Tillitsbaserte metoder brer om seg

Flere rapporter den siste tiden peker i samme retningen: tillitsbasert metoder er i vekst.

En av rapportene kommer fra en gruppe forskere fra alle de tre skandinaviske landene som har studert tillitsbasert ledelse ved hjelp av en stor spørreundersøkelse til alle kommunene i Norge, Danmark og Sverige. Fra norsk side er det Marte Winsvold fra Institutt for samfunnsforskning som har drevet forskningsprosjektet.

Spørreundersøkelsen ble gjennomført senhøsten 2021, så det er svært tvilsomt om det er tillitsreformen som er årsaken utbredelsen av tillitsbaserte metoder. Tillitsreformen ble jo initiert da Støre-regjeringen overtok nettopp denne høsten, men var enda ikke formelt igangsatt.

Arbeidet med tillit en stund

Noen av forskernes hovedkonklusjoner er:

• Tillitsbasert ledelse er svært utbredt i skandinaviske land.
• Slik ledelse erstatter ikke det formelle ledersystemet som innebærer en stor grad av kontroll.
• De forskjellene som finnes mellom landene, kan forklares med strukturelle ulikheter i de politiske systemene.

Forskerne mener at et klart flertall av kommunene i Skandinavia har tatt i bruk konseptet og har brukt det i noe tid. De fleste kommunene har formelt vedtatt å ta i bruk denne lederfilosofien.

Men utbredelsen av tillitsbasert ledelse fordeler seg likevel ganske ulikt på de tre landene målt på dette sentrale svaret i spørreundersøkelsen:

Det er altså Danmark som tydeligvis har kommet lengst, og det henger kanskje sammen med at det var de som startet først. Men det kan også ha sammenheng med at det er de danske kommunene som har vært mest motivert for å ta i bruk TBM. Det kan forklares med at de danske kommunene er større, og risikoen for økning i formell kontroll og byråkrati i disse større enhetene.

Store virksomheter med mest tillit

Arbeidsgiverbarometeret i staten viser resultater som kanskje kan  tilskrives arbeidet med tillitsreformen, siden disse målingene ble gjennomført sommeren 2023.

Arbeidsgiverbarometeret omfatter intervjuer med  200 HR ledere i staten.  Resultatene viser at totalt er det 48 prosent av virksomhetene som har satt igang tiltak/prosesser innenfor tillitsreformen. Andelen som har innført slike tiltak varierer i stor grad med størrelsen på virksomhetene og er størst (59%) i virksomheter med over 1000 årsverk, og er minst i virksomheter med mellom 50-149 årsverk som ligger på 37 % som har satt igang slike tiltlak.

De tiltakene som er klart mest utbredt er innføring av mer tillitsbasert ledelse og revitalisert medbestemmelse i lokalt partssamarbeid. Det er henholdsvis 60 og 53 prosent av alle virksomhetene som driver med dette.

Dansk tillits-renessanse

Som om ikke dette var nok: Tillitsreformen har kanskje gjenoppstått fra de døde i denne reformens hjemland. Den danske regjeringen har på nytt rettet fokuset mot tillitsbaserte styrings og ledelsesformer. Etter at denne reformen ble lansert med brask og bram i 2013, forsvant den ut av det politiske fokuset til regjeringen.

Den ble forsøkt tatt inn igjen som en del av en såkalt nærhedsreform da regjeringen Frederiksen tiltrådte i 2019, en regjering som var en rent majoritetsregjering fra Socialdemokratiet.

Nå har Mette Frederiksens nye koalisjonsregjering funnet et annet begrep som skal inkludere flere velkjente tillitsreform- verktøy. Det nye begrepet er frisættelses-reformen, og den fokuserer på at brukere, virksomheter og medarbeidere skal settes fri. Altså gis mer autonomi og selvråderett.

Høyrevri på tilliten

Den nye formen for dansk tillitsreform tar en solid høyredreining med de nye planene, som ble lagt fram i november i dokumentet fra den danske regjeringen med tittelen DK 2030 Danmark rustet til fremtiden

En sentral del av denne nye retningen er preget av koalisjonspartnerne til sosialdemokratene, altså sentrum-høyrepartiene Moderaterne og Venstre. Dette betyr at brukernes frie valg av hvilke velferdsleverandører de vil ha levert tjenester som eldrepleie og helse fra. De private leverandørene skal få større muligheter, for den danske regjeringen vil :

"Styrke samarbejdet mellem den offentlige og private sektor, hvor der sikres en større ligestilling og konkurrence mellem leverandører, bedre mulighed for privat medfinansiering, og hvor egentlige partnerskaber kan åbne nye muligheder for at kommercialisere de løsninger, der udvikles – f.eks. i forhold til velfærdsteknologi."

Etter brukerne er det lederne som prioriteres av den danske regjeringen, som vil: «Give den enkelte leder et større ledelsesrum og ansvar for at tage del i det borgernære arbejde. Lederen skal have plads og frihed til reelt at kunne lede, men skal samtidig stå på mål for de resultater, der leveres.»

Medarbeiderne til slutt

Eter brukerne og lederne er det til slutt det medarbeiderne som får oppmerksomhet i den danske regjeringens planer, gjennom å : «Sikre, at medarbejderne mødes med tillid og respekt for fagligheden samt får større frihedsgrader – medarbejderne skal alene dokumentere det helt afgørende."

Men den danske reformen innebærer også en større sentralisering av tillitsarbeidet. Det skal settes ned et utvalg som skal vurdere framtidige modeller for velferdsinstitusjonene blant annet om de kan bli selvstendige enheter med frihetsgrader som private bedrifter eller selveiende virksomheter.

Kilder:

Sven Siverbo, Tobias Johansson-Berg, Tina Øllgaard Bentzen og Marte Winsvold (2023):
On the diffusion and implementation of trust-based management in Scandinavia: cross-country survey evidence. International Journal of Public Sector Management, September 2023. https://doi.org/10.1108/IJPSM-01-2023-0020

Kommunal- og distriktsdepartementet: Arbeidsgiverbarometer 2023

Finansministeriet Danmark: DK 2030 Danmark rustet til fremtiden