Både kutte, inkludere og effektivisere

Effektivisering og kutting i offentlig sektor sto sentralt i flere arrangementer på Arendalsuka. Et par forslag gikk igjen i disse debattene, og det største og mest populære forslaget var også det som "alle" mener er en nødvendig samfunnsendring. 

Da tre politikere debatterte Hva skal staten nedprioritere, ble en av hovedkonklusjonene at den viktigste staten kan gjøre for å spare penger er å få alle de 700 000 menneskene i Norge som er utenfor arbeidsliv og utdanning, innenfor.

På dette arrangementet forklarte Fremskrittspartiets nestleder Hans Andreas Limi motivet for at partiet mener at dette er et av de viktigste tiltakene for å kutte i offentlige utgifter:

- Vi har ikke lov til at det nå er 700 000 som er på utsiden, og mange av de er så syke at de har ikke noe arbeidstjeneste, det må vi respektere, men ikke alle. Det er mange i den gruppen som har noe å bidra med, og i hvert fall de som er så unge, at de egentlig burde vært i utdanning, og som ikke er det.

Men samtidig som inkluderingen av disse menneskene er viktig i seg selv, kan det også føre til mindre utgifter, sa Limi:  

- Hvis du klarer å begrense antall nye uførere, hvis du klarer å få en større andel av de som går på arbeidsavklaringspenger tilbake i arbeid og ikke over i uførhet, så skal det ikke så mye til, for det slår ut veldig både på arbeidskraft, men betyr også veldig mye for statens finansier.

Ikke så ille byråkrati

I tillegg har jo Limis parti en rekke veldig store og konkrete kuttforslag innen bistand, innvandring og klima, som han valgte ikke å fokusere mye på under diskusjonen.

Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Egil Knutsen, var enig i målet om å få de utenfor til å komme innenfor:

- Men det løser ikke alt. Det er ikke nok unge som står utenfor arbeidslivet til at vi løser behovet for arbeidskraft, for eksempel innenen helsesektoren. Vi må også organisere tjenestene på en bedre måte enn i dag.

Knutsen mente også at Norge hadde et "ikke så verst byråkrati", men at det var en fundamental feil ved det:

- Norge er en av de verdens beste offentlige sektorene, vi har jo ikke så ille byråkrati, vi har gode tjenester og så videre, men vi må få mer velferd ut av alle de pengene vi bruker. Mitt klare inntrykk er at vi putter inn mer penger enn får ut på andre siden, men det er vår egen feil, fordi vi stiller så mange ulike krav reguleringer, statlige normer og så videre.

Fokus på fagarbeidere

Helge Orten fra Høyre var enig med Limi i at det var viktig å få de mange som er på utsiden inn i arbeid og skole:

- Så tror jeg vi må være veldig obs på at frafallet i skolen må ned fordi vi trenger alle, vi trenger ikke minst fagarbeidere i dette landet her. Iallfall der jeg kommer fra, så er vi veldig opptatt av yrkesfagutdanninger og fagarbeidere, fordi industrien og næringslivet vårt trenger det.

For Orten innebærer det at skolen må spille en hovedrolle i dette:

- Og det betyr jo at vi må få flest mulig av dem med et fagbrev gjennom videregående skole og sørge for at færre som mulig faller utenfor. Så videregående skole og hele skoleløpet egentlig er ekstremt viktig

Lederskap kan overvurderes

Den mye omtalte og omstridte økonomen Martin Beck Holte som vakte oppsikt med boken Landet som ble for rikt i fjor, deltok i en debatt om effektivisering innen samferdselssektoren. Han valgte å snakke om mange andre sektorer, og å fortelle om inspirerende eksempler på gode ledere.

Han pekte på at i kombinasjonen av gode ledere og offensiv bruk av teknologi har Norge blitt verdensledende på noen områder. Han kom med noen eldre eksempler på sterke ledere i Vinmonopolet og Rikshospitalet. Men et mye brukt eksempel, som han brukte igjen, var også Skatteetaten:

- Her har vi gjennom både lederskap men også teknologi har skapt den beste brukeropplevelsen når det gjelder innrapportering av inntekter og skatter og sånt noe, sa Beck Holte.

Samferdselsminister Jon Ivar Nygård var ikke helt enig med Beck Holte:

- Jeg er enig i at ledelse er veldig viktig, men hvis du "henger" så mye på ledelse, så tenker jeg at det kan være litt skummelt, sa statsråden.

Lag på lag med strukturer

Nygård ville derfor gå litt lenger: - Vi må også ha strukturer og mekanismer og insentiver som virker litt uavhengig av ledelse. Og så er jeg enig i at hvis ikke du har en god ledelse på toppen her, så får du det ikke til.

Og han fikk konkrete utfordringer om hvordan han kunne endre nettopp på strukturer og incentiver fra mange hold, deriblant administrerende direktør Bernt Reitan Jenssen i Ruter:

- Vi må passe på at vi ikke bygger demokrati for mange lag og oppå hverandre. Vi har altså staten som eier infrastruktur og har alle pengene, fylkeskommunen som må stå for driften og kommunen som egentlig eier behovet, men ikke har noen krav til prioritering Det er en veldig krevende regime å agere i, og vi må se på om vi skal ha 17 anbudsorganisasjoner i Norge som skal kjøpe fra fem leverandører som antageligvis kommer til å bli mye bedre enn oss.

Fortvilte ansatte

Dette med strukturer var også Hanne Cecilie Bjørka opptatt av da hun innledet til debatt på et arrangement med temaet Kan man skutte med suksess i offentlig sektor? Bjørka arbeider med designdrevet innovasjon i Design og arkitektur Norge (DOGA) som også arrangerte møtet.

 - Jeg ser det ofte på jobb at det er mange ansatte i det offentlige som kommer til meg og er helt fortvilet. De vet selv at de løser oppgavene på en måte som er både dyrt og dårlig. Men sånn som systemet er så klarer de ikke å gjøre noe med det. Det er jo også noe som ofte blir stadfestet i rapporter fra Riksrevisjonen.

- Og Riksrevisor har jo gått ganske tydelig ut om at nå må vi ikke bare være opptatt av å gjøre tingene rett, men også gjøre de riktige tingene. Og vi må tørre å utnytte de mulighetene som ligger i digitalisering og innovasjon. Selv om det på en måte er litt dårlig nytt så gir det jo også håp, for det betyr jo at det er faktisk mulig å fortsette med den velferdsstaten vi har, fordi det er mindre økonomiske ressurser og færre folk som skal til for å få det til.

En av de som kom med eksempler på hvordan man kunne løse flere problemer samtidig, og bruke mindre penger var Øyvind Henriksen, kommunedirektør i Nordre Follo kommune. Henriksen, som fikk skryt for sin velkjente t-skjorte (se bilde) fortalte om et forsøk kommunen hadde gjennomført på basis av en undersøkelse av hvordan hjemmetjenesten i kommunen fungerte.

Samarbeid med sosiale entreprenører

 - Undersøkelsen viste at over halvparten av oppgavene som hjemmetjenesten gjør i fall i Follo, kan gjøres uten helsefagarbeidere. Slik tror jeg det er i mange kommuner. Så tenkte vi, at hvis vi jobber med sosialentreprenør kan vi gjøre noe med dette. For det er en annen ting her; hvis vi skal få til dette, bare med å bruke vår egen verktøykasse, så blir det mer av det samme. Hvis staten pøser på med masse penger i offentlig sektor, da gjør vi bare mer av det samme, sa Henriksen.

Sosiale entreprenør er private eller ideelle firma og organisasjoner som jobber med innovasjon i offentlige tjenester. Den aktøren som Nordre Follo samarbeidet med i dette prosjektet er Kopano AS. De driver blant annet et læringsprogram for folk som ikke har helsefaglig utdanning og som står utenfor arbeidslivet, men ønsker å utvikle en karriere i helsevesenet gjennom praktisk læring og faglig utvikling på arbeidsplassen.

Så med bakgrunn i egne utfordringer i kommunen og det nasjonale problemet med at 700 000 er utenfor arbeidslivet, satte kommunen i gang med et spesielt prosjekt hvor de hentet inn folk fra akkurat denne gruppen.

Doblet kapasiteten

 - Så tenkte vi, vi lager et system hvor vi henter altså ressurser fra NAV, fra kvalifiseringssenteret og fra Fontenehuset. Og så lager vi enkle opplæringsmoduler, og så setter vi de inn og så ser vi om vi kan doble kapasiteten. Og vi doblet kapasitet for de hundre brukerne vi gjorde dette for i hjemmetjenesten. Med 24 ansatte hos oss selv, og vi dobla med 24 personer som vi hentet fra NAV, og det fungerte kjempebra.

Syv av de som var med fra dette utforskapet har nå fått tilbud om jobb og fortellingen til de som var med var jo fantastisk fordi de følte at de kunne bruke seg noen år etter det.

Det som de fleste på disse Arendals-arrangementene, og i norsk politikk generet, er enige om er den viktigste utfordringen; hvordan få alle de som er utenfor arbeidslivet innenfor og samtidig bidra til at det offentlige jobber mer effektivt er tilsynelatende løst i Nordre Follo. 

Så konklusjonen er vel nærmest: Look to Nordre Follo!