Solberg Listhaug og Melbye

De borgerlige partiene vil gjøre mange endringer i offentlig sektor, men har ganske ulik tilnærming. Her er tre av partienes ledere på valgnatten 2021. Foto Stortinget

Svært varierende ambisjoner

De politiske partienes programmer for perioden 2025-2029 tegner et tydelig skille mellom de borgerlige partiene, særlig mellom Fremskrittspartiet og Høyre, når det gjelder både ambisjoner og tempo for endringer.

06.02.2025 – sist oppdatert 06.02.2025

Dette kommer fram i en gjennomgang gjort av nettstedet Artikulert. Fremskrittspartiet fremstår som det partiet med mest konkrete og omfattende reformplaner. De ønsker å gå raskt fram med strukturelle endringer som å avvikle fylkeskommunen, erstatte statsforvalteren med en forvaltningsdomstol, og gjøre betydelige endringer i direktorater og etater.

Partiet vil også gjøre NAV helstatlig og gi brukere rett til å bytte både saksbehandler og NAV-kontor. De legger vekt på valgfrihet, konkurranseutsetting og forenkling av offentlig sektor.

Forsiktige Høyre

Høyre, derimot, velger en mer forsiktig tilnærming, ifølge Artikulert. Deres viktigste forslag er å nedsette en forvaltningskommisjon som skal gjennomgå statens organisering for å gjøre den mer effektiv og bedre rustet til å håndtere tverrsektorielle utfordringer. Partiet fokuserer på systematisk effektivisering og vil innføre faste, årlige effektiviseringsmål for offentlig sektor. De legger også vekt på lederutvikling og moderate lederlønninger.

De øvrige borgerlige partiene, Venstre og KrF, har mer beskjedne ambisjoner. Venstre legger lite vekt på forvaltningsreform i sitt program, mens KrF har enkelte konkrete forslag, men gitt partiets sannsynlige størrelse er det tvilsomt om disse vil få gjennomslag.

Beskjedent Arbeiderparti

På rødgrønn side har Arbeiderpartiet beskjedne ambisjoner for større endringer. Selv partiets egen tillitsreform får lite oppmerksomhet i programutkastet. Senterpartiet har relativt detaljerte forslag, men vil trolig ikke få større gjennomslag enn de har hatt i inneværende periode. MDG og SV sier lite om generelle ambisjoner for forvaltningen.

Artikulert skriver at Rødt er et interessant unntak, som har en radikal endringsagenda med mål om å avvikle New Public Management. De har også konkrete forslag som nullvisjon for konsulentbruk fra kommersielle selskaper og kutt i lederlønninger. Selv om partiet neppe går i regjering, kan de potensielt påvirke reformarbeidet hvis de havner på vippen.

Digitalisering = endring

Ett område der det er bred enighet er teknologi og digitalisering. Alle partier ser dette som sentralt for fremtidens offentlige sektor, og flere omtaler digitalisering nærmest synonymt med endring. Noen partier har store forventninger til at offentlig sektor skal ta en lederrolle innen digitalisering, teknologi og innovasjon.

Konklusjonen er at ved en eventuell borgerlig valgseier vil tempoet og omfanget av reformer i offentlig sektor i stor grad avhenge av styrkeforholdet mellom Fremskrittspartiet og Høyre. Med FrP i førersetet kan man forvente raske og omfattende strukturelle endringer, mens med Høyre ved roret vil endringene trolig komme mer gradvis og være basert på grundigere utredninger.

Programforslagene skal vedtas på partienes landsmøter våren 2025, og det er fortsatt mulighet for påvirkning, særlig gjennom landsmøtedelegater.