Lite rydding i vilnisset

Pandemihåndtering

Hele seks ulike komiteer og organer skulle spilt en viktig rolle i håndteringen av korona-pandemien. Få av dem gjorde det, og ingen av dem får noen god omtale i koronakomiteens granskingsrapport.  Det er lite tegn på vilje til å rydde opp.

Koronakommisjonens rapport som ble lagt fram i april, hadde en omfattende gjennomgang av myndighetenes håndtering av pandemien. De kom med en god del godkjent-stempler på myndighetenes håndtering, og en del kritikk. Blant annet fikk et villniss av organer som helsemyndighetene har opprettet gjennomgå ganske kraftig i rapporten. Seks måneder etter at rapporten kom er det fremdeles få tegn til at dette vilnisset av overlappende organer som tildels bare driver informasjonsutveksling og har møter, blir ryddet opp i. Den avgåtte Solberg-regjeringen varslet en Stortingsmelding om oppfølgingen av rapporten. Komite uten møter Spesielt alvorlig er kanskje konklusjonen rundt pandemi- og epidemikomiteen. Denne komiteen har som mandat å gi råd og koordinere myndighetenes respons på slike situasjoner, men den har også det viktige ansvaret for¨å gjøre en årlig vurdering "av nødvendigheten av å revidere Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa.» Den komiteen har rett og slett ikke gjort jobben sin. Den har ikke hatt møter under koronakrisen, og før krisen gjorde den heller ikke jobben sin. "Som leder av Pandemi- og epidemikomitéen har Helsedirektoratet ansvaret for hvert år å vurdere behovet for å revidere Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa (pandemiplanen). Dette fremgår av mandatet til pandemi- og epidemikomiteen.  Kommisjonen har ikke sett dokumentasjon som viser at de har gjort slike vurderinger." Om kritikken mot pandemikomiteen sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad dette til Stat & Styring: - Denne komiteen er for tiden ikke operativ, og hvordan den eventuelt skal fungere i fremtiden vil bli evaluert av Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Helse- og omsorgsdepartementet. Bør ikke brukes Heller ikke de to store koordinerende organene som virkelig skal sørge for at alle samfunnssektorer fungerer sammen i en krise har fungert godt nok. De to organene som altså skal koordinere samfunnet, har ikke koordinert seg i mellom. De to organene er Samvirkekonferansene og Beredskapsutvalget mot biologiske hendelser. Samvirkekonferansene består av alle berørte direktorater, statsforvalterne og andre relevante aktører. Det er altså svært mange deltakere. Koronakommisjonen mener at "De to arenaene bør ikke brukes til å samordne de tverrsektorielle hensynene samtidig." Nakstad kommenterer denne kritikken  slik: - Samvirkekonferansen har ikke en aktiv beredskapsrolle ved kriser, men har vært en arena for informasjonsutveksling under denne krisen, i likhet med mange andre konferanser og faglige diskusjonsfora. Disse har langt på vei utfylt hverandre på en god måte, men vi gjennomgår nå likevel hvordan informasjonsutvekslingen kan fungere enda bedre ved neste helsekrise. Sentralt utvalg  Beredskapsutvalget mot biologiske hendelser består av en litt engere krets av deltakere, men mange av dem er også deltakere på samvirkekonferansene: Helsedirektoratet, FHI, Legemiddelvirket og Miljødirektoratet.  Utvalget kan også innkalle andre medlemmer, og et av de ikoniske bildene fra denne pandemien viser statsminister Erna Solberg sammen med Helseministeren på møtet 12. mars 2020 da Helsedirektøren orienterte om deres forslag og vedtak om nedstenging. Måten beslutningen om "nedstengning" ble tatt på er et av hovedankepunktene til koronakommisjonen. Det var Helsedirektoratet som besluttet dette, men det var regjeringen som burde gjort det. På dette møtet kom verken statsministeren eller helseministeren med noen avgjørende forslag eller innspill, selv om hun understreket at det nå var på tide at de mange lokale tiltakene ble avløst av nasjonale tiltak. Koronakommisjonen mener at "erfaringene fra denne krisen bør føre til en revisjon av mandatet til BUB." I svaret fra Espen Rostrup Nakstad er det ikke noe tegn på at slik revisjon er i gang: - Etter opprettelsen av Beredskapsutvalget mot biologiske hendelser (BUB) med sine faste og rådgivende etater, har dette blitt det viktigste utvalget for beredskapsarbeid knyttet til helsekriser – i tråd med utvalgets mandat fra Helse- og omsorgsdepartementet. Arbeidet i BUB dekker i dag langt på vei det langsiktige arbeidet som pandemi- og epidemikomiteen i sin tid fokuserte på.

Seks sentrale organer som ble vurdert av koronakommisjonen:

Organ	Koronakommisjonens dom
Kriserådet	Mye informasjon, lite handling
Regjeringens underutvalg for covid 19	For få statsråder involvert
Krisestøtteenheten	Ikke laget analyser, bare formidlet informasjon
Samvirkekonferanse	Overlapper med  Beredskapsutvalg mot biologiske hendelser
Beredskapsutvalget mot biologiske hendelser	Ikke koordinert med samvirkekonferansene
Pandemi- og epidemikomiteen	Har ikke oppdatert pandemiplanene siden 2014

  På grensen til ironi Kriserådet er det øverste koordineringsorganet i statsadministrasjonen i krisesituasjoner. Det ledes av departementsråden i lederdepartementet for krisen. I Covid-19 krisen var det først Helse - og omsorgsdepartementet som var lederdepartement, men denne rollen ble etterhvert overtatt av Justis- og beredskapsdepartementet. Dermed ble departementsråden der, Heidi Heggenes, leder for kriserådet hvor det forøvrig er fem faste medlemmer: deparementsrådene ved Statsministerens kontor, Utenriksdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Forsvarsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Koronakommisjonen mener at dette rådet ikke har vært så sentralt som samfunnssikkerhetsinstruksen forutsetter. Rådets arbeid i koronakrsisen har vært preget av mye informasjon og få beslutninger eller initiativ. Det har vært mye informasjonsdeling, situasjonsoppdateringer og diskusjoner. Kommisjonen omtaler dette på grensen til ironi: "Flere av departementsrådene vi har møtt, snakket positivt om Kriserådet, men da først og fremst fordi det var nyttig å møtes for å kunne snakke sammen og ha en felles situasjonsforståelse. At dette kan oppleves å ha en merverdi tviler vi ikke på. Men i den største tverrsektorielle krisen som Norge har opplevd i fredstid, kan det være grunn til å vurdere nærmere om det er ressursmessig klokt å samle den øverste administrative lederen i samtlige departementer så hyppig." Til å være et så sentralt organ, med så tunge medlemmer har det hatt liten produksjon til tross for et stort antall møter. "Kommisjonen kan ikke se at Kriserådet har behandlet saksrelaterte dokumenter som senere har blitt sendt til regjeringen, eller at de har foretatt samlete vurderinger eller beslutninger om hvordan ulike saker skal håndteres." Regjeringsutvalg med risiko Regjeringen opprettet et eget underutvalg for å håndtere krisen, Regjeringens Covid-19 utvalg (RCU). Dette besto av statsrådene for helse, justis og finans, samt partilederne. Dette utvalget skulle møtes hver tirsdag klokken 12. Koronakommisjonen er kritisk til at denne begrensede kretsen av statsråder fikk denne rollen, som kommisjonen mener kunne vært overlatt til regjeringskonferansene. "En åpenbar risiko ved å opprette et organ som RCU under en sektorovergripende krise, er at den helhetlige og tverrsektorielle drøftelsen av saker relatert til krisehåndteringen ikke blir sikret på samme måte, som ordningen med regjeringskonferanser legger opp til. Ved at bare noen av statsrådene deltar fast i RCU, risikerer man at kunnskapsnivået og forutsetningene for å forstå situasjonen og delta i diskusjonene blir sprikende for regjeringsmedlemmene ettersom tiden går." Krisestøtteenheten i Justis-og beredskapsdepartementet ble brukt aktivt av departementet i egenskap av å være lederdepartement. Denne enheten er omtalt i samfunnssikkerhetsinstruksen, og skal "bidra med kompetanse i form av rådgivning og faglig bistand til lederdepartementets arbeid med samordning og helhetlig sentral krisehåndtering. Dette omfatter støtte til analyser, utarbeidelse og formidling av overordnete situasjonsrapporter og etablering av felles situasjonsforståelse som grunnlag for strategiske beslutninger." Men kommisjonen mener at analysedelen av mandatet ikke er håndtert av KSE under denne krisen: "Det ser imidlertid ikke ut til at KSE eller Justis- og beredskapsdepartementet i særlig grad har analysert den innrapporterte informasjonen nærmere, eller utarbeidet strategiske analyser eller liknende basert på den." "Tilpasset hendelsen" Justis- og beredskapsdepartementet kommenterer kritikken slik i en epost til Stat & Styring: "Pandemien har vært håndtert gjennom bruk av etablerte strukturer. Kriserådet er det øverste administrative koordineringsorganet på departementsnivå. Rådet er opprettet med formål å styrke den sentrale koordineringen for den administrative ledelsen i departementene og Statsministerens kontor. En av Kriserådets viktigste funksjoner under pandemien har vært å sikre en koordinert håndtering av pandemien, herunder en oppfølging av protokollene fra regjeringskonferansene. Alle de 14 kritiske samfunnsfunksjonene er tverrsektorielle, og rapporteringene har gitt regjeringen god innsikt i tverrsektorielle utfordringer under pandemien. I tillegg har Justis- og beredskapsdepartementet som lederdepartement jevnlig innhentet rapporteringer fra samtlige departement om konsekvenser av tiltak. Rapporteringen har vært gjenstand for analyser og i noen tilfeller er en samlet vurdering også lagt frem for regjeringen for oppfølging. Departementet har altså innhentet vurderinger fra departementene om konsekvenser av tiltak, og sammenfattet disse for behandling og videre oppfølging. Denne omfattende rapporteringer fra samtlige departementer, og påfølgende sammenstilling og analyse, vurderes som tilpasset hendelsen. Evnen til tverrsektorielle konsekvensvurderinger under en hendelse er en viktig del av håndteringen og er derfor noe vi må videreutvikle."