Hva er problemet?

Tillitsreformen står i fare for få kallenavnet Uklarhets- og ulikhetsreformen. Dette kan en fortvilet leser konkludere ut ifra en statusrapport om reformen. Statusrapport fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring om hvordan det står til med tillitsreformen viser at uklarhet og ulikhet er hovedbegrepene når denne sentrale etaten skal oppsummere situasjonen. DFØ-notat 2023:3 Innspill til videre arbeid med tillitsreformen.

Rapporten konkluderer med at det er …

• uklart hvilket behov reformen skal løse.
• ulike ønsker om hva som bør vektlegges.
• ulikt syn på forholdet mellom tillitsreform og øvrig forvaltningsutvikling
• krevende å få opp initiativ nedenfra.
• utfordrende å kommunisere tillitsreformen fordi den retter seg mot offentlig ansatte, men skal gi bedre tjenester for folk flest.

Hovedproblemet ser ut til å være at kombinasjonene av at regjeringen har nektet å styre denne reformen fra toppen, men hevdet at initiativene skal komme nedenfra. Men initiativene nedenfra krever at regjeringen må ta sterkere grep om reformen ovenfra.

Mangler problem

DFØ har laget sin rapport basert på intervjuer, dokumentanalyser og mediedekning. Og det første og største problemet for denne reformen gjelder noe fundamentalt: Hva er problemet som reformen skal løse?

"Det kommer fram i intervjuer at det er lett å være enig i det overordnede perspektivet i reformen - at ansatte skal gis tillit og kompetanse til å utøve sitt arbeid. På samme tid oppgir mange at det har vært krevende å få klarhet i hva som er målet med reformen og hvilket problem tillitsreformen skal bidra til å løse. Usikkerhet om hva reformen helt konkret skal medføre av endringer synes å være en av de største utfordringene som reformen står overfor", skriver divisjonsdirektør Hilde Nakken (bildet) og hennes kolleger i DFØ. 

I fremstillingen av hvor ulike forventningene er velger DFØ å trekke fram Unios høringsuttalelse:

"Unio advarer i sin høringsuttalelse mot at "alt" omfattes av tillitsreformen. De mener at hvis det skjer, vil reformen bli vag og utydelig der resultatet kan bli mindre og ikke mer tillit. Intervjuene viser at det er ulike syn på hvilken tilnærmingsmåte som er mest egnet itillitsreformen. "

Ny metode er krevende

DFØ peker også på hvor krevende det har vært å få initiativ nedenfra, og at denne strategien for reformen representerer både en ny måte å drive reformer på, og en ny forvaltningspraksis som er krevende. "Det er derfor grunn til å reise spørsmål om det i planleggingen av tillitsreformen er tatt høyde for at den innebærer nye måter å jobbe på, og at forvaltningen her må «gå opp en løype som ikke er gått opp tidligere», skriver DFØ.

De framgangene rapporten viser til gjelder tildelingsbrevene fra departementene, hvor de fleste departementene har tatt opp tillitsreformen til sine underordnede etater. Det er flest forventninger til etatene om forbedret styring og reduserte rapporteringskrav, helhetlig virksomhetsstyring tilpasset risiko og vesentlighet. Dette kommer fram i tildelingsbrevene fra fem departementer. Forventninger om «Større handlingsrom til førstelinjen, tjenesteutvikling med utgangspunkt i praksisfeltet, god utnyttelse av medarbeidernes kompetanse (Kultur- og likestillingsdepartementet, finnes også i tildelingsbrevene til fem departementer.

Mer aktivt departement

Hovedanbefalingen fra DFØ for å forbedre innretningen på reformen er at Kommunal og distriktsdepartementet (KDD) tar en mer aktiv rolle som pådriver på reformen, gjennom å

• gi mer informasjon om reformen,
• skape en felles forståelse av reformen
• legge til rette for forpliktende beslutninger.

Angående dette siste punktet, peker DFØ på et problem i KDDs strategi foreløpig:

"KDD forsøker altså å balansere pådriverrollen med «nedenfra-tilnærmingen»: Det stilles krav  om framdrift, og det legges noen rammer (i form av reformtemaer), men det overlates til departementene å fylle rammene med innhold. Et spørsmål her er i hvilken grad KDD bør søke aksept for en pådriverrolle som går lengre for å sikre realisering av reformen ."

 KDD får ros for å ha tatt en skrittvis tilnærming til reformen:

"Erfaringsmessig er mange reformer preget av at mye skal skje mer eller mindre på en gang. I DFØ-rapporten om statlige reformer (2020) ga vi derfor råd om å gå mer skrittvis fram i gjennomføringen av reformer. Den tilnærmingen som regjeringen har valgt for tillitsreformen, med vekt på piloter og forsøk, kan sies å være i tråd med en slik strategi."