- Forvaltningen har knapt sett maken

I tillegg til voldsomme økninger i budsjettene går Forsvarskommisjonen inn for betydelige omlegginger i måten forsvarssektoren styres på. Blant de mest omfattende endringene er en kraftig styrking av statsministerens kontor for å forbedre den helhetlige forsvarspolitikken og sørge for gjennomføring og prioritering på tvers av sektoren

- Bedre og styring og ledelse i forsvarssektoren er en forutsetning for en kraftig styrking av forsvarsevnen, sa kommisjonens leder Knut Storberget da han la fram rapporten sammen med forsvarsminister Bjørn Arild Gram.   

- Kompetanse, langsiktighet tydelighet og profesjonalitet i styring og ledelse av sektoren er helt avgjørende for at et forlik av en slik størrelse som vi skisserer skal kunne gi mening og faktisk skal kunne gjennomføres. Det forutsetter organisatoriske endringer, men også et perspektiv inn mot ledelse som jeg tror norsk sentralforvaltning knapt har sett maken til. 

Nasjonal sikkerhetsrådgiver

Hovedlinjene i de "makeløse" endringene som kommisjonen vil ha, er en mer aktiv og langsiktig ledelse som er mer sentralisert. I den forbindelse foreslår kommisjonen at det bør skje en kraftig styrking av Statsministerens kontor (SMK), ved at det eventyelt opprettes en egen enhet for sikkerhet ved SMK. Kommisjonen drøfter tre muligheter: et nasjonalt sikkerhetsråd, et utvidet RSU (Regjeringens sikkerhetsutvalg) eller en ny sikkerhets og beredskapsavdeling.

      Har du kommentar eller tips om denne saken? Skriv til oss redaksjonen@statogstyring.no

Kommisjonen tar hensyn til at det flere ganger tidligere er blitt avvist å opprette en slik funksjon ved SMK, men mener at dagens sikkerhetssituasjon krever endringer i denne tenkningen:

"Forsvarskommisjonen mener en nasjonal sikkerhetsrådgiver med et tilstrekkelig apparat rundt seg ved SMK vil kunne gi større stabskraft for politikkutforming innen nasjonal sikkerhet, sikre gjennomføring av politikk og samordne arbeidet med statssikkerhet og samfunnssikkerhet på tvers av departementsfellesskapet.»

Kriseråd med dårlige erfaringer

Kommisjonen vil også styrke Kriserådets rolle og utvide antallet medlemmer i dette rådet slik at det blir "en bredt sammensatt embetsgruppe med representanter fra alle sentrale beredskapsaktører, næringslivet og det regionale nivået". Kriserådet er det øverste koordineringsorganet i statsadministrasjonen i krisesituasjoner. Det ledes av departementsråden i lederdepartementet for krisen.

Under koronakrisen var det Helse- og omsorgsdepartementet som hadde denne rollen i begynnelsen, men dette ansvaret ble etterhvert overført til Justis- og beredskapsdepartementet. Koronakommisjonen som evaluerte statens innsats i pandemien, var sterkt kritisk til Kriserådets arbeid. Evalueringen viste at rådets arbeid i koronakrisen har vært preget av mye informasjonsdeling og få beslutninger eller initiativ.

Forsvarssjefens dobbeltrolle

Forsvarskommisjonen mener også at Sentralt totalforsvarsforum bør utvikles til et nasjonalt totalforsvars- og beredskapsråd «... med en styrket myndighet som rådgiver for regjeringen, både med hensyn til forebygging, beredskap og nasjonal krisehåndtering."

Også forsvarssjefens rolle bør endres, blant annet med en avklaring av forholdet mellom rollen som fagmilitær rådgiver og etatssjef.

"Forsvarskommisjonen vil i denne forbindelse understreke betydningen av tydelig ansvarsfordeling og sterkt politisk lederskap. I den tiden vi går inn i, er det for det første avgjørende at politisk ledelse er i stand til å holde forsvarssjefen, Forsvaret og de andre etatene ansvarlig. Dersom FD i større grad rendyrker sin rolle som sekretariat for politisk ledelse, med vekt på å utrede, foreslå og gjennomføre politikk, stiller dette spørsmål ved forsvarssjefens rolle og uavhengighet. Jo tettere forsvarssjefen er på politikken, jo mer krevende å gi faglig uavhengige råd. Det må ikke oppstå et uklart skille mellom den som styrer og den som styres. Det kan representere et demokratisk styringsproblem."

Tøffe og kontinuerlige krav

Kommisjonen er også veldig tydelig på å stille krav om effektivisering, og formulerer dette kravet slik:

"Kommisjonen vil understreke at man ikke kan anbefale et omfattende økonomisk løft uten at det samtidig blir stilt tøffe og kontinuerlige krav til effektiv og ansvarlig ressursbruk. Arbeidet med å oppnå effektivisering og modernisering har ikke hatt ønsket effekt i forsvarssektoren. Mye handler om kompetanse og lederkraft. Sivil kompetanse må brukes der militær kompetanse ikke er svaret, og lederskapet kan styrkes ved å rekruttere inn personell med erfaring fra ledelse og teknologiomstilling i næringslivet og andre offentlige virksomheter. "

Dette var et av temaene som ble tatt opp i forrige nummer av Stat & Styring. Blant annet pekte en gruppe forfattere fra Forsvarets forskningsinstitutt og konsulentselskapet DeLoitte på at forsvaret mangler kompetanse til å bli effektive. Og departementsråd Frede Hermansen sa at «Grunndiagnosen vi sitter med, er at vi ikke lykkes godt nok med å realisere de målene og ambisjonene som settes.»