Rask omstilling er nødvendig
Hendelser som forsynings- og energikrise, pandemi og krig krever en offentlig sektor som kan omstille seg raskt, og levere reguleringer og tjenester som har en god demokratisk og rettslig forankring
Tidligere departementsråd Tor Saglie skriver om behovet for en nyorientering i forvaltningspolitikken i en artikkel i siste nummer av Stat & Styring. Han har flere forslag til hvordan en slik endring kan skje, noe han beskriver i artikkelen Forvaltningen må kunne omstille seg raskt.
I dette utdraget trekket vi fram noen av hovedpunktene fra artikkelen:
I ulike internasjonale målinger rangeres vårt styresett og vår forvaltning høyt. Vi har utviklet en offentlig sektor som jevnt over leverer godt, til glede for landets innbyggere. Sektoren har vært i kraftig utvikling og vekst de siste tiårene. I 2020 utgjorde de samlede utgiftene i offentlig forvaltning vel 64 prosent av BNP for Fastlands-Norge. Konsumet i offentlig forvaltning utgjør om lag 30 prosent målt på samme måte. I alle velutviklede økonomier har offentlig sektor økt sin andel av totaløkonomien.
Oppdatering må til
Offentlige reguleringer har samtidig økt i omfang, ofte i retning av å sikre funksjonelle rammebetingelser for velfungerende markeder. Høy kvalitet på offentlig infrastruktur og offentlige tjenester er etterspurt av velgerne. Samtidig krever nye samfunnsutfordringer som klima nye løsninger og virksomme offentlige tiltak. Hendelser som forsynings- og energikrise, pandemi og krig krever en offentlig sektor som kan omstille seg raskt, og levere reguleringer og tjenester som har en god demokratisk og rettslig forankring. Styrings- og forvaltningspolitikken må oppdateres
Det politiske søkelyset på offentlig sektors størrelse som et problem i seg selv har avtatt. Det liberalkonservative tidsskriftet The Economist uttrykker det slik: «The most important debates to come will be about the state´s nature, not its size.
Fire departementers spesielle ansvar
Styrings- og forvaltningspolitikken gir en ramme for en slik debatt, men politikken må vitaliseres og oppdateres i forhold til et nytt utfordringsbilde. Det er blant annet tvingende nødvendig å adressere helheten i offentlig sektor. Offentlig sektor kjennetegnes av en økende kompleksitet som utfordrer vårt tradisjonelle styresett.
Styrings- og forvaltningspolitikken må adressere dette. Dette krever et målrettet samarbeid mellom de fire departementene som i dag forvalter ulike deler av den overordnete styrings- og forvaltningspolitikken: Finansdepartementet, Kommunaldepartementet, Justisdepartementet og Næringsdepartementet
Forvaltningspolitikken som politikkområde har i Norge tradisjonelt vært avgrenset til politikk for utvikling av statlig forvaltning. Det tette samhandlingsforholdet mellom statlig og kommunalt nivå gjør dette lite hensiktsmessig. Samtidig står styringsrelasjonene mer sentralt i et stadig mer mangfoldig og komplekst organisatorisk og konstitusjonelt landskap. Dette gjelder for eksempel plassering av ansvar og myndighet knyttet blant annet til politiske organers rolle overfor ulike selskapskonstruksjoner og EU-byråer. For å favne slike spørsmål kan det være nyttig å beskrive styrings- og forvaltningspolitikken som et hele.
Avgrensinger og innhold
Oppsummert kan følgende avgrensning av styrings- og forvaltningspolitikken være et utgangspunkt:
Virkeområde: Styrings- og forvaltningspolitikkens primære virkeområde er offentlig sektors virksomhet. Offentlig sektor avgrenses til det settet av virksomheter som er kontrollert av offentlige myndigheter, dvs. inkluderte offentlige foretak. Styrings- og forvaltningspolitikken har likevel ofte konsekvenser utover offentlig sektor selv, og dette kan også utgjøre selve begrunnelsen for et styrings- og forvaltningspolitisk tiltak.
Innhold: Et sett av verdier og virkemidler som skal sikre godt styresett, basert på demokratiske institusjoner, rettsstatlige prinsipper samt effektiv ressursbruk. Dette innebærer utvikling og forvaltning av et sett med juridiske, økonomiske, organisatoriske og pedagogiske virkemidler. Det er en særlig oppgave å beskrive og fastsette:
Grunnleggende verdier og spilleregler for å utøve offentlig myndighet
Mål og tiltak for å tilpasse omfang og kvalitet i offentlig tjenesteyting og offentlige reguleringer Prioriteringer i videreutviklingen av det forvaltningsmessige apparatet.
Fire nivåer
Som politikkområde kan styrings- og forvaltningspolitikken rent analytisk struktureres i fire nivåer:
Et verdinivå, jf. de nevnte grunnleggende verdiene knyttet til et godt styresett
Et konstituerende nivå, som handler om de organisatoriske, rettslige og styringsmessige rammene for ivaretakelse av verdiene
Et strategisk nivå, med et tidsperspektiv på tre–fem år, som gir retning og prioritering i utvikling av styring og organisering. Prioriteringseffektivitet står sentralt på dette nivået, der perspektivet er den samlede offentlige sektor, samtidig som føringer på enkeltsektorer kan være aktuelt.
Et operativt nivå, som setter søkelys på konkret og avgrenset utvikling av offentlig forvaltnings kapasitet og kapabilitet (kvalitet og evne). Spørsmål knyttet til kostnadseffektivitet og formålseffektivitet, vil stå sentralt.
Et arbeid med en oppdatert og helhetlig styrings- og forvaltningspolitikk bør skape en felles erkjennelse gjennom å dele kunnskap og gyldig evidens om vårt styresett. Normer som sannhet, saklighet og redelighet bør danne en basis, samtidig som politisk arbeid også krever tydeliggjøring av posisjoner i kampen om velgernes gunst – ikke minst for å stimulere til en bred offentlig debatt, men også for å unngå kostbare feilgrep i utviklingen av offentlige tjenester og reguleringer.
