
Et praktisk verktøy i forbindelse med Bufdirs prosjekt for oppfølging av voldsutsatte sårbare voksne, er et av prosjektene som Stimulab har støttet. Foto: Sopra Steria.
Manglende kapasitet til innovasjoner
Utfordringene som Kjell Arne Røvik peker på i Stimulab-prosjektene han har studert, speiler bredere problemer i offentlig sektor. Det er ofte mangler på kapasitet, kompetanse og strukturer til å realisere innovasjoner, mener artikkelforfatterne.
Av Sigrid Grønland Hoel, seniorrådgiver Digdir, Anne Kristine Hanevold, seniorrådgiver Digdir, Benedicte Wildhagen, fagansvarlig DOGA, og Maja Brita Hauan, seniorrådgiver, DOGA.
Stimulab bidrar til å løse komplekse samfunnsutfordringer gjennom samarbeid, innbyggerfokus og innovative arbeidsmåter. Dette er avgjørende for å utvikle løsninger som svarer på morgendagens behov, selv om det krever tålmodighet og strukturelle endringer i offentlig sektor. Når professor Kjell Arne Røvik kritiserer Stimulab for manglende implementering av nye løsninger, er en nyansering nødvendig.
Stimulab har i snart 10 år banet vei for innovasjon og ny praksis i offentlig forvaltning og har over 50 prosjekter i sin portefølje. Det er derfor et lite utsnitt av ordningen Røvik legger til grunn for sine konklusjoner.
Mer enn et tegnebrett
Røvik bruker tegnebrettet som metafor i sin beskrivelse, vi kjenner oss ikke helt igjen i det. En mer dekkende metafor for det som faktisk foregår i en Stimulab-prosess er et tverrfaglig arbeidsverksted – en arena hvor innsikt, ideer og erfaringer fra mange forskjellige perspektiver kommer sammen for å utvikle felles forståelse, eksperimentere og finne løsninger i fellesskap. Stimulab bygger kapasiteter som offentlig sektor er helt avhengig av i møte med dagens og morgendagens sammenvevde utfordringer.
I prosjektet «Matspagat» utviklet Hårstadmarka barnehager nye ideer ved hjelp av skreddersydde prosesser for samskaping og nytenkning. Slik har de funnet frem til løsninger som både forbedrer arbeidsdagen for ansatte, og gir barna et sunnere kosthold. Stimulab-prosjektet bidro til at barnehagen har halvert sykefraværet, og i samarbeid med Helt Med og NAV har barnehagen ansatt tre måltidsassistenter i språk- og arbeidspraksis.
Et annet eksempel er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) som sammen med interesseorganisasjoner, statlige og kommunale aktører gjennomførte prosjektet “Tiltaksoppfølging ved vold mot voksne i sårbare livssituasjoner”. Stimulab-prosessen ga deltagerne verktøy og arenaer som har gitt økt forståelse for behovet sett både fra den voldsutsatte og hjelpeapparatet. Prosjektet resulterte blant annet i tjenesten Casegeneratoren, et digitalt treningsverktøy, som bruker kunstig intelligens til å generere komplekse og realistiske voldssaker. Verktøyet hjelper tjenesteutøvere til å identifisere riktig tiltak til riktig tid, slik at hjelpen når de voldsutsatte.
En effektevaluering gjennomført av Menon Economics i 2023 viser at tilnærmingen i Stimulab-ordningen ikke bare gir effekter som direkte kan hentes ut fra det enkelte prosjektet, men også bidrar til å øke effektivitet og kvalitet i annet arbeid: “Disse resultatene er viktige, og legger grunnlaget for konkrete innovasjoner med samfunnsøkonomiske virkninger på sikt.” I Brønnøysundregistrene og Nav Lillestrøm sitt prosjekt Klopp er innsiktsarbeidet blitt brukt av både Nav, Skatteetaten og Brønnøysundregistrene i andre prosjekter. Det viser hvordan ny innsikt og erfaringer kan fungere som en grunnmur i et langsiktig innovasjonsarbeid utover et enkelt Stimulab prosjekt.
Ved komplekse utfordringer er løsningen sjelden én tjenestepraksis
Stimulab er en dynamisk ordning, som løpende har justert seg etter behovene i offentlige sektor og utviklingen i design- og innovasjonsfeltet. Stimulab har utviklet seg fra å være en ordning som støttet avgrensede problemstillinger med én problemeier, til å jobbe med mere komplekse problemstillinger på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer med flere ansvarlige aktører involvert.
Vår erfaring er at i arbeidet med komplekse utfordringer vil løsningen sjelden være én tjenestepraksis, som Røvik har brukt som kriterium i sin studie. Stimulab-prosjektet til livshendelsen Alvorlig sykt barn med Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Statped, Direktoratet for e-helse, Arbeids- og velferdsdirektoratet, KS og Flekkefjord kommune konkretiserte 45 tiltak for å hjelpe foresatte til barn med sammensatte behov. Ett av disse, "Enklere tilgang til informasjon", er videreutviklet og har fått 57 millioner kroner i støtte fra medfinansieringsordningen.
Implementering av innovasjon er krevende
Røvik mener Stimulab-prosjektene ikke har ført til implementering av ny tjenestepraksis fordi ordningen ikke er oppmerksom på implementeringsutfordringer som venter etterpå.
Stimulab støtter tidligfasen i utviklingsarbeidet, og prosjektene vi samarbeider med må være åpne og ikke på forhånd ha bestemt løsning på sin utfordring. For å sikre at Stimulab-prosjektene fører til reelle endringer, er implementering et tema fra start. Mye gjøres i den forberedende fasen av prosjektene: sikre riktig forankring, forpliktelser til fremtidig finansiering og rigg. Men da løsningen ikke er kjent på forhånd, og resultatet sjelden er én tjenestepraksis, stiller dette høye krav til at offentlige organisasjoner evner å ta imot og videreføre det prosjektene resulterer i.
Implementering av innovasjoner i offentlig sektor er vanskelig. Særlig er det mange hinder på veien når det involverer løsninger som går på tvers av flere offentlige organisasjoner og sektorer. Røvik viser i sin forskning nettopp til hindringer som manglende forankring i ledelse, siloorganisering og begrensede ressurser for oppfølging. Vi mener utfordringene han peker på i Stimulab-prosjektene han har sett på, speiler bredere problemer i offentlig sektor, som ofte mangler kapasitet, kompetanse og strukturer til å realisere innovasjoner. Dette er utfordringer som i en årrekke har blitt belyst i forskning, rapporter og politiske dokumenter, som for eksempel Perspektivmeldingen 2024,og den nye Digitaliseringsstrategien Fremtidens digitale Norge – nasjonal digitaliseringsstrategi 2024-2030. Stimulab-ordningen bidrar til erfaringsbasert kunnskap som utvider verktøykassen, slik at offentlig sektor blant annet kan komme raskere fra utprøving til implementering.
Vi må jobbe sammen
Forvaltningen må i økende grad takle mer komplekse samfunnsutfordringer som ikke lar seg løse utelukkende av etablert praksis eller enkeltaktører alene, og som krever en skrittvis og utforskende tilnærming. Stimulab løser ikke dette alene, men har en viktig rolle i å akselerere offentlig sektors evner og kapasiteter til å jobbe på nye måter med slike utfordringer. Offentlig sektor trenger mer tverrfaglige kompetanse og ulike perspektiver for å utvikle helhetlige løsninger for fremtiden.