Tristere forvaltning?

Faglig kommentar

En ny enhet i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring skal passe på at offentlig ressursbruk er effektiv. Blir det tristere å jobbe i forvaltningen framover, når effektiviteten skal ha fokus.

Fra 2021 har DFØ fått et utvidet oppdrag fra Finansdepartementet. DFØ skal bli et «kompetansesenter for offentlig ressursbruk i forvaltningen». Her forteller lederen for den nyopprettede enhet for offentlig ressursbruk, Elise Rasmussen, mer om hvordan oppdraget skal fylles. Vi går trangere budsjettider i møte. Hvordan påvirker det forvaltningen? Vi kjenner dem så godt, de jevnlige advarslene om fremtidens relativt sett trange budsjettsituasjon. Vi blir eldre, samtidig som både skatte- og oljeinntektene vil falle. Den årlige inntektsøkningen på statsbudsjettet er ventet å være halvparten så stor i perioden 2023-2030 som den var mellom 2011-2019. Ifølge SSB vil det i 2030 for første gang være flere eldre enn barn i Norge. Den engasjerte leser begynner å bli vant til at perspektivmeldingen har alvorstunge fremtidsutsikter, rent statsfinansielt. Forskjellen i perspektivmeldingen fra i år er at denne mer sparsommelige fremtiden rykker tydelig nærmere. Det er ikke lenger noe neste generasjons myndigheter og innbyggere må forholde seg til. Det er noe vi må begynne å forholde oss til nå. Som budsjettdepartement er Finansdepartementet opptatt av bærekraftige statsfinanser. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) sin visjon er effektiv ressursbruk i offentlig sektor. Fremover skal vi i DFØ i større grad understøtte arbeid med bedre bruk av offentlige ressurser i budsjettprosessen. Vi skal bli et kompetansesenter for offentlig ressursbruk i forvaltningen gjennom å øke oppmerksomheten og kompetansen om offentlig ressursbruk. Hva er effektiv offentlig ressursbruk? Effektiv ressursbruk i offentlige sektor er ikke en engangsjobb man begynner på og blir ferdig med. Det handler vel så mye om holdninger og en måte å tenke på. I offentlig sektor tas det flere tusen små og store beslutninger hver dag. Hvordan kan disse, hver for seg og sammen, være mest mulig effektive? En start er å fremme effektivitet som et sentralt hensyn i alt vi gjør. Det betyr ikke at vi alle skal løpe litt fortere. Det betyr at vi skal tenke gjennom hva vi gjør, hvorfor vi gjør det, hvem som har nytte av det og om løsningene våre faktisk svarer på brukernes behov. Da er det også sentralt å vurdere om nytten vi bidrar med forsvarer kostnadene. Riktig, eller tilstrekkelig, kvalitet også er et viktig element når vi snakker om effektivitet. Videre kan samfunnsutviklingen over tid ha ført til at nær samme oppgave utføres flere steder. Det innebærer ofte at vi bruker mer penger enn nødvendig på å løse en gitt oppgave, uten at det bidrar til bedre måloppnåelse. Fremover tror vi også det vil bli økt behov for konkrete analyser som ser på nettopp disse forholdene ulike steder i forvaltningen: måloppnåelse, effektivitet, mulig overlapp, relevans med mer. Vi tror håndfaste analyser av mulige endringer, der ventede konsekvenser og uunngåelige dilemmaer belyses godt, er nyttige bidrag til arbeidet med mer effektiv ressursbruk. Forvaltningens rolle Effektiv offentlig ressursbruk krever oppmerksomhet og ansvarsbevissthet på mange nivå. Både politiske beslutningstakere og forvaltningen har viktige roller å spille. Det har også media, og vi alle- som tross alt finansierer og mottar offentlige tilbud og tjenester. Og kanskje kan vi i forvaltningen bli enda mer bevisst på vårt ansvar i dette arbeidet. Vi kan sette de vanskelige spørsmålene på dagsorden og bidra med vår kunnskap om utfordringer og mulige løsninger. Effektivitet er en forvaltningsverdi At forvaltningen er opptatt av effektivitet er ikke nytt. Effektivitet er, sammen med demokrati, rettssikkerhet og faglig integritet, en av de fire forvaltningsverdiene. Dette er verdier som over tid har utviklet seg til ankerfester for hvordan ansatte i forvaltningen skal arbeide på vegne av fellesskapet. På regjeringen.no presiseres det på lettfattelig vis at verdien effektivitet handler om flere ting; å gjøre de riktige tingene, å gjøre dem riktig og å prioritere. Gode prioriteringer er noe vi alle kan øve oss på. Blir det så tristere å jobbe i forvaltningen fremover? Jeg tror ikke det. Kanskje snarere tvert imot? Vi kan jo håpe på, og jobbe for, at tydeligere budsjettbeskrankninger vil gjøre noe med kreativiteten vår. Vi vil måtte tenke nytt, og det vil bli behov for å utfordre vedtatte sannheter. Som innovasjonsmeldingen fra 2020 poengterer, vil vi måtte videreutvikle kultur, ledelse og kompetanse for nytenking i offentlig sektor for å bevare et bærekraftig velferdssamfunn også fremover. DFØ skal bidra til det felles arbeidet for effektiv ressursbruk med konkrete analyser og praktiske verktøy. Vi skal sette tema på dagsorden, både i forvaltningen og i den bredere offentligheten. Og vi skal jobbe enda mer med resultater. For det er det som teller- hva vi som samfunn får igjen for pengene vi bruker på de felles løsningene. Den engasjerte leser bør kanskje supplere stortingsmeldinger og budsjettproposisjoner med noen årsrapporter og kaste seg over statsregnskapet?   Vil du kommentere denne artikkelen. Kontakt oss: redaksjonen@statogstyring.no