Ekspedisjonssjef med kreativ privatøkonomi

Advokat Kirsten Berger ble i statsråd 16. februar utnevnt til ekspedisjonssjef og leder av administrativ- og konstitusjonell avdeling på Statsministerens kontor, og skal tiltre i løpet av noen måneder. Det er denne stillingen som har ansvaret for opplæring av statsråder i håndtering av blant annet habilitet og personlige investeringer.

Den nye ekspedisjonssjefen har noen spesielle erfaringer med familieøkonomi som kan påvirke hennes evne og mulighet til å drive slik opplæring. Hun har tatt opp millionlån i et aksjeselskap hun eier sammen med resten av familien, lån som er en svært kreativ konstruksjon forhold til skatteloven og aksjeloven. Flere eksperter mener disse lånene kan være en ulovlig måte å ta skattefritt utbytte fra selskapet. Dette viser en undersøkelse som Stat & Styring har gjort i samarbeid med Dagens Næringsliv.

Før hun søkte på jobben hos Statsministerens kontor sørget hun for å kvitte seg med eventuelle problemer som denne konstruksjonen ville kunne føre til i hennes nye jobb.  Likevel er spørsmålene rundt privatøkonomien hennes såpass kompliserte at hun, etter at Stat & Styring og DN begynte å grave i saken, har bedte Skatteetaten om å vurdere saken hennes.

Familien finansierte

Stillingen som ekspedisjonssjef i denne SMK - avdelingen har de siste 5 årene vært besatt av en person som selv har brukt familiens finanser til å gjøre svært gunstige investeringer. Og nå kommer det en ny person inn i stillingen som har gjort gode investeringer ved hjelp av smarte familiefinanser.

Therese Steen har vært ekspedisjonssjef ved SMK siden 2018, og har nå fått en stilling som direktør for Norges Banks administrasjon som hun skal tiltre i august. Steen kom i medienes søkelys etter at Stat & Styring avslørte at hun hadde store aksjeinvesteringer i oppstartselskaper samtidig som hun underviste ferske statsråder i regler for habilitet deriblant håndtering av personlige investeringer.

Dagens Næringslivs oppfølging av saken viste at hun hadde lånt penger av sin mann, en næringslivsadvokat i et svært stort advokatfirma. Mannen hadde for øvrig investert store beløp i samme oppstartselskap.

Pengene brukte Steen til å investere i blant annet i selskapet Cyto Invest, og fordi hun fikk lov å investere svært tidlig under etableringen av selskapet, hadde hun hatt en verdistigning på 20 millioner da DN skrev om saken i oktober i fjor. Hun hadde også investeringer i seks andre selskaper, som da var verd mellom 30 og 40 millioner.

Den nye ekspedisjonssjefen Kirsten Berger, jobbet i perioden 2015-2020 som fagdirektør på Statsministerens kontor, og vender nå altså tilbake som ekspedisjonssjef etter noen år hos Regjeringsadvokaten. Berger er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo, og hun kommer fra en stilling som ledende advokat hos Regjeringsadvokaten, et sted hun har vært siden 2006, bare avbrutt av de fem årene fram til 2020 da hun var fagdirektør nettopp på SMK.

Lån til villa-kjøp

Berger kommer fra en familie som er full av næringslivsadvokater og som helt siden begynnelsen av 1900-tallet har hatt store eiendomsinvesteringer i Oslo. Hennes andel av familieselskapet stammer fra denne tradisjonsrike eiendomsformuen. 

Berger, som i dag er ledende advokat hos Regjeringsadvokaten, har lånt 5,5 millioner kroner i selskapet hun eier sammen med sine to søsken og deres far, Thorleif Borge Consulting AS. Det er samme beløp som de andre eierne har lånt fra firmaet. Kapitalen i selskapet stammer i stor grad fra familien Borge, som var Bergers navn før hun giftet seg, og som altså i mange ti-år har eid betydelige eiendommer i Oslo.

Selskapet som påtroppende ekspedisjonssjef Berger eier sammen med faren og brødrene har offisielt hatt konsulentvirksomhet og aksjeinvesteringer som formål, men hovedvirksomheten til selskapet har de siste 8 årene vært å låne ut 21 millioner til Berger og resten av familien. Det har i disse årene ikke vært driftsinntekter i selskapet. Dette kommer fram i dokumenter sendt fra selskapet til Foretaksregisteret og andre offentlige registre.

Lånet til Berger ble tatt opp i 2011 og lånene til resten av familien kom i de påfølgende 3 år. Lånene er brukt til å kjøpe store villaer på Vinderen i Oslo til alle ungene i familien og til faren. Alle villaene er over 500 kvadratmeter store og har trolig en samlet verdi på vel 120 millioner. Berger kjøpte sin villa i 2012 for 12 millioner, og den er nå verd et sted mellom 30-40 millioner.

Skattefrihet som ble stanset

Lån til aksjonærer ble en vanlig metode for aksjeeiere for å få tilgang til kapitalen i aksjeselskaper etter at skattesystemet ble endret i 2006. Fra da av ble utbyttet fra selskaper beskattet, og mange aksjonærer valgte istedenfor å låne penger av selskapet for å ut kapital.

Lån av denne typen var skattefrie helt fram til 2015, og det ble et stort problem for skattemyndighetene både fordi omfanget av slike lån vokste kolossalt, og fordi det var vanskelig å bevise om lånene var reelle eller ikke, noe som ofte var en problemstilling i rettsaker om disse lånene. Hvis de ikke var reelle lån, skulle de beskattes som utbytte. 

I 2015 ble loven endret slik at lån uansett skulle beskattes som utbytte. Men familien til Berger slapp utbytteskatt også etter dette, fordi lånet hennes var tatt opp før endringen.  Men var det et lån? Et av hovedmomentene i vurderingen om et lån er reelt er spørsmålet om det nedbetales.  Lånet til Berger er ikke nedbetalt siden det ble tatt opp. Det er også tvil om lånet uansett ble skattepliktig i 2016, fordi det da ble inngått en ny låneavtale.

Lånet fra 2011 hadde en avdragsfrihet på fem år, og denne avdragsfriheten ble forlenget i 2016 gjennom en ny avtale. Denne nye avtalen var altså inngått etter endringen i lovverket, og kan bety at Berger skulle ha betalt utbytteskatt på millionlånet. 

- Det lånet jeg tok opp i 2011 var fullt lovlig og ikke skattepliktig, skriver Berger i en e-post. - Lovendringen i 2015 hadde ikke tilbakevirkende kraft. Etter mitt syn kan den forlengede avdragsfriheten ikke anses som et nytt lån.

Enige eksperter

DN og Stat & Styring har bedt flere eksperter vurdere låneopplegget. De er samstemte i sin vurdering.

- Dersom man ikke har fulgt avtalen om at nedbetaling skulle skje fra 2016, så er det helt klart å anse som et nytt lån, som da skal skattlegges som utbytte, sier Elin Sarai skatteekspert og førstemanuensis i rettsvitenskap ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Denne oppfatningen deles av Eivind Furuseth, ved Institutt for rettsvitenskap på Handelshøyskolen BI.

- Om låneavtalen er reforhandlet og nedbetalingsplanen ikke fulgt, så tenker jeg også at det må være et nytt lån, og da skulle etter min mening hele lånet måtte omklassifiseres som utbytte, sier han.

Sarai mener det ikke er noen tvil om at endringer i låneavtalen medfører at lånet blir ulovlig og må omklassifiseres som ulovlig utbytte.

- Det fremgår av forarbeidene til loven at lovgiver har ønsket å skattlegge alle former for lån etter oktober 2015 som utbytte. Når et lån blir omklassifisert til utbytte vil det ikke foreligge noen beslutning fra generalforsamlingen om utdeling av utbytte, og utdelingen vil derfor være ulovlig, sier hun.

Også skatteekspert Tone Kaarbø, ledende partner i advokatfirmaet Ræder Bing mener avdragsfriheten er problematisk. Årsaken er at det må finnes en plikt til å betale tilbake på lånet dersom det skal regnes som et reelt lån.

- Når det ikke har vært foretatt noen tilbakebetaling av lånet de siste 13 årene, vil tidsmomentet i seg selv trekke i retning av at det ikke foreligger tilbakebetalingsplikt, sier hun til DN.

Problematiske lån

En grunn til at slike lån kan vurderes som ikke-reelle kan være fordi det enten ikke betales avdrag eller renter eller av andre formelle grunner. I slike tilfeller omklassifiserer skattevesenet lånene som utbytte og det blir beskattet.

I en artikkel i Revisorforeningens tidsskrift Revisjon og Regnskap skriver advokatene Tone Kaarbø og Jill Haugstvedt at: «Det mest sentrale momentet i vurderingen av om det foreligger et lån, er om det er partenes intensjon å tilbakebetale mellomværendet.» [i]

Lånet som Berger hadde i familiens selskap ble ikke nedbetalt. Dette bekrefter Berger i en epost til Stat & Styring.

Hvis lånet ikke ble nedbetalt er det muligens ikke et reelt lån og skal altså beskattes som utbytte, noe som eventuelt betyr at hun burde ha betalt utbytteskatt på flere millioner kroner. Hun kan også bli ilagt en tilleggsskatt.

I Skatte ABC som er skattevesenets leksikon over skatteregler, står manglende nedbetaling av lån som en av flere grunner til at et lån kan klassifiseres som ikke-reelt. Men det finnes også grunner til at slike lån er reelle, blant annet at det foreligger en avtale om lånene. På den andre siden hvis ikke avtalen er overholdt, er det et tegn på at lånet ikke er reelt. Skatte ABC sier at det må gjøres en helhetsvurdering.

Seksjonssjef i Skatteetaten Lene M. Ringså sier på generelt grunnlag om denne typen lån:

- En utbetaling fra et selskap betegnet som lån, anses ikke som et reelt lån hvis det ikke skal tilbakebetales (nedbetales).

Berger selv sier at lånet var reelt: - Lånet har vært reelt hele tiden, skriver hun i en epost. - Låneavtalen har vært skriftlig, pantesikret, rentebærende og lovlig etter selskapslovgivningen. Det har også vært innrapportert i mine selvangivelser og i selskapets regnskaper siden 2011.

Kontakt med skatteetaten

Advokat Tone Kaarbø viser også til forarbeidene til loven som sier at endringer i lånevilkårene etter 2015 i praksis vil bli å anse som et nytt lån, som skulle vært skattlagt som utbytte.

- Dersom det gjøres endringer i låneavtalen av ikke uvesentlig karakter, så anses det som opptak av et nytt lån, som følger reglene i skatteloven § 10-11 fjerde ledd, sier hun.

Alle ekspertene har vurdert låneforholdet ut fra faktaopplysninger gitt av selskapet og Berger selv, uten å bli gjort kjent med partenes identitet.

 Etter å ha blitt presentert for disse ekspertuttalelsene har Berger bestemt seg for å be Skatteetaten om en oppklaring av om hun skulle ha betalt utbytteskatt. Det samme har flere andre aksjonærer i familieselskapet. 

- Spørsmålet som kan diskuteres, er om det kan ha oppstått utbytteskatt i årene 2016 – 2022 for de avdragene som etter den opprinnelige avdragsplanen skulle vært betalt i perioden, skriver Berger. - Jeg har derfor tatt kontakt med Skatteetaten for å avklare om det er grunnlag for å endre ligningen min for 2016-2022.

 Ingen sammenheng

23. november i fjor ble selskapet vedtatt oppløst. Berger benekter at det er noen sammenheng mellom at hun skulle søke jobben ved Statsministerens kontor og oppløsningen av selskapet. Det ble offisielt at denne stillingen ville bli ledig  fordi hennes forgjenger hadde fått ny jobb. en uke etter at selskapet var vedtatt oppløst. 

I protokollen fra generalforsamlingen i november står det at selskapet oppløses på grunn «de ytre rammebetingelser som er inntruffet for selskapet den senere tid". Hva disse ytre rammebetingelsene som har inntruffet selskapet har ikke Berger villet kommentere.

Kapitalen i selskapet på 27 millioner vil bli fordelt på aksjonærene, noe som vil utløse gevinstbeskatning. Spørsmålet er om den kommende ekspedisjonssjefen også får en betydelig tilleggsskatt for å ha tatt opp et lån som egentlig er skattepliktig utbytte. 

.

[i] Revisjon og Regnskap nr 7-2013