- For mye kontroll med forvaltningen

Dette sier regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, som mener at det ekstreme kontrolltrykket kommer fra en lang rekke institusjoner.

-Jeg er en del på seminarer på juridisk fakultet og sånne steder, og der sies det gjerne at vi må ha mer tilsyn og kontroll med forvaltningen for det er så skummelt med den makten de har. Nei!

Sejerstads kontante nei til mer kontroll med forvaltningen kom på årskonferansen til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring denne uken. I sin presentasjon hevdet han at Norge had verdens beste forvaltning, med svært dyktige byråkrater som ble utsatt for stadig mer kontroll av andre.

Ekstremt mye

- Det store bildet er at det er blitt ekstremt mye mer tilsyn og kontroll de siste 20-30 årene. Domstolskontrollen er blitt skjerpet, de kontrollerer forvaltningens skjønn mye mer inngående enn de gjorde før. Riksrevisjonen står bak en voldsom økning i kontrollen, Sivilombudet mye mer aktivt enn før, sa Sejersted som la til alle Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite, internrevisjonene i etaten, ESA og mediene på toppen av alle kontrollorganene.

- Dette tar tid, det tar ressurser og det skaper en forsiktighetskultur i forvaltningen som ofte er overdrevet.

Sejersted tok også til orde for at det må utredes mindre.

For mye utredning

- Det er blitt strengere krav til utredninger og det ser vi veldig godt fra regjeringsadvokaten, fordi domstolene har skrudd til sin kontroll med forvaltningen. Og det de særlig kontrollerer oss på er begrunnelse og utredning. Et vedtak på 40 sider kan bli angrepet fordi det ikke er godt nok begrunnet og utredet, sa Sejersted.

Hvor mye et forvaltningsvedtak skal utredes har vært et kjernepunkt blant annet i saken hvor flere miljøorganisasjoner har saksøkt staten i forbindelse med tillatelsen til utvinning på oljefeltene Yggdrasil, Breidablikk og Tyrving. Miljøorganisasjonene fikk medhold i Tingretten i fjor sommer, og nå går saken for lagmannsretten.

Sejersted nevner en annen rettssak som regjeringsadvokaten arbeider med for tiden, om et industriprosjekt hvor det er 90 utredninger og hvor domstolen mener at det mangler den "91 utredningen", ifølge Sejersted. Det kommer etterhvert fram at denne saken dreier seg om et gruveprosjekt på Vestlandet.

Regjeringsadvokaten trekker disse argument-linjene helt opp til lederen for EU-kommisjonen von der Leyens uttalelse om at det utredes for mye i EU, og Draghi rapportens observasjoner om dette: at Europa utreder for mye, og at dette gjøres litt raskere andre steder.

- Det tar 20 år å utrede en ny gruve i Norge, i Kina tar det kanskje 2 måneder, sa Sejersted.

"Sexe" opp forvaltningen

Sejersted som forøvrig sa at folk måtte lese Stat & Styring for å følge med i forvaltningsutviklingen f.eks. debatten om forholdet mellom embetsverk og politisk ledelse. Og han mente at tidsskriftets førstesider var et eksempel til etterfølgelse for å «sexe» opp forvaltningen for å vekke mer interesse, som han sa, da han viste fram de litt monotone forsidene til DFØs rapportserier.

Temaet forsiktighetskultur ble også tatt opp under en paneldebatt om hvordan ansatte i staten opplevde sine arbeidsplasser og sine muligheter for å gjøre jobben sin. DFØ presenterte de ferste resultatene fra siste undersøkelse, som viste nesten "nordkoreanske tall" for hvor fornøyde folk er. 88 prosent mener f.eks. at nærmeste leder har tillit til deres evne til å utføre jobben. Men det er "bare" 69 prosent som mener det er akseptert å prøve å feile der de arbeider.

Frykten for å gjøre feil

Dette grep Bård Fyhn som er postdoktor ved NHH, og spesielt har forsket på tillit, fatt i under debatten om undersøkelsen:

- Når det gjelder dette med rom til å prøve og feile, så er det altså under 2/3  av de ansatte som mener det, sa Fyhn.  - Det er ikke urovekkende lavt, men noe som jeg har hengt meg litt opp i. Sejersted utfordret oss på dette med ikke å være risiko-averse, og være litt mer fremoverlent. Mens hvis min frykt for å feile blir for stor, så kommer jeg ikke til å ta denne oppfordringen på alvor, for min frykt for å få kjeft blir for stor. Det finnes kun to feil i universet, det er feilen om at jeg har gjort noe jeg ikke burde ha gjort, og jeg har ikke gjort noe jeg burde ha gjort.

Fyhn nevnte som eksempel på en aktuell form for denne frykten at det sitter veldig mange folk rundt om i forvaltningen som har kunnskap om Kunstig Intelligens.

- Den største utfordringen med å ta i bruk KI er ikke teknologisk, men kulturmessig og ledelsesmessig. Det sitter haugevis med folk rundt omkring i statlige etater og private bedrifter som er dritgode på KI, men de snakker ikke høyt om det fordi de er redde for å prøve og feile. De får stort sett kjeft hvis de har brukt KI til noe. Så derfor de driver mer med kunnskapsskjuling enn kunnskapsdeling.