Tok konsekvensen da lederrollen krevde for mye

Oddbjørn Tønder tror ledere i staten med jevne mellomrom burde tenke gjennom rollen og om de skal stå i den eller søke nye utfordringer. For Tønder ble svaret «nei» da han gjorde nettopp det.

– Jeg konkluderte med at jeg ikke skulle være leder lenger, av hensyn til både avdelingen, medarbeiderne og meg selv, sier han.

Da hadde han vært avdelingsdirektør i Kommunal- og distriktsdepartementets arbeidsgiverpolitiske avdeling i 11 år, først som leder av utviklingsseksjonen, deretter som juridisk leder. Han syntes lederrollen var spennende, men krevende.

– Som avdelingsdirektør i et departement skal du være faglig leder, arbeidsgiverrepresentant og retningsgivende og motiverende leder for flinke folk. I sum er det en ganske stor jobb. Mange har store forventninger til deg som faglig leder og fagperson, og kanskje du ikke har stort nok rom til å være leder. Jeg måtte ta konsekvensen av at jeg ikke lenger hadde energien og motivasjonen til å fungere som leder for medarbeiderne, sier han.

Utvalg ønsker mer utskiftning

Da han sa fra seg lederrollen, fikk Tønder frigjort tid til andre oppgaver. Den siste tiden har han blant annet vært sekretariatsleder for Embetsmannsutvalget. En av anbefalingene fra utvalget var nettopp å sikre en viss frekvens på utskiftningen av personer i embetene, for å bidra til økt omstilling og utvikling. Utvalget foreslår å få dette til gjennom økt bruk av åremål. De mener åremålet bør være ti år uten mulighet for forlengelse.

Embetsmannsutvalget foreslår at færre stillinger skal organiseres som embeter. Tanken er at en godt begrunnet, avgrenset og regulert ordning vil være robust, ha legitimitet i befolkningen og blant øvrige ansatte i staten og være tilpasset vår tid.

 Oddbjørn Tønder, som har beholdt tittelen som avdelingsdirektør, er som andre avdelingsdirektører embetsmann utnevnt av Kongen i statsråd. Dette er en av stillingene som Embetsmannsutvalget har foreslått å ta ut av embetsordningen.

Tønder tror ikke det har hatt betydning for ham at han er embetsmann, verken da han han søkte på stillingen som avdelingsdirektør eller siden. Han synes likevel embetsordningen er et spennende tema.

– Noen vil kalle det et nerdete tema. Det gjelder en veldig liten gruppe av statens ansatte. Men det er spennende historisk; embetsmenn ble utnevnt også før grunnloven ble vedtatt, og i grunnloven ble reglene videreført og konkretisert. Historien siden 1814 gjør at spørsmål rundt embetsmenn er viktige og har noen signalbetydninger, sier han.

Han mener departementsansatte generelt skal være tilbakeholdne med å flagge egne synspunkter på områder der de er rådgivere for politisk ledelse. Samtidig mener han at statsforvaltningens fagkunnskap i sterkere grad kunne kommet offentligheten for øre.

Respektert rolle

Embetsmannsutvalget mente at en videreføring og fornying av embetsordningen var det rette for å bidra til å styrke folkestyret og rettsstaten, med et faglig, nøytralt og lojalt embetsverk og gjensidig respekt mellom politikere og embetsverk.

– Utvalget har oppfattet at vi må være forberedt på vanskeligere tider for folkestyret enn det vi har i dag, sier Tønder.

Han håper utredningen vil få betydning for fremtidige diskusjoner og vurderinger av spørsmålene som den tar opp, som hvilket stillingsvern som er nødvendig for at embetsverket skal ha trygghet til å sikre at politiske beslutninger er faglig forankret og godt begrunnet.

– Jeg har ikke personlig opplevd at dette har blitt utfordret. Man hører jo historier, men hovedbildet er at vi opplever stor respekt for rollene i embetsverket, sier han.

Viktig med god tid

Embetsmannsutvalget ble oppnevnt i september 2021, og leverte utredningen «Embetsordningen – i takt med tiden» i juni 2023. Tønder er glad for at utvalget hadde relativt god tid.

– Jeg tror det er viktig å bruke tid på å samle utvalget og etablere en felles kunnskapsplattform om temaet. Vi så at det var ulik kunnskap om embetsmannsordningen da arbeidet startet, dermed var det også viktig å ikke bre ut diskusjonen innledningsvis. Dette spørsmålet fortjente tid til å bli modnet, sier han.

Tønder synes utvalget hadde gode diskusjoner om temaet. Selv om det var han og resten av sekretariatet som bidro med underlagsmateriale for diskusjonene og sto for skrivejobben med rapporten, mener han at de fanget innholdet i utvalgets diskusjoner og konklusjoner.

– Jeg følte ikke stort behov for å komme med egne synspunkter. Slik er det å jobbe i et departement: Du er ikke alltid enig, men skal utrede saker godt, belyse dem fra ulike sider og gi anbefalinger, før noen andre trekker konklusjonene, sier han.

Han mener departementsansatte generelt skal være tilbakeholdne med å flagge egne synspunkter på områder der de er rådgivere for politisk ledelse. Samtidig mener han at statsforvaltningens fagkunnskap i sterkere grad kunne kommet offentligheten for øre.

– Det kunne kanskje bidratt til å belyse spørsmål som er til diskusjon i den offentlige samtalen, sier han.

Privilegium

Tønder er han glad for å kunne konsentrere seg om enkeltoppgaver over lengre tid enn da han var leder. De siste to årene har han blant annet jobbet med departementsstrategien og departementsakademiet, og han har ledet sekretariatene for Karantenelovutvalget og Embetsmannsutvalget.

– Utvalgsarbeid er veldig interessant. Det er et privilegium å få gå dypt ned i en materie, og bidra til at mennesker med ulik bakgrunn får gode underlag til diskusjoner, konklusjoner og anbefalinger, sier han.

Han synes også at han fikk til mye spennende i årene som avdelingsleder. Han nevner lederplakaten som kom på plass i 2014, den reviderte lederlønnsordningen som kom i 2015 og den første arbeidsgiverstrategien i 2016. Under pandemien bidro han til at arbeidsgiverportalen på DFØ ble en god kilde til informasjon for statlige arbeidsgivere.

Forskjell fra privat næringsliv

Oddbjørn Tønder har flere år bak seg i privat næringsliv enn i departementet. Han har blant annet jobbet i SAS og Widerøe, og innen reklame og media. Han synes ikke arbeidsgiverrollen i departementet er veldig ulik fra privat sektor.

– Vi har et godt regulert arbeidsliv. Men vi har noen særlige regler å forholde oss til i staten. De kommer tydeligst til uttrykk når vi skal ansette, som kravet til utlysning og kvalifikasjonsprinsippet som ikke gjelder i det private, sier han.

Han synes verdiskapningen er den største forskjellen.

– I staten skaper vi verdier gjennom å bidra til at demokratiet fungerer godt, og at politikerne får satt politikken ut i livet. I SAS og Widerøe skulle vi skape verdier for reisende og eiere, og da jeg jobbet med reklame handlet det om å vinne markedsandeler og tjene penger. Det er to ulike logikker, men vi trenger begge, sier han.