Den svenske næringsministeren Ebba Busch har presentert flere forslag til forenklinger av offentlige regler som er en byrde for næringslivet.
Svensk offensiv for forenkling
Den svenske regjeringen har satt i gang et forenklingsprosjekt som omfatter et eget forenklingsråd, og pålegg til 11 store statlige myndigheter. Disse virksomhetene har fått ordre om å se over og forenkle sine forskrifter og veiledninger. Hensikten er å begrense byrdene på næringslivet.
- I Sverige skal det være enkelt å drive og utvikle bedrifter, sa energi- og næringsminister Ebba Busch da prosjektet ble lansert. - Regjeringen tar nå enda et skritt i den retningen. Myndigheter som er spesielt viktige for bedriftene skal se over de regelverk som påvirker bedriftenes regelbyrde noe som kommer til å øke mulighetene for bedrifter og gründere til å fokusere på sine kjernevirksomheter.
Dette nye prosjektet kommer i tillegg til etableringen av det Forenklingsrådet som regjeringen annonserte i april. Rådet skal foreslå spesielle områder som er spesielt modne for forenklinger, og skal levere forslag om forenklinger til regjeringen.
Bedriftenes perspektiv
De 11 myndighetene som har fått i oppdrag å forenkle skal analysere og kartlegge regelverksforenklinger, og dette arbeidet skal foregå ut ifra bedriftenes perspektiv, forutsetninger og behov. Kartleggingen skal identifisere de regelverk som er mest tyngende for bedriftene og der behovet for forenklinger er størst.
Regjeringen har avsatt 10 millioner kroner til prosjektet som skal vare fram til mars 2026
De 11 myndigheter som er omfattet av prosjektet er blant annet Skatteverket, Livsmedelverket og Arbetsmiljøverket.
Arbeidet skal støttes av Tillväxtverket, som er et organ vi ikke har noen parallell til i Norge. Dette organet har som hovedmål å utvikle konkurransedyktige bedrifter og gjør dette gjennom rådgivning, nettverk og finansiering. Deres fokusområder er næringspolitikken, den regionale utviklingspolitikken og landsbygdpolitikken. Tillväxtrådet er også overordnet organ for Forenklingsrådet.
Økning på 1 milliard
Bakgrunnen for regjeringens prosjekt er blant annet en rapport fra Tillväxtverket Regler som påverkar företagens kostnader och konkurrenskraft 2022 som vurderer at bedriftenes årlige kostnader som følge av nye og endrede regler har økt med sammenlagt 1 milliard kroner i løpet av 2022, hvorav 620 millioner gjelder bedriftenes administrative kostander.
Regjeringen vil at prosjektet skal ta hensyn til hvordan regelverk kan påvirke saksbehandlingstider, service og respons samt å legge til rette for automasjon, digitale tjenester og forenklet løsning for å innlevere informasjon.
I sin rapport skriver Tillväxtverket at det er de regler som kontroll av sterkstrømsanlegg fra Elsäkerhetsverket, Revisorinspeksjonens allmene risikovurdering og klimadeklarasjon for bygninger som er de tre mest byrdefulle reglene for næringslivet.
Norge skiller seg ut
Mens økningen i administrative kostnader var på 620 millioner i 2022, anslo Tillväxtverket at de kumulative utgiftene var på nærmere 9 milliarder for årene 2013-2022.
Det er interessant å se at det svenske Tillväxtverket sammenligner Sverige med andre land som det er naturlig å sammenligne med.
I Danmark er det Näringslivets EU- och Regelforum (DBRF) som årlig måler de kostnadene som danske bedrifter får som følge av regler. Dette rapporter DBRF årlig til Folketinget. Omtrent slik er systemet i alle andre sammenligningbare land: Finland, Nederland, UK, Tyskland, og altså Sverige. Men ikke i Norge.
"I Norge mangler en veletablert praksis for å følge regelkostnader. Det mangler informasjon både om akkumulerte og økende kostnader", skriver Tillväxtverket.
Rapporten nevner likevel Regelrådets arbeid med å evaluere byrdene som følge av nye politiske forslag, evalueringer som ikke tallfester byrdene eller gir oversikt over de akkumulerte byrdene.