Samarbeidet gjorde dem sterke

Av Silje Pileberg

– Jeg har satt pris på Didriks evne til å stoppe opp og stille gode spørsmål, både i sekretariatet og til utvalget. Dette bidro til refleksjon og til at ideer ble utviklet videre, sier Marit Lie.

Hun og Didrik Frimann Vestrheim er begge spesialrådgivere i Helse- og omsorgsdepartementet, men bakgrunnen deres er forskjellig. Mens Lie har lang departementserfaring, blant annet fra arbeid med stortingsmeldinger og offentlige utvalg, er Vestrheim lege med forskningserfaring fra Folkehelseinstituttet.

Sammen med Lars Fjell Hansson i Finansdepartementet, som har en doktorgrad om etiske problemstillinger i forebyggende arbeid samt mye erfaring fra forvaltning og offentlige utvalg, utgjorde de sekretariatet for NOU-en «Folkehelse – verdier, kunnskap og prioritering» som ble lagt fram i september 2025.

– Det var en god sammensetning. Vi utfylte hverandre, sier Lie. 

En god møteplan kan sikre framdrift

I løpet av utvalgsarbeidet lærte de også mye av hverandre. Vestrheim trekker fram Lies erfaring med å planlegge utvalgsarbeid og drive prosesser framover.

– Det var nyttig å kunne lene seg på Marit, sier han.

Noe som var viktig, var at de på første utvalgsmøte la en møteplan for hele utvalgsperioden. Her avklarte de tidspunkt og hva møtene skulle inneholde.

– En slik møteplan er kanskje det viktigste styringsverktøyet du har, sier Lie.

Vestrheim utdyper:

– Da sikret vi en framdrift, både for vår egen og utvalgsmedlemmenes del.

– Spør kolleger om råd!

Sekretariatet hentet også tips fra veilederen om utvalgsarbeid i staten.

– Det sier jeg til alle: Bruk den, sier Vestrheim.

Et godt råd er dessuten å snakke med kolleger som har gjort det samme før, ifølge Marit Lie.

– Departementet kan også bidra med hjelp til mer merkantile oppgaver som honorar, bestilling av flybilletter og til planlegging av innspillsmøter, sier hun.

Selv fikk de nyttig hjelp til dette fra Folkehelseavdelingen i departementet.

Anbefalte å samordne kommunale tilskuddsordninger

Utvalget skulle gi overordnede anbefalinger om hvordan arbeidet med prioriteringen av folkehelsetiltak kan forbedres. NOU-en ble sendt på høring i september 2025.

De presenterte fire hovedanbefalinger, blant annet mer operativ støtte til kommunene. At støtten er operativ, innebærer en kunnskaps- og beslutningsstøtte som skjer i dialog med kommunene.

I tillegg anbefalte utvalget å samordne eksisterende tilskuddsordninger for kommunene i større programmer, for eksempel å samle tilskuddordninger for barn og unge i et bredt program for bedre oppvekstvilkår.

Slike programmer vil, ifølge utvalget, gi kommunene større mulighet for å prioritere folkehelsetiltak ut fra lokale behov.

– Kommunene har en viktig rolle i folkehelsearbeid. At de får god nok støtte i arbeidet sitt, er viktig, sier Vestrheim.

– Stol på at prosessen hjelper deg

De beskriver utvalgets problemstillinger som både krevende og interessante.

– Akkurat det endret seg ikke underveis, men tilnærmingen til problemstillingene og mulige løsninger utviklet seg naturlig nok, både for sekretariatet og utvalget, sier Lie.

De to forteller at de hadde gode diskusjoner på utvalgsmøtene, og at det var høyt under taket. Utvalget endte med en omforent anbefaling.

– Hvis du har en god plan for prosessen og innholdet i utvalgsmøtene, kan du også stole på at prosessen hjelper deg. Utvalgsmøtene har gitt oss en bedre forståelse av mandatet, i tillegg til at løsningsforslagene har fått modne. I starten tolket vi alle mandatet ut ifra egne erfaringer, sier Vestrheim.

Bildetekst:

Har du en god plan for prosessen og innholdet i utvalgsmøtene, kan du stole på at prosessen hjelper deg – både med å forstå mandatet og med å komme fram til gode løsningsforslag, ifølge Didrik Frimann Vestrheim og Marit Lie.