Nesten tomme registre

Samtidig viser våre undersøkelser at vel 20 prosent av sjefene i departementene har investert i aksjer, noe du kan lese om i denne artikkelen. Mange av de med aksjer arbeider i departementer som har slikt register, likevel har de ikke lagt inn opplysninger i registrene. Årsaken til at mange økonomiske interesser ikke blir fanget opp, kan være måten registreringsordningene er utformet på.

Begrenset av formuleringer

Vi har spurt alle de 16 departementene om de har innført et register for ansattes økonomiske interesser, som Stortinget åpnet for å opprette i fjor. 6 departementer har svart at de har opprettet slike registre, 4 har planlagt, 3 har andre løsninger, og 3 departementer har ikke svart.

De seks departementene som har et slikt register i dag er Statsministerens kontor, Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet.

I HOD gjelder registreringsordningen for økonomiske interesser i helsesektoren. På den måten unngår departementets største aksjeeier ekspedisjonssjef Line Vold å registrere sine poster i store børsnoterte selskaper som Orkla og Hydro. Det samme gjelder aksjepostene til ekspedisjonssjef Lars Bjørgan Schrøder, som i likhet med Vold eier aksjer i store børslokomotiv.

I Kunnskapsdepartementet er registreringsordningen innrettet slik at de ansatte skal selv gjøre en vurdering av om deres eierskap eller verv kan føre til interessemotsetninger. Og i dette departementet er det heller ikke registrert noen ansatte med aksjeposter, men vi må ta høyde for at våre undersøkelser baserer seg på Skatteetatens aksjeregister som bare har registrerte eierposter pr 31. desember hvert år.

Frivillig register

Bakgrunnen for registrene som delvis er opprettet i regjeringsapparatet er at Stortinget vedtok i fjor vår en endring i statsansatteloven som åpner for at statlige institusjoner og virksomheter kan opprette registre over ansattes økonomiske interesser. Før loven ble vedtatt ble det sterkt debattert hvorvidt opprettelse av slikt register skulle være frivillig eller pålagt.

SV og Rødt gikk i mot at registeret skulle være frivillig, og mente at dette måtte være en bindende ordning for hele staten. De sier i innstillingen fra komiteen at "Sosialistisk Venstreparti og Rødt ser utfordringene og faren for redusert effekt om alle virksomheter selv vurderer behovet for en registreringsordning."

Statssekretærene og rådgiverne

At Helse- og omsorgsdepartementet har en statssekretær som utgir et blad for ølbransjen treffes ikke av bestemmelsene om registeret nå. Statssekretærer er inntil videre unntatt fra bestemmelsene om registrering av økonomiske interesser.

Men KDD har akkurat (5. september) sendt på høring en lovendring som skal forplikter også statssekretærer og politiske rådgivere å registrere sine verv eller økonomiske interesser. Endringene følger anbefalingene til Europarådet sitt antikorrupsjonsorgan, Group of States Against Corruption (GRECO) har gitt til Norge.

Finansiert av alkoholreklame

Statssekretær Truls Vasvik i HOD eier sammen med sin bror selskapet Krydder kommunikasjon som utgir blader om øl for ulike bransjer. De har på en snedig måte omgått forbudet om alkoholreklame, ved å gi ut et blad til utelivsbransjen og dagligvarebransjen. Fordi de distribuerer bladene til forhandlere kan de ha alkoholreklame, noe som er forbudt for publikasjoner som henvender seg til et vanlig publikum

Krydder kommunikasjon hadde 4,5 mill i inntekter i 2022 og utbetalte 900 000 i utbytte til de to aksjonærene, statssekretæren og hans bror. I tillegg hadde firmaet 1 million i lønnsutgifter.

Ifølge Håndbok for politisk ledelse utgitt av Statsministerens kontor er "Politisk ledelse er avhengig av tillit og kan ikke ha verv, økonomiske interesser eller bindinger som kan skape berettiget tvil om deres upartiskhet eller virke hemmende på utøvelsen myndigheten eller oppgavene som ligger til rollen."

Behandler ikke alkoholsaker

Vi spurte departementet om hvordan det passer at en statssekretær i Helsedepartementet utgir et slikt blad sett opp i mot etiske retningslinjer for politisk ledelse.

Svaret vi fikk fra departementet var:

- Helse- og omsorgsdepartementet kan ikke se at statssekretær Vasvik sitt eierskap er i strid med de etiske retningslinjene for politisk ledelse. Vi vil understreke at departementet er kjent med dette, og at statssekretær Vasvik av den grunn ikke er involvert i departementets behandling av alkoholsaker

Planer og ikke-svar

Forsvarsdepartementet har et register under opprettelse, det samme har Kommunal- og distriktsdepartementet, Justisdepartementet. I alle disse departementene er det ansatte som eier aksjer. Også Barne- og likestillingsdepartementet har planer om et register.

OED har ikke konkrete planer, men mener at bestemmelsene de allerede har er tilstrekkelige inntil videre, men vurdere å etablere et register:

"Olje- og energidepartementets interne bestemmelser om ansattes eierskap og handel med aksjer og verdipapir, inneholder både forbud for ansatte i enkelte avdelinger mot å eie eller handle gitte typer aksjer og verdipapir og bestemmelser om rapporteringsplikt og drøfting. Disse reglene kommer i tillegg til det allmenne regelverket om habilitet i forvaltningsloven og forbud mot innsidehandel i verdipapirhandelloven. Utover de gjeldende interne bestemmelsene for rapporteringsplikt og forbud, er det ikke etablert et register."

Til tross for dette forbudet har to ekspedisjonssjefer aksjer i børsnoterte selskaper utenfor sektorene som departementet har ansvaret for.

Også Utenriksdepartementet vurderer å innføre et register, men har ikke gjort det ennå.

Etiske retningslinjer er nok.

Landbruks- og matdepartementet viser til de generelle etiske retningslinjene som gjelder for alle statsansatte når de forklarer hvorfor de ikke har planer om å opprette et register. Disse bestemmelsene lyder:

"En statsansatt kan ikke inneha ekstraerverv og bierverv, styreverv, annet lønnet oppdrag eller eie eller handle med finansielle instrumenter, der dette er uforenelig med den statlige arbeidsgivers legitime interesser, eller er egnet til å svekke tilliten til forvaltningen.

Det må være åpenhet om statsansattes ekstraerverv og bierverv mv. som kan ha betydning for tjenesteutøvelsen."

Det er altså i følge retningslinjene en rettighet for statsansatte å eie aksjer, i likhet med andre folk. Men ikke hvis det er egnet til å svekke tilliten til forvaltningen. Så er spørsmålet hva som er egnet til å svekke tilliten.