Slutt på skjønnmaling?

Statlige virksomheter har i liten grad vært interessert i samfunnseffektene av det arbeidet de utfører. Og de har sjelden rapportert feil eller svikt i styringen. Det må det nå bli en slutt på, mener Direktoratet for økonomistyring.|Statlige virksomheter har i liten grad vært interessert i samfunnseffektene av det arbeidet de utfører. Og de har sjelden rapportert feil eller svikt i styringen. Det må det nå bli en slutt på, mener Direktoratet for økonomistyring.

Arbeidet mot dårlige årsapporter fra statlige virksomheter intensiveres. Dette skal bøte på de store svakhetene som en studie av 77 statlige etater og virksomheter avslørte for et halvt år siden. Denne kartleggingen viste at statlige etater og virksomheter i svært liten grad har rapportert hvilken effekt arbeidet de gjør har for samfunnet og brukerne. Studien er basert gjennomgang av årsrapporter fra 2012 og er utført av Direktoratet for økonomistyring (DFØ). Kartleggingen omfatter de langt fleste store offentlige etater som NAV, Skattedirektoratet, Politidirektoratet, Utlendingsdirektoratet og Vegdirektoratet. Kartleggingen kan tyde på at etatene ikke har vært interessert i å vise fram effektene av sin virksomhet. Men det kan også bety at de har vurdert årsrapportene som mindre viktige kanaler for å vise fram betydningen av arbeidet. Virksomhetene og departementene vurderer årsrapportene som mindre viktige enn andre kanaler som styringsdialog og tildelingsbrev. Les også: Analysene er få og dårlige Den kartleggingen som DFØ nå har gjennomført er en del av den oppgraderingen av årsrapport-arbeidet som nå foregår. – De nye kravene til rapportering og publisering setter et tydelig søkelys på hva virksomheten har oppnådd. Dette vil gi befolkningen og beslutningstakere bedre oversikt over hva staten bruker penger og ressurser på, sier DFØ-direktør Øystein Børmer I de nye kravene heter det at virksomheter skal ha fokus på «hva man har fått ut av ressursene og aktivitetene i form av tjenester/produkter eller effekter for brukerne og samfunnet.»

Mindre skjønnmaling?

DFØ definerer en effekt som: «En effekt er en forandring i tilstand hos brukerne eller i samfunnet som har oppstått som følge av virksomhetens tiltak» DFØ skriver i rapporten at det er betydelige mangler i måten statlige virksomheter framstiller arbeidet sitt på, blant annet ved at de rapporterer måloppnåelse på en måte som langt på vei ikke følger standarden for hvordan dette skal rapporteres. Likevel er både virksomhetene og deres overordnete er fornøyd med måten dette foregår: «En god del virksomheter omtaler eller vurderer måloppnåelse i årsrapportene, men vi kan likevel slå fast at resultatrapporteringen i årsrapportene for 2012 ligger et godt stykke bak de anbefalingene DFØ gir. Spørreundersøkelsen viser til tross for dette at både departementer og virksomheter mener at årsrapporten i stor grad gir et dekkende bilde av resultatene til virksomheten.»  (Spørreundersøkelsen er en del av kartleggingen og ble foretatt i fjor høst. Den er altså betydelig ferskere enn de årsrapportene som ligger til grunn for kartleggingen.) Inntrykket av at årsrapportene mangler mye informasjon forsterkes av at feil og svikt i styringen av virksomheten sjelden omtales i rapportene: Kun 3,9 prosent av virksomhetene omtaler dette. De fleste omtaler heller ikke negative kommentarer fra riksrevisjonen, bare positive; det vil si at de ikke har fått kritikk eller kommentarer fra riksrevisjonen. I de nye kravene til årsrapport skal det rapporteres: - Dersom det et er avdekket vesentlig styringssvikt, feil og mangler og om tiltak er iverksatt eller gjennomført - Om revisjonsmerknader fra Riksrevisjonen er fulgt opp/ikke fulgt opp

Tildelingsbrevene får skylden

Ifølge DFØs evaluering er årsaken til den dårlige rapporteringspraksisen at tildelingsbrevene ikke støtter god resultatrapportering, og årsrapportene er for en stor grad en gjenspeiling av de kravene som stilles i tildelingsbrevene. «DFØs erfaring er at gapet mellom god praksis og etablert praksis for resultatrapportering for en stor del kan forklares med at tildelingsbrevene ikke understøtter god praksis for resultatrapportering. En framtidig evaluering av årsrapportene bør etter vår vurdering derfor også inneholde en vurdering av tildelingsbrevene.»