørge for at de vet hva de gjør, sier hun.

I tråd med mandatet er denne NOU-en først og fremst en virkelighetsbeskrivelse uten store endringsforslag. Strømsheim tror likevel at den kan få betydning.

– Andre NOU-er kan vekke mer oppsikt. Men hvis denne NOU-en bidrar til at alle har en noenlunde felles virkelighetsbeskrivelse av et viktig tema, kan det bidra til gode diskusjoner som starter på riktig sted, sier hun.