Fokuserer på det dårlige

Istedenfor å fokusere på områder hvor Norge gjør det bra allerede, fokuserer de som arbeider med åpenhet på områder hvor Norge gjør det dårlig. Det gjelder blant annet innenfor korrupsjon og varsling.

Det sier en av  de sentrale byråkratene som arbeider med å åpne opp norske myndigheter gjennom Open Government Partnership. Tom Arne Nygaard var nyutdannet statsviter da han søkte på en ledig stilling i det som het Forbruker- og administrasjonsdepartementet i 1984. – Jeg husker jeg fikk svar med «takk for søknaden», og informasjon om at stillingen hadde rundt 90 søkere. Men så fikk jeg forespørsel om jeg kunne begynne umiddelbart i vikarpraksis, forteller han. Siden har han jobbet med forvaltningsutvikling og -styring i departementet, i dag med tittelen utredningsleder i Kommunal- og distriktsdepartementets seksjon for forvaltningspolitikk. De siste ti årene har han jobbet mye med åpenhet i forvaltningen, gjennom det internasjonale samarbeidet Open Government Partnership (OGP) som Norge har vært en del av siden starten i 2010. Prøver å få til samskaping Målet med OGP er å få en åpnere og mer velfungerende forvaltning ved å styrke samarbeidet mellom innbyggere og forvaltning. Nygaard jobber i disse dager med en ny handlingsplan som etter planen skal være klar til årsskiftet. Han jobber med å få både departementene og sivilsamfunnet til å bidra gjennom samskaping. – Det er absolutt en utfordring, fordi det er en litt uvant måte å jobbe på, både for forvaltningen og sivilsamfunnet, sier han. Han ønsker å prioritere det som er utfordrende innen OGP-samarbeidet. Skulle Norge ha satt inn støtet på samme områder som for eksempel Ghana og Paraguay, kunne det fort fremstått som anstaltmakeri, påpeker han. – Vi må finne måter å jobbe på som gjør det meningsfullt for oss. Vi deltar ikke i OGP bare for å fremstille Norge som et glansbilde, sier han. I stedet for å lage forpliktelser på områder som Norge allerede gjør det bra på, velger de områder som Norge skårer dårlig på. Det har de blant annet funnet i Transparency International-undersøkelsen, der Norge kom dårligere ut enn nabolandene på spørsmål om for eksempel korrupsjon og varsling. [caption id="attachment_9782" align="aligncenter" width="242"] Utredningsleder Tom Arne Nygaard[/caption] Så mangfoldet i forvaltningen Nygaard jobbet i flere år med etatsstyringen av de daværende fylkesmannsembetene. – Det var en artig jobb med hele landet som arbeidsplass. Det er kanskje det mest kompliserte forvaltningssystemet vi har i Norge, med mange departementer og direktorater inne i sløyfa. Da fikk jeg virkelig inntrykk av hvor mangfoldig norsk forvaltning er, og hvor lite oversikt vi har over hva de driver med i andre departementer og direktorater. – Er det en nyttig erfaring når du nå jobber med åpenhet i forvaltningen? – All bakgrunn er nyttig, etter hvert skjønner vi litt bedre hvordan forvaltningen virker. Jeg vet nå at alt ikke er så enkelt som man skulle tro, sier han. Nettopp det synes han at det er viktig å forstå når han jobber med åpenhet. – Det lyder sikkert som en veldig takknemlig oppgave i verdens åpneste samfunn, men det er ikke alltid så liketilt som man skulle tro, sier han. Større frihet Etter 38 år i departementet føler Nygaard at han har vært med på en vellykket utvikling av forvaltningen. – Forvaltningen er veldig annerledes enn på 1980-tallet. Mange oppgaver er flyttet ut til ytre etater, og departementene er helt andre organer enn tidligere, sier han. Han husker en mye mer strikt styring for noen tiår siden, blant annet med bundne stillingshjemler. I dag er både friheten og forventningene høyere. – Det stilles høyere krav til enkeltpersoner i dag. Vi måles i større grad på innsats enn tidligere, samtidig som lederstilen er mindre autoritær enn før, sier han. Han tror ikke all utvikling har vært til det bedre. – Kanskje blir vi i dag for mye styrt av dag-til-dag-politikk. Dagsnytt 18 har blitt veldig førende, sier han. Beholder papiret Det som har endret seg mest gjennom Nygaards karriere, er arbeidsmetodikken. – Da jeg var fersk var IT-løsningen en artig, avansert skrivemaskin. I dag er det alt du bruker til kommunikasjon og informasjon, påpeker han. – Hvor går du for å finne informasjon? -  Jeg bruker det som ligger på nettet, og hele saksbehandlingsarkivet. Ellers bruker jeg det man alltid har brukt; kollegaer med kompetanse. – Foretrekker du å lese på skjerm eller papir? – Jeg bruker mye tid på å lete etter informasjon på skjermen, slik blir det vel når vi sitter med to-tre skjermer foran oss. Men jeg har lett for å skrive ut for å streke under og gule ut, og jeg synes det er hyggelig å få dokumenter på papir, sier han. Han tror det ville vært vanskelig å vandre fra plass til plass i åpent kontorlandskap, uten noe sted gjøre av alle bøkene og papirene sine. Har overtatt servicefunksjoner – Er det noen endringer som kunne gjort hverdagen din lettere? – Det er småting, men vi har et såkalt arkiv- og saksbehandlingssystem som egentlig er et arkivsystem. Det er ikke optimalt å bruke som saksbehandlingssystem. Et bedre system hadde antakelig lettet arbeidet. Men dette er en sånn standard klage, sier han. Spørsmålet får ham til å tenke på hvordan stadig flere servicefunksjoner har blitt flyttet over på saksbehandlerne. – Jeg tror at det hadde blitt hyl og skrik og «det går ikke an» om noen hadde sagt for 30 år siden hva saksbehandlerne skulle ha ansvar for i dag, men når det innføres langsomt tenker ikke folk over det. Ingen tar skade av å gjøre praktiske oppgaver, presiserer han. Han nevner som eksempel alle oppgavene han tidligere slapp å gjøre før møter: lage innkalling, kopiere opp grunnlagsdokumenter, sluse møtedeltakerne inn i regjeringskvartalet, vise dem nødutganger ... – Vi har fått utviklet allsidigheten, sier han. Ansiktsløse byråkrater Nygaard synes «byråkrat» er et hedersord. Han liker også uttrykket «ansiktsløs byråkrat». – Det skal være en profesjonalitet i byråkratiet, og hvem som har behandlet saken skal være ganske likegyldig. Vi har våre retningslinjer, utredningsinstrukser og forvaltningsskikk som vi arbeider etter, sier Nygaard. Selv har han ikke bilde i e-postsignaturen sin. Samtidig synes han det er interessant å se hvordan forventingene til at byråkrater skal ytre seg om fagfeltene sine har utviklet seg. – I dag gjør Grunnlovens paragraf hundre oss nesten forpliktet til å delta i offentlig samtale på våre fagområder. Jeg tror det hadde vært uhørt for 30 år siden. Det har nok blitt mer krevende enn tidligere å være byråkrat, sier han. Saksbehandler for fellesføringene Selv om han gjerne er ansiktsløs, har nok mange statsansatte sett navnet hans. Han jobber blant annet med fellesføringene som sendes ut hvert år. – Fellesføringene er et resultat av et litt kaotisk forhold før i tida, da departementene sendte hverandre ulike oppdrag. Vi tok en opprydding og fant ut at vi måtte finne noen prioriterte områder for regjeringen, to-tre føringer som hele forvaltningen skal følge. Det er en ganske lærerik prosess der jeg må avveie og vurdere fagområder som ikke er mine egne. Beslutningen tas på et høyere nivå, men det forutsetter at departementene har tillit til vurderingen vi gjør. Fellesføringene er enestående fordi de forutsetter en prosess som involverer alle departementene. Slike prosesser er det selvsagt interessant å være med på, sier han.