Langsom saksbehandling i departementet
Tempoet i havvind-politikken
Regjeringen jobber for sakte med utvikling av havvind-prosjekter. Det er først og fremst den interne saksbehandlingen som tar lang tid.
Dette mener flere organisasjoner innen energibransjen, forskningssektoren og i miljøbevegelsen.
Det er Olje- og energidepartementet som har ansvaret for utviklingen av norske havvind-politikk. Departementet bruker generelt svært lang tid på en rekke saker innenfor departementets ansvarsområde viser en gjennomgang som Stat & Styring har gjennomført.
Olje- og energidepartementet har 12 saker som avsluttet høringsrunden i 2018, men som fremdeles ikke er ferdigbehandlet. Dette betyr at departementet bare har ferdigbehandlet 14 prosent av sakene som hadde høringsrunde for fire år siden. Dette dreier seg om saker innenfor hele spekteret av departementets sektor. Av saker som var ferdig på høring i 2019 har departementet ikke ferdigbehandlet noen saker. [1]
OED svarte ikke på spørsmål i forbindelse med denne artikkelen. Etter at artikkelen ble publisert viste det seg at OEDs egne opplysninger om saksbehandlingstid på regjeringen.no ikke var riktige. Etter at disse var korrigert skrev vi en ny artikkel med oppdaterte tall, som du kan lese her: Feilaktige data eller tregt byråkrati?
Havvind først om åtte år
Havvind skal løse mange av våre problemer med energi og klima. Men hvorfor tar det så lang tid for Norge å utvikle konkrete store havvindprosjekter? Omtrent alle interessegrupper som har aktiviteter rundt utviklingen av havvind i Norge, mener at det går for sakte med å få igangsatt store norske havvindprosjekter. Det mener regjeringen også.
I Stortingets spørretime 12. januar sa statsminister Jonas Gahr Støre at regjeringa ønsker at havvindnæringa skal opp og stå på «2020-talet og ikke på 2030-talet, slik det har vært skissert i andre planar».
Klagene på at det går tregt med de norske havvindplanene kommer både fra industrien som driver med havvind, fra miljøorganisasjonene og fra forskningsmiljøene. Også flere politiske partier mener at det går for tregt.
Det er spesielt saksbehandlingen etter at høringsrundene er ferdig noen mener kan gå fortere.
Mulighetene minker
Bransjeorganisasjonen for den norske kraftbransjen, Energi Norge, mener at det først og fremst er saksbehandlingen i departementer og direktorater som tar for lang tid. Eivind Heløe, direktør for Fornybar og miljø i organisasjonen sier:
– Vi ser at det gjøres mye bra arbeid i Olje- og energidepartementet og at de nå organiserer seg for å gi havvindsatsingen mer ressurser og økt oppmerksomhet. Dette er positivt. Samtidig er vi bekymret for at verken forslag til hvordan de som skal få bygge ut det enkelte området skal velges ut, eller hvordan flytende havvind skal få den nødvendige støtten, er sendt ut på høring. Vi ser nå små muligheter for at prosjektutviklingen kan komme i gang for alvor før tidligst i 2023. Det betyr at muligheten for at anleggene skal kunne komme i produksjon før 2030 minker for hver dag som går, sier Eivind Heløe, direktør for fornybar og miljø i Energi Norge.
Heløe er ikke kritisk til at departementet har holdt seg til den normale høringstiden på 3 måneder for flere av sakene som nå behandles før byggingen kan komme i gang.
– Det er generelt ikke tiden sakene er på høring vi opplever som utfordrende, men tiden som går før sakene kommer på høring og tiden fra høringsfristen til beslutning. Mange organisasjoner bruker betydelige ressurser på utredninger og på å samle medlemmenes kompetanse inn i høringssvar som skal være nyttige for regjeringen og departementet. Når veileder for arealtildeling, konsesjonsprosess osv. blir sent på høring i midten av juni med en frist på 70 dager, er dette definitivt ikke for lang tid for disse prosessene, sier Heløe.
Syv år
I en av prosessene som nå er til behandling, angående inndeling av nye havområder for havvind mener Heløe at departementet og regjeringen har brukt altfor lang tid:
- Vi er svært kritiske til, er at det har tatt over halvannet år fra regjeringen besluttet hvilke områder som skal åpnes og frem til forslag til inndeling kom på høring. Vi er også bekymret for at det kan komme til å ta like lang eller lenger tid fra høringsfristen og frem til regjeringen får tatt endelige beslutninger om hvordan områdene skal deles inn og hvordan de skal plukke ut hvem som skal få bygge havvind i det enkelte området, sier Heløe.
Energi Norge mener at det ikke er unødvendig lang tid at NVE har fått 14 måneder på seg til å identifisere nye områder for havvind, men…:
- Problemet ligger i hvor lang tid det kan komme til å ta fra NVE har sluttført sitt arbeid og frem til OED åpner noen av områdene. I forrige runde tok det over syv år fra høringsfristen for den strategiske konsekvensutredningen og frem til regjeringen fikk tatt en beslutning om hvilke områder som skulle åpnes. Dette må kunne skje veldig mye fortere i kommende runder, sier Heløe.
Parallell saksbehandling
Næringslivets Hovedorganisasjon har også ment at tempoet i saksbehandlingen må settes opp, det samme har forskningsmiljøer som SINTEF, og miljørorganisasjoner som Greenpeace. Sistnevnte mener at det må settes i gang flere prosesser parallelt for å få fortgang i saksbehandlingen:
- Myndighetene må se på om det er noe som kan gjøres parallelt i arbeidet med havvindkonsesjoner, sier fagrådgiver Halvard Raavand i Greenpeace Norge. - For eksempel kan prekvalifiseringen av selskaper som myndighetene legger opp til gjøres parallelt med at systemet for tildelinger fastsettes.
Har dere inntrykk av at regjeringen har satt opp tempoet i disse sakene i den siste tiden?
- Tempoet har nok økt, men vi har fortsatt ikke inntrykk av at dette er noe i nærheten av hva vi vil kalle en satsing. Olja blir prioritert først hver gang. Det må regjeringa slutte med om vi skal lykkes med en rettferdig omstilling.
Olje- og energidepartementet har ikke besvart våre spørsmål i denne saken.
[1] Basert på oversikten over status for høringsdokumenter på regjeringen.no
