Ensidig eller gjensidig tillit?

Statsråder som avslører

Tidligere helseminister Bent Høies nye bok avslører en spesiell episode om departementet han ledet. Den som sier mye om hvordan tillit mellom politikere og embetsverket oppleves. Men går denne tilliten bare en vei?

Boken Uro i koronaens tid, som kom ut i forrige måned og er skrevet i samarbeid med Høies tidligere taleskriver og kommunikasjonsrådgiver Jorun Litland. Vi omtalte boken for to uker siden, blant annet denne hendelsen: På et tidspunkt tidlig i koronakrisen ville Høie sparke direktøren i Helsedirektoratet Bjørn Guldvog, fordi han var bekymret for om han «var sterk nok til å lede en krise som denne". Omstridt åpenhet Høie blir hindret fra å sparke helsedirektøren av departementsråden, Bjørn-Inge Larsen. Istedenfor en dramatisk løsning basert på en personlig bekymring, velger departementsråden en byråkratisk velprøvd løsning; flere folk. Ifølge Høie sa Larsen: «– Vi må styrke laget rundt Bjørn Guldvog, sa han. Departementsråden mente at vi burde sette noen som kjente Folkehelseinstituttet, inn i Helsedirektoratets ledergruppe for å bedre samarbeidet.» Her avslører Høie en eller flere samtaler han har hatt med sine nærmeste embetsfolk, blant annet departementsråden. Denne typen åpenhet er omstridt. Tillit begge veier I en generell kommentar om hvordan forholdet mellom departementenes øverste embetsmann og en statsråd bør være, sier departementsråd Eivind Dale i Kommunal- og distriktsdepartementet dette i en artikkel i kommende nummer av Stat & Styring: - Begge sider må være trygge på at når en av disse slutter i posisjonene, så er det ikke noe som disse har snakket om, som skal komme ut. Hvis det oppstår en frykt for at noe av dette kan komme ut senere, vil det legge noen bånd på dette forholdet mellom departementsråd og statsråd som vil være ganske ødeleggende for hvordan dette må fungere. Her må det være full tillit begge veier. Dale understreker at hans kommentar er generell, og at han ikke vil kommentere spesielle enkeltepisoder. Gjelder bare embetsfolk Tidligere departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet Anne Kari Lande Hasle deler ikke Dales syn om at taushetsplikten gjelder begge veier. I et intervju med Stat & Styring sier hun at: - Det er min grunnleggende holdning at det en departementsråd og en statsråd snakker om skal departementsråden holde tett om. Det er grunnen til at jeg ikke vil skrive bok om mine 40 år i regjeringskvartalet, noe jeg er blitt bedt om flere ganger. Lande Hasle var departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet mellom 1999 og 2013, og har også hatt samme stilling og andre ledende stillinger i andre departementer. Samfunnsmessig betydning Hun mener at statsrådene står friere enn embetsfolk til å fortelle om opplevelser i departementene: - Noe annet mener jeg det er for en statsråd, for de har en politisk rolle. Mange statsråder vil skrive bok om sitt politiske liv, og det de skriver kan ha betydning for samfunnet. En departementsråd må forvente at en statsråd kan skrive en bok. Noe annet er private samtaler, der forventer man selvsagt at en statsråd holder tett, med mindre det er gitt en spesiell tillatelse. Lande Hasle sier at det fra hennes synsvinkel er helt forståelig at Høie vil skrive dette, men at hun forutsetter at han ihvertfall hadde kontakt med departementsråden og helsedirektøren om det han skrev og at de visste at det kom, og at de hadde mulighet for eventuelle kommentarer eller forslag til endringer.