Privat innovasjon og offentlig engasjement

Nina Cecilie Kulås (52) ble utnevnt til direktør for Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) i slutten av april. Kulås er i dag direktør for innovasjon og partnerskap i Kulturdirektoratet, en stilling hun har hatt siden 2022. Før dette var hun administrerende direktør i Norstat, som arbeider med markedsundersøkelser og datainnsamling, og har hatt lederstillinger i flere medier.

Hun er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har i tillegg en mastergrad i internasjonale relasjoner fra University of New South Wales i Sydney.

Solid studieløp

Det er ikke endelig avgjort når hun skal begynne i stillingen i DFØ, så hun er tilbakeholden med å svare på spørsmål om hvordan hun ser på den organisasjonen. Men hun var villig til å svare på noen skriftlige spørsmål om sine erfaringer fra privat og offentlig sektor.

- Du er utdannet siviløkonom, noe som er relativt sjelden for en toppleder i et direktorat. Hvilke fordeler har denne utdannelsen for en leder i offentlig sektor?

- Jeg er opptatt av et mangfold av relevante utdannings- og erfaringsbakgrunner både i ledergrupper og blant ansatte, sier Kulås. - Dersom det stemmer at det er få siviløkonomer blant statlige ledere, så tenker jeg det kan være positivt at det blir flere av oss.

Kulås mener at siviløkonomutdanningen ga henne en stor faglig bredde i og med at den inneholdt både samfunnsøkonomi, økonomistyring, organisasjon og ledelse, strategi, rettslære og språk.

- Som student på NHH i Bergen, var jeg så heldig å ha kapasiteter som Agnar Sandmo og Victor Norman som forelesere, så det var et akademisk solid studieløp som ga mange impulser.

Store forskjeller

Kulås understreker at siviløkonom-utdanningen har vært relevant og nyttig i alle jobbene hun har hatt, også i offentlig sektor.

- Så må jeg jo nevne, siden du spør en dame på 52 år som var ferdig utdannet siviløkonom i 1995, at jeg tror summen av alt jeg har gjort og erfart etter utdannelsen er minst like viktig, om ikke viktigere, for den lederen jeg er i dag.

- Du har også mye erfaring fra privat sektor og nå i de siste årene som leder i en offentlig etat. Opplever du at det er store forskjeller på holdninger og kultur i de to sektorene, i så fall hva?

- Det har vært ulike kulturer i alle virksomhetene jeg har jobbet i, og forskjellene har vært relativt store mellom virksomhetene i privat sektor også. Men hvis man skal forsøke å trekke opp noen forskjeller mellom offentlig og privat i stort, så er min erfaring at det henger sammen med at privat sektor er konkurranseutsatt og at krav til lønnsomhet og effektivitet skaper en sterk resultatorientering hvor alle vet at det er profitt og vekst som gjelder, og at det igjen påvirker holdninger og kultur for fleksibilitet, kundeorientering, endringsvilje og risikotaking.

Lønnsomhet vs. engasjement

På spørsmål om forskjellen mellom privat sektor og offentlig sektor trekker Kulås fram forskjellen mellom målsettingen om lønnsomhet i privat sektor, og engasjementet i offentlig sektor.

- Mange offentlige virksomheter har samfunnsoppdrag som er mer komplekse når det kommer til å tegne opp et målbilde og å måle effekt av innsatsen. Samfunnsansvar og likebehandling står sentralt, det gjør også regelverk og prosedyrer, og jeg opplever mer fokus på stabilitet og trygghet. Som leder i det offentlige har jeg også møtt svært mange kolleger som er veldig opptatt av samfunnsoppdraget til virksomhetene de jobber i – og det engasjementet har stor verdi både for virksomheten og de som skal lede den.

Medier i omveltning

Kulås jobbet i mange år i Morgenbladet og i Schibsted-konsernet. Og hun trekker fram sine år i mediebransjen når vi spør om hennes erfaring med påstanden om at privat er mer innovativ enn offentlig. Hennes periode i mediene fra 2003 til 2015 var preget av store endringer, med fallende avisopplag og nettaviser på vei inn. Samtidig kom globale aktører som Google og Meta inn i det norske markedet.

- Det var en tid med store omveltninger og det ble en verdifull skole når man er interessert i digitalisering og innovasjon. I senere jobber, har jeg hatt noen av de fremste lokomotivene for innovasjon innenfor bank- og finanssektoren, varehandel og andre tjenesteytende næringer på kundelisten, sier Kulås.

Fremoverlente men ikke først

- Jeg har med andre ord hatt gleden av å jobbe i og med veldig innovative miljøer i privat sektor, mener Kulås. - Og med det som bakteppe, er min erfaring at privat sektor er mer innovativ enn offentlig sektor.

- Når det er sagt, så tror jeg ikke nødvendigvis at offentlig sektor skal ha de mest innovative miljøene i privat sektor som målestokk. Høy innovasjonsgrad henger sammen med risikovilje, og evnen til å ta konsekvensene både når det går bra og når det ikke gjør det. Og det skapes også store verdier fra innovasjon blant dem som er fremoverlente, men ikke nødvendigvis først ute til enhver tid.

Kulås sier at hun vil bidra til innovasjon og nytenkning, innenfor de ansvarlige rammene man bør ha når det er fellesskapets midler som brukes.

- Det er mange gode eksempler på innovasjon også i offentlig sektor, og vi har et interessant potensial å jobbe med fremover. Her tror jeg erfaringen fra privat sektor vil komme godt med.