Tyskland forsøker også avbyråkratisering. Igjen.
Nedbygging av byråkratier er noe nye regjeringer alltid lover å arbeide med. Den nye tyske regjeringens planer om dette inneholder flere velkjente og lite effektive metoder.
Den tyske koalisjonsregjeringen bestående av kristelig-demokrater og sosialdemokrater har lagt frem ambisiøse planer for en omfattende modernisering av statsapparatet og forvaltningen. Under overskriften "Bürokratierückbau, Staatsmodernisierung und moderne Justiz" presenterer regjeringen en visjon om å gjenskape folks tillit til staten og gjøre Tyskland konkurransedyktig igjen.
Regjeringen erkjenner at landet trenger "en ekte statsreform" og vil i 2025 utarbeide en ambisiøs moderniseringsagenda. Målet er et relativt grunnleggende skifte i hvordan staten fungerer, med utgangspunkt i borgernes og næringslivets behov, formuleringer som vi kjenner fra blant annet Solberg – regjeringens fokus på brukerne. CDU/SPD – regjeringen ønsker å skape en forvaltning som er "vernetzt, effizient og leistungsfähig" (nettverksbasert, effektiv og handlekraftig) samt lett tilgjengelig og brukervennlig for alle.[1]
Færre søknader, mer automatikk
En sentral del av planen er å digitalisere forvaltningen fullstendig. Prosesser skal organiseres rundt livssituasjoner (som også er velkjent i Norge og i mange andre europeiske land), og stadig flere tjenester skal bli "antragslos" – uten søknad. For eksempel skal foreldre automatisk motta barnetrygd etter fødselen av et barn, også det gammelt nytt for nordmenn. Alle borgere skal få obligatorisk borgerkonto og digital identitet, og tjenester skal samles på en sentral plattform ("One-Stop-Shop"). Spesielt for næringslivet loves det at bedriftsetableringer skal være mulige innen 24 timer.
Samtidig ønsker regjeringen å redusere byråkratiets omfang. Antallet føderale myndigheter, som har vokst til over 950 organisasjoner, skal reduseres gjennom sammenslåinger og eliminering av overlappende funksjoner. Antall ansatte i departementene og den føderale administrasjonen skal kuttes med minst 8 prosent innen 2029, og systemet med spesialutsendinger skal halveres. Regjeringen vil også redusere bruken av eksterne konsulenter.
Silotenkning – Nein, danke.
For å endre forvaltningskulturen planlegger regjeringen å innføre nye former for ledelse og samarbeid. "Silotenkning" skal overvinnes gjennom ressortovergripende samarbeid og interdisiplinære prosjektteam. Standardtjenester som personal, IT og innkjøp skal konsolideres i sentrale serviceenheter. Ledelseskulturen skal moderniseres med fokus på mål og resultater fremfor prosesser, og det legges opp til økt gjennomføringskraft og utnyttelse av eksisterende handlingsrom for ledere.
Også personalpolitikken skal reformeres grunnleggende. De strenge kvalifikasjonskravene for forvaltningskarriere skal åpnes for andre fagretninger, mens karriereveier og lønnssystemer skal innrettes mer mot prestasjon og resultater. Mobiliteten mellom forvaltning, næringsliv og akademia skal forbedres, og det skal innføres rotasjonsordninger for ansatte mellom ulike forvaltningsnivåer.
Ikke minst vil regjeringen innføre et mer åpent syn på bruk av data og implementere kunstig intelligens for å automatisere og effektivisere prosesser. Man ønsker å benytte data strategisk for styring, modellering og effektkontroll.
Gjentatte forsøk
Dette ambisiøse moderniseringsprogrammet står i kontrast til den kritiske analysen som presenteres i en rapport fra det vitenskapelige rådet ved det føderale økonomiministeriet, (Wissenschaftlichen Beiratsbeim Bundesministerium für Wirtschaft und Klimaschutz ) Her beskrives en historikk med gjentatte mislykkede forsøk på å redusere byråkratiet, fra de koalisjonsavtalene mellom regjeringspartiene i 1961 til Angela Merkels første koalisjonsavtale i 2005. Til tross for mange kommisjoner og arbeidsgrupper har byråkratiet fortsatt å vokse, og i 2025 er det fortsatt blant de største hindringene for tysk næringsliv.[2]
Rapporten karakteriserer det tyske byråkratiet som "kafkaesk". Problemet ligger ifølge rådet dypere enn hva tidligere "byråkratiavlastningslover" har kunnet adressere. Mens byråkratiet tidligere ble sett på som beskyttelse mot statlig vilkårlighet (Max Weber), preges det nå av overdreven detaljregulering og en kultur hvor juridisk korrekthet overstyrer effektivitet og resultater.
Rådet beskriver den mest fundamentale drivkraften bak byråkrativeksten slik:
«Gjennom teknologisk fremgang, økende velstand og endrede verdier og krav øker behovet for regulering. Velgere og interessegrupper krever ytterligere reguleringer fra staten. For å bli valgt imøtekommer politikere i parlamenter og regjeringer disse kravene og reagerer med ytterligere lovgivning og regulering.»
Konstant kamp
Rådet anbefaler mer gjennomgripende endringer: mindre detaljerte regler, mer overordnet målstyring, regelmessig evaluering av eksisterende lover, nye former for resultatkontroll, og større innslag av personell fra næringslivet i forvaltningen. De såkalte "praksiskontrollene" som ble innført i 2023, hvor godkjenningsprosesser analyseres for flaskehalser og unødvendig kompleksitet, trekkes frem som et positivt tiltak.
Den skeptiske tonen i vitenskapsrådet og regjeringskoalisjonens planer illustrerer en vedvarende utfordring i tysk og de fleste andre lands politikk: på den ene siden en erkjennelse av behovet for grunnleggende reform og ambisiøse planer for modernisering, på den andre siden en dyp skepsis fra eksperter som har sett for mange reformforsøk strande i praksis. Spørsmålet blir om denne koalisjonsregjeringen faktisk vil lykkes med den fundamentale statsreformen de skisserer, eller om historien vil gjenta seg med stor retorikk og lite reell endring.
To ting som taler for at de lykkes er at dette er en internasjonal trend, og at det er nå eksepsjonelt mange faktorer som gjør det mulig for politikere å prioritere strengt på andre ting enn flere offentlige organer, flere offentlig ansatte og flere kontroller.
[1] Koalitionsvertrag - Verantwortung für Deutschland. CDU/SPD 2025
[2] Bürokratieabbau und ergebnisorientiertes Verwaltungshandeln. Gutachten des Wissenschaftlichen Beirats beim Bundesministerium für Wirtschaft und Klimaschutz (BMWK), 2025
Stat & Styring bruker kunstig intelligens til å sammenfatte og sammenstille tekst fra autoritative og kjente kilder. All tekst kontrolleres og bearbeides manuelt av redaksjonen.