Må få mer autoritet

Formaningen fra riksrevisoren kom i hans tale til Forbedringskonferansen nylig, hvor den nye statsråden også var tilstede. Riksrevisoren gikk rett til kjernen i et av de sentrale problemene for denne statsråden: hvordan skal hennes stilling og departementet hun leder få tatt den samordningsrollen som kreves for å gjennomføre viktige omstillinger i offentlig sektor.

For riksrevisoren var det helt tydelig at både hun selv om resten av regjeringen hadde et ansvar, for å gi henne mer ansvar.

Mer autoritet fra statsministeren

-Digitaliseringsministeren er derfor helt avhengig av at hun får statsministerens og hele regjeringens tilslutning til at hun har autoritet til å samordne på tvers av departementer, over flere budsjettår. Og at hun får prioritet i kampen om pengene til det som er nødvendig for felles løft, selv om det ikke gir gevinst første år, hverken økonomisk eller politisk.

Erfaringen er at det er svært vanskelig for andre enn Statsministerens kontor og Finansdepartementet å få nødvendig respekt for samordningsrollen.

Schjøtt-Pedersen vet, etter mange år både på Statsministerens kontor og i Finansdepartementet, bedre enn de fleste hvordan dette apparatet fungerer. Han var klar i hvor stor utfordringen er:

- Det er flott at vi i dag kan ønske velkommen en ny digitaliserings- og forvaltningsminister, som ikke bare har ansvaret for digitalisering, men også forvaltningspolitikken og dermed ansvaret for å utvikle en effektiv forvaltning. Det er flott at vi får et særskilt digitaliserings- og forvaltningsdepartement. Men erfaringen er at det er svært vanskelig for andre enn Statsministerens kontor og Finansdepartementet å få nødvendig respekt for samordningsrollen.

Her pekte tiksrevisorens på det som i alle år har vært de ulike statsrådene som har hatt tilsvarende roller som digitaliserings- og forvaltningsministeren har i dag. Disse statsrådene har hatt varierende titler, men samme problem. Departementet blir sett på som for «lett»  i sammenligned med de virkelig store sektordepartementene. Forvaltningsministeren har dermed ikke nok kraft og myndighet til å drive gjennom en samordnet politikk, både når det gjelder utviklingen av statsbyråkratiet og digitalisering.

Utfordringen er ikke kvalitet

Oppgavene som den nye statsråden skal løse med den eventuelt styrkede autoriteten hun får fra statsministeren, er formidable. Først og fremst er det for lav produktivitet i offentlig sektor, og dette henger i stor grad sammen med dårlige IT-løsninger, mente riksrevisoren.

- Derfor våger jeg påstanden: Vi kan ikke klare framtidens utfordringer uten en betydelig økning i produktiviteten i offentlig sektor. Men nesten ingen snakker om det. Når vi snakker om forbedring av offentlig sektor tenker alle på bedre kvalitet. Det er selvsagt viktig, sa Schjøtt-Pedersen.

- Men det er ikke der den store utfordringen ligger. Fokus må settes på hvordan vi kan løse oppgavene innenfor de økonomiske rammene som vil være tilgjengelig. Det krever blant annet at vi til fulle utnytter de mulighetene som ligger i digitalisering. Slik vi har digitalisert selvangivelsen. Slik bankene har fått oss til selv å utføre oppgaver som bankens ansatte tidligere gjorde for oss.

For mange løsninger

Men et hovedproblem er altså at folk sitter på hver sin tue og utvikler sine egne digitale systemer

- Vi har et utall ulike IT-løsninger i staten, egne løsninger for hver fylkeskommune og 356 ulike løsninger for kommunene. Hvorfor skjæres det ikke igjennom så vi får mer sammenhengende løsninger? Hvorfor deler og gjenbruker vi ikke mere data? Norge tar i mindre grad enn andre land ut de økonomiske gevinstene ved digitalisering. Det påpekte Produktivitetskommisjonen i 2016. Og det har blitt gjentatt av andre i årene etter.

Riksrevisorens kritikk av de oppsplittede løsningene blir støttet av en fersk evaluering av et stort samordningstiltak i regjeringsapparatet: Strategi for departementsfellesskapet. Denne strategien er nå blitt midtveisevaluert av DFØ, etter at den ble lansert i 2019 som et stort krafttak for å få alle departementene til å jobbe bedre sammen og utvikle en fellesskapsfølelse.

DFØ skriver i sin evaluering om holdningen til nye og felles IT løsninger som etter planen skal ledes av Departementenes Service og sikkerhetsorganisasjon, som nettopp ligger under statsråd Tungs ansvarsområde:

Fromme ønsker

«Noen innspill fra informantene kan tolkes som en generell motstand mot å etablere fellestjenester i departementsfellesskapet, fordi den skreddersømmen enkeltdepartementer har opparbeidet seg kan gå tapt dersom tjenester overføres til DSS. Slike utfordringer er det imidlertid vanlig å møte i overganger til større fellestjenester. Derfor bør det også tas høyde for at det er behov for kulturendringer i departementene. Det er viktig å skape forståelse og aksept for at de nye fellestjenestene skal bli like bra eller bedre, og at endringene i det lange løp er for fellesskapets beste.»

Den samme rapporten fra DFØ støtter også riksrevisoren i at: «KDD har imidlertid et særskilt ansvar for å koordinere arbeidet i kraft av deres overordnete ansvar for forvaltningspolitikken. I lys av denne rollen bør KDDs rolle som samordner for administrative tjenester styrkes.»

Slike forsiktige anmodninger og fromme ønsker har kommet i et utall rapporter gjennom mange år. Men i realiteten er det kjøttvekta som rår. De store departementene gjør nesten som de vil, med mindre statsministerens kontor slår i bordet.

Men kanskje Riksrevisoren er bidraget som tipper vekta.