Vi trenger mer, ikke mindre, nytenkning i offentlig sektor

 Av rådgiver Jonas Archer og seniorrådgiver Benedicte Wildhagen, Offentlig system- og tjenesteinnovasjon ved DOGA

Gjennom Stimulab-ordningen skal DOGA og Digitaliseringsdirektoratet stimulere til offentlig innovasjon fra brukernes perspektiv. I årets statsbudsjett er Stimulab-ordningen kuttet med 75 prosent, fra 21 millioner til snaue fem millioner. Stimulab kobler designere, og andre fagfolk som er eksperter på nytenkning, med sterkt motiverte statlige og kommunale aktører. Gevinsten er en mer innovativ offentlig sektor som får mer effekt ut av hver krone de bevilges over statsbudsjettet. Slik kan stat og kommune rustes til å møte de store oppgavene som vi står overfor i dag, og i årene som kommer.

Utfordringen er at veldig få bruker den velegnede designmetodikken. Og at virkemidler som Stimulab, som fremmer metodikken, svekkes. Her må det forandring til, og denne forandringen må støttes av politisk ledelse.

Stol på prosessen

Fra politisk ledelse virker fokuset i stor grad å være på at penger investert i en utfordring, skal gi økonomisk målbare resultater så fort som mulig. Problemet er at når vi jobber med å løse innviklede samfunnsutfordringer, kan det være krevende å måle den umiddelbare økonomiske gevinsten¹. Gevinstene kan samtidig være av kvalitativ art, men like fullt viktige, som at vi ser utfordringen fra en ny vinkel, eller har skapt et felles bilde for flere aktører om hvordan den kan løses best mulig. Det handler rett og slett om kunnskap og kompetanse, ikke kroner og øre. Det vil komme senere, hvis man stoler på prosessen.

Om noen tiår vil utfordringer som en aldrende befolkning, færre yrkesaktive, flere som ønsker å bo i Norge, klima og miljø og lavere produktivitet skape betydelige utfordringer for oss.

Større utfordringer, mindre penger

Et redusert økonomisk handlingsrom gjør det nødvendig å tenke nytt. Det er behov for nye verktøy, metoder og prosesser for å gjøre forvaltningen omstillingsdyktig. Vi må bruke ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov. Risikoen ligger ikke i å tenke nytt, men i å fortsette som vi gjør i dag. Gjør vi det vil det få store konsekvenser noen år frem i tid.

Utfordringene vi har behov for å løse er tverrsektorielle. Det kan bety at ansvaret for å løse dem er fordelt på mange ulike aktører, virksomheter og sektorer. Dette har vi sett eksempler på i Stimulab-ordningen i blant annet prosjektet fra Skatteetaten, Brønnøysundregisteret og NAV, og ikke minst i samspillet mellom primær-, spesialisthelsetjeneste og kommune. Når ansvaret er fordelt på flere, og det er uklart hvem som har ansvaret for helheten, kan resultatet bli at ingen forplikter seg. Utfordringen forblir uløst fordi den ikke er en del av en enkelt aktørs ansvarsområde. Aktørene har hver sine avgrensende samfunnsoppdrag, styringslinjer, målsetninger og budsjetter.

Politiet tenker nytt

Det at vi klarer å løse slike samfunnsmessige floker er avgjørende dersom vil skal sikre den fremtiden vi ønsker. Det store problemet med disse flokene er at det er vanskelig å få øye på sammenhengen mellom årsak og virkning. Det har ført til at man i stor grad har jobbet med isolerte innovasjonsinitiativ i enkeltprosjekter og -virksomheter, uten å se helheten i systemet som utfordringen er en del av. Nå er det på høy tid at vi løfter blikket og ser på hvordan utfordringene kan løses på tvers av sektorer. For å gjøre dette er det behov for nye arbeidsmetoder og verktøy. Her kan designdrevet innovasjon spille en viktig rolle.

En offentlig virksomhet som har lyktes med å bruke designmetodikk, er politiet. Takket være deltakelse i Stimulab-prosjektet Innbyggerstemmen har politiet endret måten de både tenker og handler på. Innbyggerperspektivet er nå en naturlig del av utviklingsprosjektene til politiet. De uniformskledde ønsker at innbyggere som meg og deg skal ha innflytelse på arbeidet de gjør. «Det handler om å bli bevisste hvem vi er til for,» uttaler politiinspektør Anne-Catherine Gustafson i Politidirektoratet, som har ledet arbeidet med Innbyggerstemmen. Prosjektet har fått veiledning og midler gjennom Stimulab.

Diagnose og medisin

Design og arkitektur Norge (DOGA) jobber med designdrevet innovasjon. I denne metodikken finner vi gode verktøy for å fri seg fra silotenkning, forstå sammenhenger og se helheten. Slik kan vi komme fram til riktige problemdefinisjoner og bedre løsninger. Eller som legen ville sagt: Vi stiller riktig diagnose før vi velger hvilken behandling pasienten trenger. Når vi har stilt diagnosen kan alle involverte parter få en felles virkelighetsforståelse, før vi starter det faktiske arbeidet med å løse utfordringen.

Med brukerfokus og eksperimentering gjennom hele prosessen kan vi vurdere mulige løsninger fortløpende og effektivt. Slik unngår vi unødvendig ressursbruk og feil investeringer. På denne måten kan vi forbedre produktet, tjenesten eller prosessen slik at den fungerer sømløst og godt, både for brukerne og for virksomheten som leverer tjenesten. Designdrevet innovasjon virker, blant annet ved å øke innovasjonstakten i offentlig sektor. Dette er blitt dokumentert i en kunnskapsoppsummering fra Menon om Stimulab.

Designdrevet innovasjon som verktøy

Store samfunnsutfordringer lar seg ikke løse kun ved å benytte eksisterende kunnskap og teori, eller gjennom skrittvis innovasjon. Samfunnsutfordringene blir stadig mer sammensatte og krever nye tilnærminger. Dette utfordrer metodene, arbeidsformene og verktøyene forvaltningen benytter i dag (som statens prosjektmodell, prosjektveiviser, utredningsinstruks, med flere). Det er nødvendig med påfyll av verktøy og nye arbeidsmåter. For å angripe disse utfordringene må vi være utforskende, åpne og smidige i våre arbeidsmåter. Å være grundige, analytiske og etterrettelige er ikke nok. Vi må også eksperimentere, vurdere resultatene som oppstår, for så å respondere. Her burde metoder fra designfaget spille en enda større rolle enn de gjør i forvaltningen i dag.

Jaget etter de kortsiktige gevinstene er et hinder for å velge den metoden som kan hjelpe oss med å løse de virkelig store utfordringene i offentlig sektor. Den metoden heter designdrevet innovasjon.

Faktaboks om designdrevet innovasjon

1. Designdrevet innovasjon kan løse store floker, men er ingen snarvei til gevinst. Jo mer komplekse prosjektene er, jo lengre tid tar det å høste fruktene av arbeidet.
2. Forarbeidet har stor betydning for hvor vellykket prosjektet blir. Det handler om å skape en felles forståelse blant aktørene og deres brukere før man starter.
3. Metodikken får aktører på tvers av sektorer og siloer til å samarbeide og skaper en felles forpliktelse til å realisere løsningene. 
4. Metodikken bidrar til å bygge kompetanse og kunnskap om hvordan løse tverrsektorielle utfordringer og ta med brukernes perspektiv
5. En helhetlig og systematisk tilnærming til utfordringen er sentral. Man bestemmer seg ikke for hvordan utfordringen skal løses før man undersøker den.
6. Tidlig prototyping, testing og eksperimentering er sentralt for å raskt kunne finne ut hva som fungerer