Budsjettsprekk er normalen

Offentlige byggeprosjekter

I mediebildet får man inntrykk av at de fleste offentlige byggeprosjekter sprenger budsjettene sine med voldsomme beløp. Og forskning viser nå at dette bildet stemmer.

 Nyhetene om budsjettsprekker i offentlige byggeprosjekter har kommet tett den siste tiden. Fornebubanen blir 8 milliarder dyrere, Livsvitenskapsbygget ved Universitet i Oslo blir 5 milliarder dyrere og det nye campuset til NTNU kommer til å gå langt over budsjettet med de nåværende planene. 

Flertallet sprekker

Budsjettsprekkene i disse gigantprosjektene inngår i et mønster som de fleste nå har vendt seg til. Offentlige byggeprosjekter blir langt dyrere enn de skulle være, da de ble vedtatt. Men muligens er tålegrensen nådd.

Tidligere har statsråd for høyere utdanning og forskning, Ola Borten Moe har tidligere sagt til DN at: – Løsningene tidligere har vært å hive penger på byggene til de er ferdige. Og det blir de jo. Men det kan vi ikke holde på med lenger. Den tiden er over.

Et forskermiljø ved NTNU har studert offentlige bygge- og investeringsprosjekter i mange år.  Den siste studien gjennomført av CONCEPT- gruppen har omfattet 1704 offentlige prosjekter. Denne undersøkelsen omfatter både de største prosjektene på flere milliarder kroner, og en rekke mindre prosjekter, som har budsjetter under 100 millioner.

Denne studien har tatt utgangspunkt i styringsrammer med et p50 kostnadsesistimat. Til forskjell fra kostnadsrammen som er den øvre rammen for prosjektet, er styringsrammen basert på p50 kostnadsestimatet. Med styringsrammen som utgangspunkt er det beregnet 50 % sjanse for at sluttsummen blir høyere, og i en portefølje av prosjekter forventer man derfor at 50 prosent av prosjektene vil få sluttkostnader som er høyere enn styringsrammen.

Studien viser at en noe høyere andel, 63 prosent, av offentlige byggeprosjekter går mer enn 5 prosent over styringsrammen. Av disse er det 17 prosent som går mer enn 30 prosent over budsjettet.

Denne studien kan du lese mer om i det kommende nummeret av tidsskriftet Stat & Styring.

Samme internasjonalt

Men forskergruppen konkluderer likevel med at det er relativt god kostnadskontroll med norske byggeprosjekter sammenlignet med utenlandske. "Kostnadsavvikene er lavere enn det som er rapportert i internasjonal litteratur, noe som underbygger tidligere funn fra norske data om relativt god kostnadskontroll. "

Studien viser at det er prosjekter utenfor den såkalte KS2- ordningen som har best kostnadskontroll. KS2-prosjekter er offentlige prosjekter på over 1 milliard kroner som blir gjenstand for to runder med kvalitetssikring av eksterne konsulentselskaper. (Terskelverdien for når prosjekter blir omfattet av ekstern kvalitetssikring var 500 millioner fram til 2011 og deretter 750 millioner fram til 2019.)

Lærdom av kvalitetssikring

For de store prosjektene har utviklingen av kostnadskontroll gått i negativ retning over tid, i følge studien: det er blitt mindre samsvar mellom rammer og kostnad over tid i de største prosjektene, mens det for prosjektene som står utenfor denne ordningen, har utviklingen vært mer positiv. Dette tolker forskerne som et uttrykk for at mindre prosjekter har tatt lærdom av det kvalitetssikringssystemet som ligger i KS2 ordningen.

På tross av denne utviklingen over tid, viser studien at det er liten forskjell mellom prosjekter som blir utsatt for ekstern kvalitetssikring, og prosjekter som ikke blir gjenstand for dette. 

10.5.2022: Artikkelen er oppdatert for å gi en mer utførlig beskrivelse av at prosjektet har tatt utgangspunkt i prosjekter med styringsramme p50 kostnadsestimat.   

Kilde:

Kostnadskontroll i statlige prosjekter med og uten ekstern kvalitetssikring. Arbeidsrapport 2022-1 CONCEPT-programmet

Studien er gjennomført av Ingri Bukkestein, som frem til nylig var forsker ved Concept- programmet, Ole Henning Nyhus som er seniorforsker ved Senter for økonomisk forskning (SØF) ved NTNU Samfunnsforskning og Helene Berg som er forsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI).