Teknologipositivisme for verdier og demokrati

Den nye digitaliseringsministeren har en stor jobb foran seg, og noen av oppgavene kan dreie seg om å følge anbefalingene om å utvikle en mer intelligent statsforvaltning, som Gjermund Lanestedt, Morten Goodwin og Per-Arne Andersen skriver om i en artikkel i neste utgave av tidsskriftet Stat & Styring

Her er et utdrag fra deres artikkel som er skrevet før det ble kjent at Karianne Tung tar over som Digitaliserings- og forvaltningsminister og at det blir et nytt departement:
 

Sikre verdier og demokrati

"Det er tid for en mer intelligent statsforvaltning, hvor KI bidrar til en mer effektiv, bærekraftigog sammenhengende stat – en statsforvaltning som evner å utnytte mulighetene som ligger i utnyttelse av data, i en tid hvor problemene er sammensatte og tilsynelatende uoverstigelige, og som klarer å bruke teknologi til å frigjøre personellressurser og fjerne rutinepregede og «enkle» oppgaver, og til å understøtte krevende oppgaver bedre. Samtidig som vi ikke kan la være å utnytte mulighetene som ligger i KI, må vi som samfunn sikre at vi har demokratisk kontroll over utviklingen, og at statsforvaltningen fortsatt er tillitsvekkende og «på ballen».

For hvordan vet vi hva vi skal regulere dersom vi ikke forstår teknologien og har forstått utfordringene og hvilke avveininger som er relevante

Dette peker uunngåelig frem mot at staten raskt bør bygge opp kapabiliteter og kompetanse innen data, dataforvaltning, dataanalyse, algoritmer og teknologi som understøtter en KI-satsing og en mer intelligent og kunnskapsbasert forvaltning. Den må være «på ballen» og samarbeide med både forskningsmiljøer og leverandørindustri om å utforske og forstå. Vi kan hverken sikre våre verdier eller trygge demokratisk kontroll uten denne kompetansen. Det er heller ikke mulig å regulere seg ut av dette. For hvordan vet vi hva vi skal regulere dersom vi ikke forstår teknologien og har forstått utfordringene og hvilke avveininger som er relevante?"

Kan ikke vente på forskning

Lanestedt, Goodwin og Andersen kommenterer også regjeringens AI- milliard, som også blir en av det nye departementets og den nye statsrådens ansvarsområder:

"Statsministerens «AI-milliard», som ble lansert rett før kommunevalget, har tre deler:

• «Grunnforskning» på digitale teknologier, herunder KI, digital sikkerhet, neste generasjonsIKT, sensorteknikk og kvanteteknologi.

• Forskning om konsekvensene av kunstig intelligens og annen digital teknologi for samfunnet.Sentrale temaer vil være demokrati, tillit, etikk, økonomi, rettssikkerhet, lovreguleringer, personvern, undervisning og læring, kunst og kultur.

• Forskning på hvordan digitale teknologier kan brukes til innovasjon i næringslivet og offentligsektor, og hvordan KI kan brukes i forskningen innen ulike fagområder.

Selv om denne satsingen handler om mye annet enn KI, og selv om den fordeles over fem år og mange miljøer, er den bra. Norge trenger den. Men vi trenger også mer aktivitet nå. Statsforvaltningenkan ikke vente i flere år på forskningsresultater før den utforsker de nye mulighetene.

En milliard for å få orden på statlige dataressurser og bygge opp nødvendig statlig kompetanse og kapasitet innen KI ville vært vel så naturlig som en milliard til Forskningsrådet. Vi kommer sårt til å trenge praksisnære studier, utprøvinger, erfaringsbygging og kunnskapsdeling som grunnlag for de diskusjonene og den politikkutviklingen vi trenger her og nå."

Teknologipositivister stå fram!

Forfatterne kommer til slutt med en liste over gode råd til statlige virksomheter:

"Alle statlige virksomheter bør:

• Innta teknologipositivistiske tilnærminger til KI, siden statsforvaltningen vil trenge KIfor å løse utfordringene fremover. Departementene bør stille forventninger til etatene om dette gjennom tildelingsbrev og styringsdialog.

• Bygge kompetanse og kapasitet innenfor KI-området i samarbeid med hverandre, men også i samarbeid med forskningsmiljøer, konsulentselskaper og leverandørindustri. Ansvarliggjør ledere, rydd tid til og incentiver kompetanseutvikling i arbeidsstyrken.

• Sett i gang pilotprosjekter og ulike former for utforskning, men med systematikk og følgeforskning. Rydd tid til å dokumentere, reflektere og debattere muligheter, dilemmaer og problemer – og til å dele erfaringer og læring på tvers av forvaltningen. Legg til rette for at pilotene realiseres i gode tjenester og ikke stopper i pilotstadiet."