Regjeringen med ny arbeidsform

Med dette tar regjeringen i bruk et begrep som er inspirert av EUs relativt nye satsing på missions, noe også den kjente og omstridte økonomen Mariana Mazzucato her gjort kjent i flere av sine arbeider og har spilt inn til EU-kommisjonen i en utredning.

Begrepet samfunnsoppdrag som regjeringen nå tar i bruk, bygger på en ganske lang tradisjon av forskning og ikke minst praktiske prosjekter. Noen slike praktiske og vellykkede prosjekter er det amerikanske Apollo-programmet (månelandingen), men inkluderer dette også eksempler fra Norge, som elbil-satsingen og grønn maritim transport. Men det finnes også eksempler flere mislykkede samfunnsoppdrag, f.eks. den amerikanske krigen mot kreft.

- Ny måte å arbeide på

I forbindelse med presentasjonen av det nye samfunnsoppdraget for å bekjempe ungt utenforskap, har kunnskapsminister Sigrun Aasland beskrevet det nye verktøyet slik:

– Målrettede samfunnsoppdrag er en ny måte å arbeide i Norge. Vi kombinerer ambisiøse politiske mål, med bredt engasjement og lokal innsats. Gjennom samfunnsoppdraget om inkludering av barn og unge ønsker vi å invitere kommuner, fylkeskommuner, frivillighet, arbeidslivets parter, forskningsmiljøer og andre relevante aktører til en stor felles innsats for inkludering.

Aasland sa dette i forbindelse med lanseringen av samfunnsoppdraget mot utenforskap blant barn og unge i forrige uke.

- Gjennom dette arbeidet vil vi også prøve ut flere inkluderingstiltak på en systematisk og kunnskapsbasert måte, og legge til rette for å løfte de tiltakene som virker, sa Aasland.

Bred mobilisering

Regjeringen vil i forbindelse med dette samfunnsoppdraget etablere en organisering som skal understøtte den brede mobiliseringen i offentlig, frivillig og privat sektor, og bidra til at målene for arbeidet blir nådd.

Samfunnsoppdraget om inkludering av barn og unge handler ifølge Aasland om å mobilisere hele samfunnet, inkludert offentlige tjenester, frivillige organisasjoner, næringslivet og forskingsinstitusjoner for å løse en sammensatt samfunnsutfordring. Det innebærer også et samarbeid mellom flere departementer som representerer sektorer for barn, kommunalsektor, helse, arbeidsliv og utdanning.

Målgruppen for arbeidet er barn og unge mellom 0–29 år som av ulike årsaker står i fare for å falle utenfor, og barn og unge som allerede står utenfor.

Samfunnsoppdragenes mor

Visjonen for arbeidet er «Ingen barn og unge utenfor!». Det overordnede målet er at «Utenforskap blant barn og unge reduseres betydelig innen 2035». Utgangspunktet for regjeringens nye planer er en rapport fra en såkalt operativ gruppe bestående av en rekke direktorater og ledet av Forskningsrådet som selv beskriver inspirasjonen for samfunnsoppdrag-metoden slik:

«Målrettede samfunnsoppdrag, eller "missions" skal være store, dristige og målbare satsninger som er rettet mot å løse store og komplekse samfunnsutfordringer som utenforskap eller klima.»

Direktoratene og Forskningsrådet skriver at samfunnsoppdrags-metoden er godt kjent i EU, og understreker at det innebærer en ny arbeidsmåte, ikke bare et nytt begrep på gamle metoder. De henviser til at Mariana Mazzucato, som de kaller samfunnsoppdragenes mor har poengtert at det innebærer nye måter å jobbe på. Hun beskriver eventuell mangel på nyskaping som en fiasko: “The biggest sign of failure is if we're not changing what we're doing, we're just calling what we were doing before "missions". [1]

Denne operative gruppen skriver i sin rapport også at «Virkemidlene må utvikles og tilpasses utfordringen samfunnsoppdraget skal løse. Det kan være behov for ulike aktiviteter, tiltak og prosesser langt utover forskning og innovasjon eksempelvis knyttet til å utvikle reguleringer, endre lover og utvikle nye rammebetingelser og arbeidsmåter som vil ha virkning på samfunnet.»

Det haster

Den operative gruppen viser også til Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning som beskriver samfunnsoppdrag på denne måten:

«Målrettede samfunnsoppdrag er banebrytende satsninger der målet er å finne løsninger på de definerte teknologiske og/eller samfunnsmessige problemer innenfor en angitt tidsfrist. Det er relevant å sette i gang et samfunnsoppdrag når utfordringen er kjent, men løsningen er ukjent. Arbeidsformen gir en mulighet til å involvere blant annet bedrifter, offentlige tjenesteytere og regulatoriske myndigheter i samarbeid med forskere.»

Dette nyeste oppdraget for ungt utenforskap er ett av to slike samfunnsoppdrag denne regjeringen nå har satt i gang. Det første var samfunnsoppdraget med å utvikle mer klimavennlig for til husdyr.

I en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) skriver forfatterne at samfunnsoppdrag reflekterer en anerkjennelse av at «det haster med å utvikle løsninger for å møte de største og viktigste samfunns utfordringene, og at dette krever en ny måte å organisere politikk og virkemidler på. Det er en oppfatning om at målrettede samfunnsoppdrag kan bidra til å levere slike løsninger. [2]

Ingen klar løsning

NIFU-forskerne mener likevel at dette er en svært krevende oppgave: «Vellykket innføring av målrettede samfunnsoppdrag er derimot svært krevende med tanke på de forutsetningene som må ligge til grunn.»

De mener at viktige kjennetegn ved utfordringer som kan håndteres ved samfunnsoppdrag-modellen er at «det gjerne ikke finnes noen klar enighet om omfanget av problemet, det finnes ikke én klar løsning på problemet, og det finnes ulike oppfatninger om hvor bra eller dårlige forskjellige løsninger er. (…) For eksempel kan noen løsninger være gjenstand for så stor konflikt at de ikke lar seg gjennomføre. Andre løsninger kan kreve store endringer i holdninger og atferd uten at det finnes tilstrekkelig med insentiver til å skape slike endringer.»

[1] Barn og unge først – vårt felles ansvar. Forskningsrådet 2024

[2] Håkon Endresen Normann m.fl.: Målrettede samfunnsoppdrag i Norge. NIFU Rapport 7: 2022