Glad for debatt

Singsaas som selv har deltatt i flere av debattene om utredningsinstruksen, leder direktoratet som forvalter instruksen på vegne av Finansdepartementet. Det er en instruks som legger grunnleggende føringer for hvordan politiske tiltak blir utviklet her i landet.

Instruksen har følgende formål som beskrives i instruksens første punkt:

«Formålet med instruksen er å sikre god forberedelse av og styring med offentlige reformer, regelendringer og andre tiltak. Instruksen skal sikre at den instans som har ansvaret for saken, utreder alle relevante og vesentlige konsekvenser, og at berørte instanser og offentligheten trekkes inn i beslutningsprosessen før beslutning fattes.»

Stor støtte fremdeles

Instruksen er altså et helt fundamentalt verktøy for alle som arbeider med nye tiltak i forvaltningen. Det er kanskje punktet om at alle konsekvenser skal utredes før beslutning fattes som kritikerne har problemer med. Flere kritikere mener at det er nesten umulig å vite konsekvensene av et tiltak som skal løse kompliserte problemer, før tiltaket er blitt utprøvd.

Debatten om utredningsinstruksen har engasjert mange, både på sosiale medier og på Stat & Styrings plattformer.

I et intervju med Stat & Styring sier Hilde Singsaas hun tar innspillene i debatten på alvor:

- Jeg er glad for at det er debatt om utredningsinstruksen. Mitt inntrykk er at det fortsatt er stor oppslutning om instruksen i forvaltningen, men det er også kritiske røster. Noen peker for eksempel på at det er vanskelig å følge opp utredningskravene i digitaliseringsprosjekter eller når man skal løse komplekse problemer. Vi tar slike innspill på alvor, og vi har over en tid invitert flere fagmiljøer til dialog for å forstå bedre hvor skoen trykker. Innspillene er viktige i arbeidet med å oppdatere veilederen, og handler ikke minst om at den må være tydeligere på at det kan brukes ulike metoder i arbeidet.

Knappe ressurser

Singsaas mener at noen spørsmål som blir reist i debatten, handler om større problemstillinger enn selve instruksen:

- Kritikerne stiller også mange relevante spørsmål som handler om styring, finansiering og prioriteringer på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Dette er omfattende spørsmål som krever en bredere inngang og som ikke alene kan løses ved en justering av utredningsinstruksen.

Singsaas understreker at det er viktig å huske på de gode grunnene for at utredningsinstruksen finnes:

- La oss ikke glemme hvorfor vi har regler for utredninger av statlige tiltak. Samfunnets ressurser er knappe, og derfor er det viktig at vi finner den mest effektive måten å løse problemer på, og at beslutningstakerne kjenner konsekvensene av valgene de tar. Ellers øker risikoen for at statlige tiltak får utilsiktede konsekvenser eller at vi sløser med fellesskapets midler.

Betydelig handlingsrom

Du sa på et møte om utredningsinstruksen tidligere i år at dere ikke var dogmatiske om hvordan denne skulle brukes, eller hvordan den skulle se ut. Hva betyr det at dere ikke skal være dogmatiske om utredningsinstruksen og hvilke konkret utslag vil det få?

- Vi vil blant annet få fram tydeligere at det er et betydelig handlingsrom i regelverket, sier Singsaas. - Dette gjelder både med hensyn til hvilke type utredninger man kan gjennomføre og hvilke metoder man kan bruke. Selv om det er seks spørsmål som skal besvares, behøver det for eksempel ikke å være en lineær prosess der alle spørsmålene besvares samtidig.

Her sikter Singsaas til et av veilederens mest sentrale hjelpemidler, nemlig de seks spørsmålene som utredere bør stille når tiltak skal planlegges. Deriblant disse: Hva er problemet? Hvilke tiltak er relevante?

Singsaas trekker også fram at ikke alle nye tiltak som planlegges skal behandles likt:

- Vi vil også få enda tydeligere fram prinsippet om forholdsmessighet, altså at omfanget av utredningen må stå i et rimelig forhold til omfanget av tiltaket. For tiltak som kun har interne virkninger for virksomheten, er det ikke nødvendig å følge instruksen, selv om kravene til gode beslutningsgrunnlag selvsagt gjelder all statlig virksomhet.

DFØ, som i år fyller 20 år som direktorat, har ansvaret for å utvikle og skolere forvaltningen i forbedring og utvikling av forvaltningen generelt, deriblant i veilederen til utredningsinstruksen.

Veilederen har vært under revisjon i lang tid. Det var meningen at den skulle komme i ny utgave i vår, men er forsinket. Debatten rundt instruksen har nok tatt utgangspunkt i at det nå kan være muligheter for å få til en oppdatering av veilederen som gjør at den etter kritikernes mening blir mer preget av moderne tenkning rundt metoder for politikkutvikling.