Klar sammenheng mellom sykelønn og fravær

LO brøt før jul  samarbeidet med NHO, i forbindelse med havariet i forhandlingene om ny avtale om inkluderende arbeidsliv. Den utløsende årsaken til bruddet er at LO vil frede sykelønnsordningen, selv om de gjerne kan gå med på å utrede årsaker og tiltak mot sykefravær. NHO vil også gjerne ha en utredning, men vil ikke være med på å frede sykelønnsordningen i forbindelse med en slik utredning. I de siste dagene har det sett ut til at forhandlingene kanskje kan gjenopptas. 

På NRKs Debatten på tirsdag ble spørsmålet stilt flere ganger: Hva bør skje med sykelønnen hvis en utredning viser at en reduksjon i størrelsen på sykepengene ville redusere sykefraværet? Spørsmålet ble ikke besvart. 

Men en gjennomgang av forskningen på området viser at en slik utredning sannsynligvis ville ha vist at det er en klar sammenheng mellom omfanget på sykefraværet og hvor stor lønnskompensasjon sykelønnsordningen gir.

Sysselsettingsutvalget

Den forrige gangen sykelønnsordningen ble utredet var i forbindelse med Sysselsettingsutvalgets utredning i 2021, som er publisert som NOU 2021:2, en utredning ledet av professor Steinar Holden. Utvalget konkluderte med:

«De fleste forsikringsordninger er forbundet med elementer av atferdsrisiko. Når sykefravær ikke innebærer noe direkte økonomisk tap for arbeidstaker, kan det bidra til høyere sykefravær. Det er en betydelig forskningslitteratur som viser at økonomiske insentiver, både for arbeidstakere og arbeidsgivere, er viktig for omfanget av sykefraværet. En sykepengeordning med høy kompensasjonsgrad bidrar til høyere sykefravær enn det en strammere sykepengeordning gjør (se NOU 2019: 7 og Palme og Persson (2019)).[1]

Utredningen som utvalget henviser til er gjennomført av de svenske forskerne Mårten Palme og Mats Persson ved Stockholms Universitet og ble utført på oppdraget av nettopp Sysselsettingsutvalget. De to svenske forskerne  gikk gjennom data og forskning på feltet og konkluderte veldig klart:

Mer sykepenger, mer fravær

"Og de empiriske bevisene er klare: sykefravær øker med kompensasjonen. Land med høye ytelser har også en tendens til å ha høyt sykefravær, og når ytelsene endres i et land, endres også fraværet tilsvarende", skrev Palme og Persson i 2019.

De svenske forskerne presenterer også teorien for hvorfor det er slik, teorien om atferdsrisiko (moral hazard) som er sentral i forskningen på hvorvidt offentlige garantier eller forsikringer  innebærer en økt risiko for vridning av bruken  av sosiale ordninger: "Det grunnleggende problemet med sykelønnsforsikring er moralsk risiko, som stammer fra det faktum at helse i stor grad er kontinuerlig og ikke observerbar. Det finnes flere måter å håndtere dette problemet med moralsk risiko på. Den første er kompensasjonsraten. Ifølge teori bør kompensasjonsraten være lavere enn 100 prosent "  

På bakgrunn av disse funnene til de svenske forskerne foreslo Sysselsettingsutvalget derfor at ...."Kompensasjonsgraden for arbeidstaker reduseres til et lavere nivå i siste del av sykefraværsperioden. Konkret foreslås det at kompensasjonsgraden reduseres til 80 prosent etter seks fulltids fraværsmåneder. Perioden med 100 prosent kompensasjon kan forlenges til inntil tolv måneder ved gradering." 

Internasjonal forskning er enig

Den internasjonale forskningen, som også inkluderer en god del norske prosjekter, viser en klar konklusjon: "Forskning indikerer at redusert sykepenger kan føre til en nedgang i bruken av sykefravær." 

Denne konklusjonen er generert ved hjelp av det forskningsbaserte KI-verktøyet Elicit, som med basis i en database på 500 internasjonale tidsskrifter har kartlagt relevante internasjonale forskningsartikler om dette temaet, og trekker konklusjonen basert på de 4 mest innlytelsesrike artiklene om dette temaet. 

En undersøkelse fra Tyskland i 2009 viste at reduksjon av sykepengene fra 100 til 80 % reduserte sykfraværet med 2 dager og ga en økning på 7,5 % i antall ansatte uten fravær. En undersøkelse fra Norge, som ble publisert av Harald Dale-Olsen ved Institutt for samfunnsforskning viste at det var en sammenheng mellom nivået på lønnskompensasjon og antall sykedager blant mannlige ansatte. Og noen forskningsprosjekter viste at selv om kostnadene kan reduseres ved å redusere sykelønnen, kan også helsetilstanden bli verre. 

 Størst effekt av tidlige incentiver

I årene etter at Sysselsettingsutvalget kom fram til sine konklusjoner i 2019, har det blitt gjennomført flere forskningsprosjekter på dette teamet. En studie fra 2024, gjennomført av nederlandske forskere undersøkte finansielle insentiver i Nederland og konkluderte:

"Økonomiske insentiver implementert tidlig i sykefraværsperioden (innen de første 3 månedene) kan betydelig redusere den gjennomsnittlige varigheten av sykefravær, mens insentiver implementert senere har mye mindre påvirkning. - Økonomiske insentiver kan føre til mer betydelige reduksjoner i gjennomsnittskostnaden per sykefraværsperiode, selv når de implementeres senere i fraværsperioden. - Reduksjoner i gjennomsnittskostnaden per sykefraværsperiode kan føre til betydelige samlede besparelser i sykefraværskostnader, gitt den høye andelen ansatte som for tiden er sykemeldt.." [2]

Bivirkninger av suksess

En undersøkelse fra Spania i 2020 konkluderte med litt blandede resultater som følge av en reform hvor offentlig ansatte fikk reduserte sykelønnen:

"Reformen førte til en stor reduksjon i frekvensen av sykefravær, men dette ble hovedsakelig oppveid av økninger i den gjennomsnittlige varigheten av fraværene. - Totalt sett reduserte politikken det totale antallet tapte dager til sykemelding, men det ble dokumentert at for noen arbeidere kan tilbakeføringen til arbeid ha vært for tidlig. - Politikken førte til en stor økning i antallet arbeidsrelaterte ulykker blant offentlig ansatte, noe som antyder mulig fortrengning på tvers av ytelsesordninger." [3]

Ut ifra forskningen ser det altså ut som det er ganske entydige mønstre: redusert sykelønn fører til redusert sykefravær, men som undersøkelsen fra Spania viser kan redusert sykefravær  ha uheldige bieffekter.

[1] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2021-2/id2832582/?ch=10#kap9-1-3

[2] Sheila Timp, Nicky D van Foreest, W. V. Rhenen: Effect of financial incentives on the cost and duration of sickness absence. PlOS One 2024. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0305235

[3] O. Marie, Judit Vall Castelló: If Sick-Leave becomes More Costly, Will I Go Back to Work? Could it be Too Soon? Social Science Research Network. https://doi.org/10.2139/ssrn.3631743