Riksrevisjonen forbedringskonferanse 2023

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og tre av hans kolleger går ut mot akademikere som utredet revisjonens rolle. Foto: Riksrevisjonen.

Riksrevisorer ut mot akademikere

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og tre av hans kolleger i Riksrevisjonens kollegium går til motangrep mot to akademikere som vil redusere hans rolle og innflytelse i Riksrevisjonens framtidige organisering og mandat.

23.10.2024 – sist oppdatert 24.10.2024

Disse kollegiemedlemmene, som i tillegg til Schjøtt-Pedersen er Tom-Christer Nilsen, Helga Pedersen og Anne Tingelstad Wøien utgjør det store flertall av riksrevisorene, unntatt Arve Lønnum.

Vil skille lederroller

Det er en artikkel i Stat & Styrings siste nummer skrevet av akademikerne Signy Irene Vabo som ledet Riksrevisjonsutvalget og Jon Christian Fløysvik Nordrum som var medlem av utvalget, de fire riksrevisorene reagerer på. I artikkelen skriver de to akademikerne at rollen som leder av Riksrevisjonens kollegium og som leder av Riksrevisjonens organisasjon bør skilles.

I dag har Schjøtt-Pedersen begge disse rollene, men Vabo og Fløysvik Nordrum mener at personer i hans posisjon bare bør ha rollen som leder a kollegiet, og at det bør opprettes en direktør-funksjon for Riksrevisjonens organisasjon. 

Om denne artikkelen skriver de fire riksrevisorene i et nytt debattinnlegg på vår webside:

"I en artikkel i Stat og Styring 9. oktober 2024, med overskriften «Hindrer virkelig Grunnloven viktige endringer i Riksrevisjonens ledelse?», kommenterer to av Riksrevisjonsutvalgets medlemmer høringsuttalelsen fra Riksrevisjonens kollegium.

For det første skriver forfatterne avslutningsvis at riksrevisorene (flertallet) fremmer «vage og grunnløse påstander» om at utvalgets forslag til organisering av Riksrevisjonens ledelse «er i strid med Grunnloven». For det andre argumenterer forfatterne for at utvalgets forslag til endringer er nødvendige for å sikre profesjonalitet i og legitimitet rundt styringen og ledelsen av Riksrevisjonens virksomhet også i framtiden. Kommentaren bygger på noen grunnleggende misforståelser som det er nødvendig å imøtegå. "

De fire riksrevisorene er ikke uenige i at rollen som kollegiets leder og leder av organisasjonen skal skilles. Uenigheten går mer på hvordan dette skillet skal gjennomføres og hvilke juridiske premisser som skal legges til grunn. 

Ikke påstått Grunnlovs-strid

De fire riksrevisorene mener at Vabo og Fløysvik Nordrum har misforstått riksrevisorenes meninger om Grunnloven:

"Riksrevisjonens kollegium har ikke i sin høringsuttalelse uttrykt at utvalgets forslag er i strid med Grunnloven (§ 75 bokstav k om at «[d]et tilkommer Stortinget … å utnevne fem revisorer som årlig skal gjennomse statens regnskaper»). Høringsuttalelsen kan ikke med rimelighet leses slik. At kollegiets flertall peker på at «[k]onsekvensen av utvalgets forslag og føringer» er at «den grunnlovsbestemte ordningen med fem riksrevisorer med et særlig og personlig ansvar for revisjonen, svekkes i praksis», innebærer ikke noen påstand om at utvalgets forslag er grunnlovsstridig. Heller ikke andre deler av høringsuttalelsen inneholder noen slik påstand."

Bryter med hundre års tradisjon

De fire riksrevisorene siterer i sin debattartikkel lange utdrag fra sin egen høringsuttalelse som de har sendt til Stortinget i forbindelse med dets behandling av rapporten fra Riksrevisjonsnutvalget. I denne høringsuttalelsen skriver kollegiets flertall om utvalgets påstand om at det bryter med grunnlovens forutsetning om likestilling mellom medlemmene i kollegiet, at en av medlemmene også fungerer som leder av Riksrevisjonens organisasjon, altså den rollen som Schjøtt-Pedersen har i dag:

"Utvalget går langt i retning av å mene at involvering i det løpende revisjonsarbeidet fra kollegiets leder ikke er forenlig med prinsippet om likestilling mellom riksrevisorene. Dette rimer dårlig med at vi her snakker om en praksis som har vokst frem gjennom en hundre års konstitusjonell og parlamentarisk tradisjon, samtidig som det også er praksis i en rekke andre respekterte riksrevisjoner. "

Respekt for kollegiet

Utvalget som utredet Riksrevisjonens rolle mente at kombinasjonen av leder av kollegiet og leder av organisasjonen har "skapt uroligheter i organisasjonen" Riksrevisorene mener derimot at det er hensiktsmessig med dagens organisering:

"Det taler for at det kan være en hensiktsmessig ordning at kollegiets leder på vegne av kollegiet også i framtiden skal kunne følge en løpende revisjon som en representant eller «saksordfører» på vegne av kollegiet, men slik at det må være respekt for kollegiets samlede interesser. Alle spørsmål av viktighet eller prinsipiell betydning, samt alle vedtak knyttet til revisjonene, vil uansett måtte gjøres av kollegiet. «

Gransking avdekker uro

Urolighetene i Riksrevisjonens organisasjon som Vabo og Fløysvik Nordrum viser til har blitt dokumentert de siste ukene gjennom omtaler i Dagens Næringsliv av en intern granskingsrapport hvor noen av konklusjonene ifølge DN er:

    • Riksrevisjonen får hard kritikk i en ny rapport for ineffektiv ledelse, uro i organisasjonen og sårbarhet for politisk press.
    • Rapporten peker på svakheter som isolert toppledelse, svak ansvarliggjøring og ujevn arbeidsbelastning som utfordringer for Riksrevisjonens integritet.

Ifølge DN 16. oktober vedgår Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen at rapporten "avdekker utfordringer som må tas tak i, men avviser generell uro."

Artikkelen er oppdatert 24.10 for å reflektere bedre hva uenighetene omkring skillet i roller går ut på.