Skrote eller forbedre?

Debatten om utredningsinstruksen har vært sterk og tydelig på sosiale medier etter at Stat & Styring tok opp spørsmålet om hvorvidt instruksen var utdatert. Debatten har tidligere hatt sterkt fokus på at instruksen er skrevet i en annen tid, med ideer om at offentlig politikk ble langs en enkel lineær framdriftslinje.

Fungere sammen

Den siste tiden har fokuset i debatten vært mer rettet mot at utredningsinstruksen kan fungere sammen med nye metoder som ble tatt opp i tidsskriftartiklene til blant annet Espen Sjøvoll, Adam Michalak-Paulsen og Paul Chaffey.

I et innlegg på LinkedIn skriver Eline Bouwhof Holljen, avdelingsdirektør for utredning og tjenestedesign i Helsedirektoratet, at det er «... måten vi utreder på som bør videreutvikles, ikke nødvendigvis selve instruksen.»

Smidige og tradisjonelle

Hun fortsetter med å beskrive hvordan Helsedirektoratet jobber med spørsmål i tilknytning til dette:

" Helsedirektoratet har etter sammenslåingen med Direktoratet for e-helse valgt å organisere samfunnsøkonomer og tjenestedesignere i samme avdeling. Nå jobber vi med å se fagområdene i sammenheng, og utforske hvordan metodikkene kan berike hverandre. Vi har troen på at tjenestedesign og utredningsmetodikk, sammen med en utforskende tilnærming kan skape bedre resultater – også innenfor utredningsinstruksens rammer.

Den pågående debatten i Stat & Styring om utredningsinstruksen og smidig utviklingsmetodikk er viktig. For å sikre effektiv bruk av offentlige midler må vi alltid være åpne for å forbedre og videreutvikle utredningsmetodikken for statlige investeringer.

"Tradisjonell utredningsmetodikk" har mye å lære fra smidige metoder og tjenestedesign. Ett eksempel er å få frem brukerperspektivet bedre. Et annet eksempel er å teste ideer til løsninger tidligere og hente inn ny innsikt til utredningsarbeidet, nettopp for å redusere risikoen for feilinvesteringer. Det er avgjørende å ha handlingsrom til å justere kursen underveis. "

Makt og myndighet

Hanne Cecilie Bjørka, leder for D-box, som på mange måter startet debatten skriver dette om hva hun ønsker av de som har makt og myndighet til å følge opp debatten:

"Det er godt å se at debatten har fortsatt både i Stat & Styring og rundt om i miljøer som jobber i og for offentlig sektor. Jeg håper det også vil resultere i endringer når det gjelder hvilke krav som settes til statlige utredninger og hvilke metoder og verktøy som anbefales. Beslutningsgrunnlag som ikke stemmer med virkeligheten, fører til suboptimale prioriteringer og løsninger! Det har vi ikke råd til når vi har barn og unge som faller utenfor og viktige klimamål vi ikke når. Heldigvis finnes det mange gode råd om hvordan vi kan justere og supplere utredningsinstruksen for å bøte på manglene. Jeg håper de som har makt og myndighet til å følge opp har vilje og mot til å gjøre det!»

Hjelper ikke

Hildegunn Vollset viser til en konkret situasjon hvor utredningsinstruksen ikke fungerer. Kriminalomsorgsdirektoratet hvor hun er avdelingsdirektør har fått støtte til å bedre overgangen fra løslatelse etter straffegjennomføring til et liv i frihet. Hun skriver at spørsmålet er komplekst, tverrfaglig og tverrsektorielt. På sitt eget retoriske spørsmål om utredningsinstruksen hjelper i løsningen av dette problemet, svarer hun "Overhode ikke!"

Men som det kommer fram i en kommentarartikkel fra to erfarne konsulenter på våre nettsider: mye av kritikken mot instruksen kan være rettet mot feil sted: «Kritikken av metodens stivhet skyldes nok mer hvordan metoden brukes enn metoden i seg selv.»

De mener blant annet at mange av problemene med bruken av utredningsinstruksen skyldes beslutningsprosesser ikke utredningsprosesser.