- Kutt kontrollerende ledere

Hvordan/hvorfor effektivisere?

To store organisasjoner på hver sin side i arbeidslivet vil kutte ut ledere i mellomstillinger som driver med kontroll.

I siste nummer av Stat & Styring tar lederne for Norsk tjenestemannslag og Norsk industri til orde for dette effektiviseringstiltaket i offentlig sektor. Dette spørsmålet er aktuelt fordi regjeringen har sagt at den vil finne andre måter å effektivisere denne sektoren på, når og hvis de avskaffer den såkalte ABE-reformen.

Førstekonsulentene må fram

Kjersti Barsok, leder i LO-forbundet Norsk Tjenestemannslag som organiserer 50000 i offentlig sektor, mener at ABE-reformen må fjernes, men at det finnes andre måter å få en mer effektiv offentlig sektor på.

I en artikkel i siste nummer skriver Barsok at «En lavthengende frukt om man ønsker å effektivisere i staten, er å pålegge virksomhetene å kutte i administrasjon knyttet til kontroll og overvåkning. Det vil bedre arbeidsmiljøet og frigjøre flere ressurser slik at flere innbyggere kan få den hjelpen de har krav på, attpåtil med kortere ventetid. En tillitsreform må innebære at færre ansatte i staten passer på andre ansatte, slik at flere kan løse det egentlige samfunnsoppdraget på en bedre måte. I staten bør den mest brukte stillingstittelen fremdeles være førstekonsulent, ikke controller.»

Faglig styring

Barsok mener at «Svekkelsen av forvaltningen under Solbergregjeringen krever politisk handling i form av tilstrekkelige ressurser og en ny faglig basert styring av staten. Vi forventer at politikerne prioriterer og setter

klare mål i offentlig sektor, og vi forventer at med prioriteringene følger det penger.»

Hun ser for seg at regjeringen går tilbake til regjeringen går tilbake til ordinære budsjettprosesser hvor virksomhetene selv anslår hvilke deler av virksomheten som kan effektiviseres og hvilke som bør styrkes.

Permafrost i organisasjonen

Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk industri som er den største landsforeningen i NHO, er på linje med Barsok i at det er for mange mellomledere, og skriver i sin artikkel:

«Poenget er at mye koker ned til en ledelse som må ha mer fokus på tilretteleggelse for et effektivt arbeidsmiljø i samarbeid med de ansatte. I denne sammenheng er ofte problemet for mange nivåer med ledere, noe som ofte fører til «permafrost» mellom de ulikenivåer i en organisasjon. Dette er også erfaring fra deler av det private næringsliv, der mellomledere kan bli den største hindringen for nødvendige endringer.»

Grenser for staten

Men Lier-Hansens hovedpoeng er likevel det motsatte av Barsok; det er en grense for hvor stor staten kan bli:

«Offentlige utgifter utgjør i Norge rundt 300 000 kroner per innbygger. Det er 50 prosent høyere enn tilsvarende tall i Sverige. Norge er ikke 50 prosent mer tungdrevet enn Sverige. Det som gjør det nødvendig med handling nå, er at offentlige utgifter i Norge har økt med mer enn 80 prosent på ti år. Alle skjønner at det ikke kan fortsette slik»