Byråkrater bør bli mediekilder

Byråkrater bør i større grad være kilder for mediene. Dette er nødvendig for å skape et bredere og mer nyansert inntrykk av viktige saker.

Dette sa politisk redaktør i Dagens Næringsliv Frithjof Jacobsen i en debatt denne uken. Og han fikk stor støtte blant debattdeltakerne fra regjeringsapparatet og fra akademia som deltok.

Jacobsen mente at et syn på kunnskap som noe som var under kontinuerlig utvikling i kontakt med omverdenen var en sentral del av organisasjonsutvikling.

Forståelse

- Dette tror jeg også taler for at departementer bør oppmuntre i større grad til at fagpersoner i departementene er i kontakt med miljøer utenfor departementene, gjerne med pressen eller andre miljøer. Dette kan skje i settinger som er respekterte blant annet med hensyn til  hva man skal bli sitert på og hvordan.

Jacobsen mente at man i en slik setting nærmer dette et kildeforhold mellom byråkrater og medier som han mente var viktig for å skape forståelse for de sentrale sakene som forvaltningen arbeider med.  

Jacobsen kom med uttalelsene i forbindelse med lanseringen av en bok om det norske embetsverket: Norsk byråkrati- kan det bli bedre? Boken er skrevet av en rekke tidligere og nåværende ledere i offentlig forvaltning, akademikere og en journalist.

Enighet

Dette standpunktet var det oppsiktsvekkende stor enighet om blant debattanter på møtet som lanserte boken, og Kristine Offerdal som er avdelingsdirektør i Forsvarsdepartementet mente også at departementsansatte kunne blir bedre på rollen som kilde. Offerdal, som også er forfatter i boken, trodde at noe gikk tapt i det mediekjøret som kommunikasjonsavdelingene med nødvendighet måtte håndtere på vegne av departementene.

-Jeg tror det vil ha en verdi å gå litt tilbake i tid, da medieverden ikke var så hektisk og heseblesende, da det var litt mer tid, og departementsansatte faktisk hadde en del kontakt med media. Da ville vi kunne gi bakgrunnsinformasjon, og ikke bare de korte polerte svarene som vi vet på en måte er uangripelige.

Offerdal opplevde det som veldig trygt å støtte seg på kommunikasjonsavdelingene når det kom en mediehenvendelse, for det var mye som kan gå galt.

Skjevt bilde

- Men ved å være kilde til informasjon i aktuelle saker, så tror jeg at vi kan bidra med mer enn det vi gjør i dag gjennom kommunikasjonsenhetene, sa hun.

Offerdal mente at tilgang til lite informasjon kan gjøre at journalister bruker de små bitene av informasjon de får tilgang til og publiserer kun disse bitene. Resultatet er gjerne at saken fremstilles på en måte som gir et skjevt eller misvisende bilde, fordi byråkrater ikke har fått anledning til å utdype saken.

- Å være kilde til informasjon i aktuelle saker som media og omverdenen er særlig interessert i, tror jeg at vi kan bidra med mer til enn det vi gjør i dag gjennom kommunikasjonsenhetene. 

Professor Kristoffer Kolltveit ved Universitetet i Oslo var også enig i at departementsansatte i større grad burde være kilder for mediene, spesielt departementsrådene.

Kan hindre kvalitet

De to departementsrådene som deltok i en annen del av arrangementet i forbindelse med boken var ikke så enige i at departementsråder burde delta i debatter eller opptre som kilder.

Eivind Dale som er departementsråd i Kommunal- og distriktsdepartementet, mente at åpenheten hadde to elementer. Det ene elementet var hensynet til at regjeringsapparatet trenger noen lukkede rom for fortrolige drøftinger av f.eks. notater som legges fram for regjeringen.

- Slike notater inneholder gjerne en beskrivelse av ulike alternativer som kan velges i en bestemt sak. Hvis dette skulle være offentlig flombelyst ville vi være mer påpasselige med hvilke alternativer vi legger på bordet til politisk ledelse, og det ville svekke kvaliteten i valgene som blir presentert for politikerne.

Om opptreden i media eller debatter sa Dale at det var vanskelig for ham selv som departementsråd å delta. Men for en ansatt i en etat som driver med forskning og utredning var det jo mye lettere.

Liten debatt 

Han fikk bare delvis støtte av tidligere departementsråd Eva Hildrum som sa at det var nødvendig å diskutere åpent også alternativer som aldri ser dagens lys fordi de blir tatt vekk tidlig i saksbehandlingen.  

- Men da blir den faglige debatten som ligger i forkant av for eksempel politiske reformer, i den grad det er en debatt foran en reform for det er det ikke alltid. Men i den grad det er en tung faglig debatt forut for en reform får ikke allmenheten tilgang til den debatten som foregår i departementene.

Hun mente at årsaken til dette var at hvis journalister som Jacobsen selv får tilgang til en bit av den diskusjonen og vil han slå det opp med at dette forslaget ville få katastrofale konsekvenser, statsråden må gå, og det blir holdt hemmelig.

- Du får bare et sånn "hemmelig møte om grusom sak"- versjon, sa Hildrum til stor munterhet fra paneldeltakerne.