Savnet resultater fra tillitsbasert ledelse
Et forsøk med tillitsbasert ledelse og styring i en stor statlig etat, endte med at metodene fra det mye kritiserte NPM -regimet i offentlig styring ble omfavnet igjen. Savnet etter målbare resultater ble for stort.
Den svenske Arbetsformedlingen, som tilsvarer arbeidsformidlings-delen i NAV er en stor organisasjon med 10000 ansatte. Den svenske forskeren Elin Funck på Universitetet i Lund, har sett på hvordan forsøkene på å reformere etaten har fungert. Studien tar utgangspunkt i den omfattende kritikken av NPM-metoder som fantes i Sverige i årene før 2014, da reformen ble igangsatt. Det var store avsløringer i svenske medier av hvordan NPM-metoder som konkurranseutsetting, prestasjonsmålinger og fokus på resultater og effektivitet, førte til skadelige konsekvenser både for ansatte og brukere.
Prøvde med nye verdier
Funck studerer organisasjonen ut ifra begrepet post-NPM som er en serie med styringsprinsipper i offentlig sektor som ble utviklet etter den opprinnelige NPM fasen på 1980 og -90-tallet. Post-NPM ideer legger vekt på en helhetlig lederstil i offentlige etater, og setter søkelys på koordinering og samarbeid, spesielt på tvers av horisontale dimensjoner. Denne tilnærmingen søker å bevege seg bort fra NPMs prioritering av effektivitet og markedsføring. I post-NPM fremheves viktigheten av lederskap i å fremme offentlige verdier og tillit til profesjoner.
Forskningsartikkelen som studien beskrives i konkluderer med at forsøket på å reformere en offentlig etat under post-NPM-prinsipper møtte betydelige utfordringer i denne store svenske etaten. Til tross for de opprinnelige ambisjonene om å bevege seg bort fra NPM, fant organisasjonen at det var nødvendig å gjeninnføre NPM-verktøy på grunn av kompleksiteten i å opprettholde forandringene som reformprogrammet innebar.
Sliter uten resultater
Artikkelen til Funck diskuterer begrensningene ved post-NPM-reformer, og understreker behovet for resultatindikatorer for å forstå effektene av endrede arbeidsprosedyrer. Den antyder at uten disse indikatorene sliter organisasjoner med å evaluere suksessen til nye metoder slik som tillitsbasert ledelse.
Artikkelen utforsker hvordan tillitsbasert ledelse kan forenes med hierarkisk ansvarlighet. Studien understreker den dynamiske naturen til ledelseskontroll og utfordringene praktikerne står overfor ved implementering av post-NPM-orientert styring.
Dialog og tillit
Under Arbetsformedlingens fornyelsesprogram spilte dialog en avgjørende rolle ved å skifte fokus fra overvåking av resultater til å engasjere seg i diskusjoner om lederes vurderinger av fullførte aktiviteter. Denne endringen ble reflektert i driftsplanen for 2016, hvor overvåking ble beskrevet som en dialog snarere enn en ren gjennomgang av avtalte målsettinger innenfor et målstyringsregime.
Tillitsbasert ledelse erstattet tradisjonelle resultatvurderinger, og la vekt på offentlige verdier og resultater fremfor økonomiske verdier og effektivitet. Denne tilnærmingen styrket lokale ansattes mulighet til å utføre arbeidet sitt effektivt, og skapte et miljø hvor de kunne foreslå tiltak og forbedre arbeidsprosedyrer.
Funck skriver at «Detaljert kontroll hadde blitt erstattet med et strategisk ledelseskontrollverktøy som støttet snarere enn begrenset ansatte i deres handlingsalternativer. (..)Ansatte på operasjonelt nivå foreslo tiltak og forbedret arbeidsprosedyrer. De to klare perspektivene av Fornyelsesreisen - utvikling og tillit - tok gradvis form ettersom ansatte fikk mer autonomi, samtidig som fokuset ble flyttet fra resultater til handling.»
Ville ha tydeligere resultater
Kontroll ble innlemmet i etatens strategi ved å fokusere på å gjennomføre aktiviteter snarere enn bare å overvåke resultater. Dette skiftet tillot mer fleksibilitet og tilpasningsevne, og gjorde det mulig for lokale aktører å endre og tilpasse systemet for å møte ønskede forhold, selv om det også fremhevet utfordringene med begrenset informasjon om resultater.
Men på tross av den tilsynelatende vellykkede reformeringen av organisasjonen økte presset utenfra.
«Til tross for disse endringene, var tilliten fra politikere, media og samfunnet ikke fullt ut gjenopprettet. Markedsundersøkelser indikerte at PES fortsatt var den offentlige etaten med lavest offentlig tillit i Sverige», skriver Funck.
Og politikere ville ha tydeligere resultater i form av flere mennesker som fikk jobber gjennom arbeidsformidlingen. Som et svar på kritikken ble en såkalt Overvåkningspakke etablert i 2017. Denne pakken skulle ta i bruk resultatindikatorer som viste fordelene organisasjonen produserte for kunder og samfunnet.
Top-down til bottom up og tilbake
Til tross for de opprinnelige intensjonene om å distansere seg fra NPM, fant organisasjonen det nødvendig å igjen ta i bruk NPM-verktøy på grunn av kompleksiteten i å opprettholde reformarbeidet.
«Utviklingen utfoldet seg fra detaljert top-down kontroll og vektlegging av resultater, gjennom en fase med bottom-up samarbeid og fokus på aktiviteter, og til slutt tilbake til et overveiende fokus på top-down resultatkontroll», skriver Funck.
Organisasjonen ble igjen opptatt av resultatmålinger og innførte standardisering av arbeidsprosesser, slik at rommet for fleksibilitet som hadde ligget i reformen ble bort.
Kilde: Elin K. Funck: Management Control Under Post-NPM: Replacing Performance Evaluation With Trust-Based Management. Financial Accountability & Management, oktober 2024.
Denne teksten er utarbeidet med delvis hjelp av ChatGPT 4.o