Litt færre konsulenter, litt flere ansatte

Det er en utvikling som nesten er oppsiktsvekkende udramatisk, og derfor ikke interessant i de store mediene. Men veksten i antall ansatte i staten har flatet ut de siste årene selv om det fremdeles er en liten økning i 2023. Samtidig har bruken av konsulenter i staten gått ørlite ned. Dette viser to rapporter fra Direktoratet for økonomistyring og forvaltning.

Lavere enn resten av samfunnet

Det er blitt 578 flere ansatte i statlige virksomheter i 2023 sammenlignet med året før, noe som er en økning på 0,3 prosent. Det er første gang på tre år at veksten i antall statlige ansatte er lavere enn sysselsettingsveksten ellers i samfunnet.

Den største nominelle veksten er i forsvarssektoren som fikk 517 nye ansatte, og dermed utgjør en stor del av den totale veksten. Også kunnskapssektoren (+ 453) og politiet (+ 226) opplevde sterk vekst i antall ansatte. Sektorer som hadde kraftig nedgang er arbeid og inkludering (- 647) og helse og omsorg (-140).

Energi, mat og forsvar

Det er  departementsområdene for olje og energi, landbruk og mat og forsvar som opplever størst prosentvis økning i antall arbeidsforhold fra 2022 til 2023.

Blant årsakene til endringene er endring i oppgaver og ambisjonsnivå, effektivisering som følge av omorganisering/endrede arbeidsprosesser og naturlige svingninger. 

Knapp nedgang i konsulentbruk

Samtidig som antall ansatte i staten ligger nesten stabilt, skjer det en svak nedgang i bruken av konsulenter fra 13,39 milliarder i 2022 til 13,04 milliarder i 2023. Med en mikroskopisk 0,026 prosent er det en nedgang som absolutt ikke tilsvarer veksten i antall statsansatte.

Dette peker mot det som kan være hovedårsaken til at bruken av konsulenter har gått ned; de statlige virksomhetene sier ifølge DFØ at de blant annet har forsøkt å øke sin egen kompetanse og erstatte konsulenter med egne ansatte. Men effekten av denne satsingen på egne ansatte er altså ikke nok til å gi noen veldig sterk nedgang i konsulentbruken.

Mangelen på kompetanse i egen organisasjon og manglende vilje til å ansette istedenfor å leie inn spisskompetanse er hovedårsaken til bruken av konsulenter. Det er først og fremst kompetanse innenfor IT-utvikling og drift, samt posten utredninger, samfunnsøkonomiske analyser og evalueringer som koster penger i staten. På begge disse områdene brukte staten omkring 6 milliarder kroner i 2023.

Skandinavisk unntak

I våre naboland er situasjonen ganske annerledes. Her øker antall ansatte i staten sterkt. I den svenske staten ble det 9000 flere ansatte fra 2022-23. Det er den kraftigste økningen siden 2020 skriver det svenske Statskontoret i en rapport. Det har vært økning i antall ansatte i den svenske staten hvert år, de siste 10 årene.

I Danmark er veksten enda sterkere. Ifølge en rapport fra Finansministeriet er det blittt 12.400 flere statsansatte siden 2019, åre da Mette Frederiksen ble statsminister.

Verdensmestre i offentlig sektor

På denne måten er Norge er klart unntak i Skandinavia, men det er fremdeles vi som har den største offentlig sektor. OECD plasserte Norge klart på toppen over land med størst offentlig sektor. Her i landet er offentlig sektor nå 60,5 prosent av BNP, mens den i Danmark og Sverige er helholdsvis 49,6 og 49,3.

Så hva bruker vi penger på siden offentlig sektor eser ut likevel? Ifølge statsbudsjettet for 2025 er det strømstøtte, integrering, utgifter til klima og miljø og internasjonal bistand som har vokst sterkest i årene 2021-2023.

Det er fremdeles utgifter til folketrygden som er den suverent største utgiftsposten sammen med poster som spesialisthelsetjenesten og rammeoverføringer til kommunene.