Ny mann i velkjent posisjon

Nye folk

Frede Hermansen heter den nye departementsråden i Forsvarsdepartementet. Det er det samme som den gamle.

Regjeringen har nylig utnevnt Hermansen til ny departementsråd i Forsvarsdepartementet.  Hermansen (48) har vært assisterende departementsråd i flere år, og gikk inn i jobben som konstituert departementsråd i departementet da departementsråd Arne Røksund gikk av i høst.

Tempo og intensitet

At han kjente til stillingen godt fra før, betyr at arbeidshverdagen ikke har forandret seg særlig etter utnevnelsen. Da har krigen i Ukraina spilt en større rolle. Hermansen sier at selv om prosessene som foregår i dagens situasjon er ordinære prosesser, er tempoet og intensiteten høyere.

- For oss som departement påvirker konflikten oss fordi vi er en viktig kilde til innsikt for regjeringen, gjennom etterretningsarbeidet. Samtidig er det mange NATO- tiltak som vi også må ta stilling til nasjonalt.  Det er flere saker som skal opp til behandling i regjeringen, og det fører til økt tempo. Men departementet og regjeringen har jo fått ganske god trening på høyt tempo under pandemien. Vi rakk ikke å senke skuldrene etter pandemien før en ny krise slo til.

Vant med kriser

Fordelen med å gå fra krise til krise på kort tid er at man får bedre øvelse i å håndtere dem, sier Hermansen.

- Samlet sett tror jeg vi er bedre i stand til å møte kriser nå, enn før pandemien. Under pandemien har vi fått anledning til å øve på nye samarbeidsmønstre mellom sektorene. Dette har gjort oss i stand til å samarbeide på tvers av departementsområdene på en bedre måte.

Hermansen har både sin utdannelse og mesteparten av sin arbeidserfaring fra forsvaret og nærliggende sektorer. Han er utdannet på Krigsskolen og har en master i ledelse fra Handelshøyskolen BI.

Da han ble ansatt som assisterende departementsråd kom Hermansen fra en stilling i Politidirektoratet. Før dette hadde han hatt flere lederstillinger i Forsvaret. Blant annet har han ledet Seksjon for langtidsplanlegging og strategisk analyse.

I 2012 ble han medlem av gruppen som utredet Politianalysen som så på politiets organisering og ressurser etter terroren i 2011. Den gruppen ble ledet av mannen som senere også ble hans sjef i Forsvarsdepartementet, Arne Røksund.

Styrt nedenfra?

Hermansen har vært sterkt engasjert i utviklingen av statlig forvaltning, og er en mye brukt taler i møter hvor organisering og styring av staten diskuteres.

- Du sa i intervju med Stat & Styring i 2019 at departementsledere risikerer å bli styrt nedenfra av langt mer faglig kompetente fagmiljøer. Hva er risikoen for dette i dag?

- Dette knyttet seg til myten om at departementet er på toppen og sitter med perfekt innsikt i det som skjer. Vi er nødt til å erkjenne at vi får innsikt i virkeligheten gjennom møtet med etatene og publikum.

Hermansen mener at departementet må ha en rolle som forstår hvor innsikten sitter, men også hvordan det selv skal håndtere den. 

- Departementsrollen med å integrere forskjellige typer kompetanse og perspektiver inn i et beslutningsgrunnlag er den eneste måten fylle rollen vår i fremtiden. Det er viktig med sterke fagmiljøer, men jo mer samfunnsstrukturer integreres i hverandre er det denne evnen til å utvikle et helhetlig beslutningsgrunnlag som vil være viktig i departementet.   Samfunnet vårt opererer ikke i siloer eller sektorer, vi har bare konstruert disse i et forsøk på å styre og kontrollere dette komplekse samfunnet på.

- Helhetlig vurdering var et sentralt begrep for regjeringen under pandemien også. Det er vel kommet for å bli, for å si det slik?

- Ja jeg tror det, sier Hermansen. - Pandemien har skapt større bevissthet i departementene om hvordan beslutninger et sted påvirker aktører et annet sted, fordi verdikjedene i samfunnet vårt er så integrerte som de er. Vi ser jo det samme nå, med hvordan sanksjoner påvirker funksjoner i landet vårt. Verdikjedene er vesentlig mer komplekse, og det krever samarbeid på tvers av sektorene.