Vil forske fram klarere jurist-språk

-Et komplisert språk maskerer usikkerhet, sa juristforbundets leder Curt A. Lier da han kommenterte regjeringens nye satsing på enklere juristspråk. Regjeringen gir universitet tre millioner årlig for å styrke arbeidet med klart språk i lover og utredninger.| -Et komplisert språk maskerer usikkerhet, sa juristforbundets leder Curt A. Lier da han kommenterte regjeringens nye satsing på enklere juristspråk. Regjeringen gir universitet tre millioner årlig for å styrke arbeidet med klart språk i lover og utredninger.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner signerte mandag en samarbeidsavtale som skal fremme klart språk i juristutdanningen med rektor ved Universitetet i Oslo (UiO) Ole Petter Ottersen Juristspråket har rykte på seg for å være tungrodd og vanskelig tilgjengelig for vanlige folk. Målet med prosjektet er at juristene skal bli flinkere til å bruke et klart språk, og at bevissthet rundt språk skal være en viktig del av juristutdanningen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) vil støtte Juridisk fakultet ved UiO med tre millioner kroner årlig frem til 2026. Etter 2026 skal et klart juridisk språk inngå som en integrert del av jusstudiet. Midlene skal blant annet brukes på opprettelsen av et professorat og stipendiatstillinger, som skal bidra til å skape et forskningsmiljø rundt juridisk språk med et tverrfaglig tilsnitt. KMD leder prosjektet, men også Språkrådet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kulturdepartementet deltar.

Tidstyv

Statsråd Jan Tore Sanner innledet med å si hvordan avtalen inngår i det større fornyings- og forenklingsprosjektet av offentlig sektor: «Dårlig språk er en tidstyv som samfunnet anslagsvis taper 300 millioner kroner på årlig». Statsråden beskrev en typisk situasjon hvor offentlig ansatte må bruke tid på telefon på å forklare unødvendig komplisert språk i brev de selv har sendt ut til borgere og næringsliv. Dette fører til merarbeid og er lite effektivt, sier Sanner. Statsråden mener at det er særlig viktig å ta tak i språket juristene bruker, fordi forvaltningen i alle ledd baserer seg på språket i lover og forskrifter som er skrevet av jurister. Da er det viktig at man tidlig i studietiden blir oppmerksom på betydningen av et klart språk. Siden 2011 har Kommunal- og moderniseringsdepartementet jobbet med «Klart lovspråk»-prosjektet. Departementet har tidligere inngått et samarbeid med Kommunenes Interesseorganisasjon KS for å forenkle språket i kommunal sektor. Nå er håpet at også juristene skal bli mer bevisste på et klart språk.

Forskningsbasert

Dag Michaelsen, Dekan ved Juridisk fakultet var på sin side opptatt av at prosjektet må være forskningsbasert. - Rettens oppgave om å forklare innhold og konsekvens har i mange hundre år fremstått som en utopi, sa Michaelsen humoristisk. - Målet med samarbeidet må være å gjøre det juridiske språket tilgengelig for vanlige folk. Likevel er det fortsatt sterke krefter i samfunnet som driver i motsatt retning av et forenklet språk. Dette skyldes den økte spesialiseringen i samfunnet, som til en viss grad nødvendiggjør et komplekst språk. Et slikt presisjonskrav er nødvendig for å ivareta rettssikkerheten. Utfordringen er finne balansen mellom et høyt presisjonsnivå og et klart språk, mener Michaelsen. Også Universitetsrektor Ole Petter Ottersen var opptatt av hvordan prosjektet vil bidra til å heve studiekvaliteten på jusstudiet. På spørsmål om den tverrfaglige profilen til prosjektet kan ha overføringsverdi til andre studier, trakk Ottersen blant annet frem medisinstudiet som en potensiell kandidat. Når man ser hvor mye dårlig kommunikasjon koster det offentlige hvert år, er det klart at dette prosjektet vil kunne ha overføringsverdi til andre profesjoner. -Øker vi kvaliteten på språket, kan vi starte kommunikasjonen på et høyere nivå, sa Ottersen.

Rettsikkerhet

Juss-Buss ved daglig leder Hanne Hareide Skårberg, fortalte om hvordan de daglig i sin saksbehandling bruker mye tid på å forklare vanskelig språk fra det offentlige og advokater til sine klienter, som ofte har lav inntekt og er vanskeligstilte. Et eksempel var en klient som hadde fått et brev hvor det sto at «Du er gjort til gjenpart av vedtaket». Denne nokså kryptiske setningen viste seg rett og slett å bety at klienten hadde fått en kopi av vedtaket. Juss-Buss beskrev dette som en rettsikkerhetsutfordring som bidrar til å skape avstand mellom vanlige folk og jurister. Juristforbundet ved leder Curt A. Lier trakk også frem betydningen av et klart språk som en viktig forutsetning for rettssikkerhet. Som en konsekvens av avtalen mener Juristforbundet at studentene i større grad bør kunne måles på språk. Det bør for eksempel være anledning for sensor å trekke en student som har besvart en eksamensoppgave korrekt juridisk, men med unødvendig komplisert språk. Et klarere språk vil gi juristene anledning til å fokusere mer på faktum i saken, sier Lier som ikke tror juristene vil få mindre å gjøre hvis de ikke lenger må «oversette» det juridiske språket til vanlige folk. Tvert imot, så kan et klarere juristspråk bidra til at flere blir klar over hvilke rettigheter man faktisk har. Foto: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og rektor ved UiO Ole Petter Ottersen signerer ny avtale om jusspråk. Foto: Uniforum/Ola Sæther