Nytt departement, gamle løsninger

Med utskillingen av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet fra Kommunal- og distriktsdepartementet får disse departementsområdene tilbake den strukturen de har hatt siden 70-tallet.

Det betyr kanskje også at Arbeiderpartiet har fått tilbake interessen for modernisering av offentlig forvaltning. Da han annonserte det nye departementet 16. oktober sa statsminister Jonas Gahr Støre:

- Karianne Tung er vår nye digitaliserings- og forvaltningsminister. Vi må fornye oss og jobbe annerledes for å løse de utfordringene vi står overfor

Denne departementsstrukturen har vært det vanlige helt siden 1970-tallet, med unntak av perioden under Solberg-regjeringen, da Jan Tore Sanner fikk et stort departement med ansvar for alle disse områdene.

Støre brukte også begrepet en effektiv stat da han nevnte at Tung får ansvaret for tillitsreformen:

- Hun skal arbeide for en effektiv stat som gir folk gode velferdstjenester. Hun vil få hovedansvaret for Tillitsreformen som vi skal gjennomføre i offentlig sektor.

Han brukte altså ikke ordene en medarbeiderfokusert eller tillitsbasert stat som ofte er brukt i sammenheng med denne reformen.

Unntaket Sanner

Ansvaret som skal ligge hos den nye statsråden er digitalisering, statlig arbeidsgiverpolitikk, forvaltningsspørsmål og tillitsreform. Byggingen av regjeringskvartalet skal også høre til Karianne Tungs oppgaver. Hun overtar tre avdelinger fra Kommunal- og distriktsdepartementet: avdeling for IT- og forvaltningspolitikk, statsforvaltningsavdelingen, og arbeidsgiverpolitisk avdeling.

Det nye departementet blir skilt ut fra det resterende Kommunal og distriktsdepartementet, som vil ha ansvaret innenfor de områdene som navnet beskriver, i tillegg til boligpolitikk, valggjennomføring, statlig bygg og eiendomsforvaltning.

Denne departementsstrukturen har vært det vanlige helt siden 1970-tallet, med unntak av perioden under Solberg-regjeringen, da Jan Tore Sanner fikk et stort departement med ansvar for alle disse områdene. Delvis var nok dette gjort for å reflektere Sanners rolle i Høyre, som nestleder og svært sentral politiker. Se Sanners reaksjon på det nye departementet senere i artikkelen.

Flere navn, samme funksjon

Dette «forvaltningsdepartementet» med ansvar for forvaltning og modernisering har skiftet navn flere ganger, og noen ansvarsområder. Men det har beholdt sin kjerne helt siden det først ble opprettet i 1972, som Administrasjonsdepartementet og har operert ved siden av en form for kommunal- og regiondepartement etter dette.

I regjeringene til Jagland, Bondevik og Stoltenberg, som vekslet om å styre landet siden midten av 1990-tallet og fram til 2013 var forvaltning og modernisering et eget departement, med ulike navn.

Men det er altså perioden under Solberg - regjeringen fra 2013 som er unntaket fra denne lange utviklingstrenden som departementet nå igjen har blitt en del av.

3+3 ansvarsområder

Tidligere departementsråd Eivind Dale som har vært øverste embetsmann i dette departementet i 17 år, mener at årsaken til de mange endringene i departementsstrukturen er at departementet har hatt ansvaret for tre kjerneområder og tre tilleggsområder. Kjerneområdene har vært statlig styring av kommunene, bolig- og bygningspolitikk og distrikts- og regionalpolitikk. Tilleggsområdene har vært arbeidsmarked og arbeidsmiljø, innvandring og integrering, samt digitalisering og statlig forvaltningspolitikk.

- Forklaringen på at det har vært relativt mange omorganiseringer, er nok at ulike regjeringer har vektlagt ulike hensyn forskjellig opp gjennom departementets historie, skriver Dale i en epost til Stat & Styring.

Han mener at det er to faktorer som avgjør hvordan regjeringer velger å organisere dette departementet; størrelsen og bredden på ansvarsområder, og hvorvidt de tre tilleggsområdene anses å ha en sterkere tilknytning til andre departementer.

- Nåværende regjering mener at størrelsen og bredden på ansvarsområdene gjør det vanskelig å få nok oppmerksomhet på digitalisering, sier Dale.

I andre perioder har f.eks innvandring og integrering vært flyttet til et Arbeids- og inkluderingsdepartement fordi regjeringen la vekt på å koble sammen arbeid og inkludering.

Mangler helhetssyn

Den manglende muligheten til å koordinere flere ansvarsområder er en av grunnene til at tidligere Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner er kritisk til opprettelsen av det nye departementet.

- Etablering av det nye Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet er i realiteten å gå tilbake til departementsstrukturen slik den var før etablering av Kommunal- og moderniseringsdepartementet fra januar 2014. Jeg mener det svekker muligheten for å se sammenhenger og helhet i offentlig forvaltning, og vil svekke gjennomføringsevnen.

Sanner mener at den samlingen av oppgaver i ett departement for kommune, stat, modernisering, digitalisering, styring og ledelse var riktig da han ledet opprettelsen av KMD i sin tid.

- Det er bra at regjeringen ønsker å løfte digitalisering, men jeg mener veien ikke går gjennom å opprette et nytt departement som ikke lenger kan se helheten i offentlig forvaltning, skriver Sanner i en epost til Stat & Styring.

Støre regjeringen har altså inntil nå fortsatt med et samlet departement, noe som formelt skal fortsette fram til 1.1.2024 da det nye departementet reelt sett er i drift.

Vi kommer tilbake med en lengre artikkel om det nye departementet i neste nummer av tidsskriftet som kommer 13. desember.

‒‒

For ordens skyld: Stat & Styring blir støttet økonomisk av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.