Var reformen unødvendig?

I en ny undersøkelse gjort av Nordlandsforskning for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, og i en forskningsbasert bok fra OsloMet-forskere, beskrives i hvor stor grad offentlig sektor allerede var preget av tillitsbasert ledelse og styring da reformen ble satt i gang i 2021.

En av de foreløpige hovedkonklusjonene i undersøkelsen til Nordlandsforskning er derfor at reformen mer representerer en fortsettelse av et arbeid som allerede foregår, og mindre en innovativ ny måte å arbeide på. [1]

Dette er omtrent samme konklusjon som flere andre undersøkelser har kommet fram til. 

Løpende forbedringer

 I en bok som kom ut tidligere i år skriver forskerne Åge Johnsen og Helge Svare ved OsloMet at:

"En del forsøker å fremstille tillitsreformene som noe nytt. Våre analyser viser at tillitsreformer og innføring av (mer) tillitsbasert styring og ledelse like godt kan forstås som løpende forbedringer av allerede kjente praksiser innen tradisjonell offentlig administrasjon, ny offentlig styring og ledelse så vel som samstyring, som innføring av nye styrings- og ledelsespraksiser.» [2]

Boken er basert på undersøkelser og evalueringer gjennomført av flere forskningsprosjekter som har sett på konkrete forsøk med tillitsreform i blant annet Oslo, men også ser på erfaringene i andre skandinaviske land.

Kontinuitet mer enn nyhet

Også studier av arbeidet med tillitsbaserte metoder i skandinaviske kommuner viser samme tendens. Dette med tillit arbeider skandinaviske kommuner  med, og har gjort det en god stund. Og tillitsbaserte metoder erstatter ikke det formelle ledelsessystemet som i stor grad er basert på kontroll.

Nordlandsforsknings undersøkelse har rettet seg mot 9 store statlige virksomheter og departementer, blant annet Barne- og familiedepartementet, Forsvaret og NAV. Forskerne har spurt ledere, mellomledere og tillitsvalgte i disse virksomhetene hva deres erfaringer fra arbeidet med tillitsreformen er. Noen av deres viktigste konklusjoner er at:

• Reformen representerer kontinuitet snarere enn innovasjon

• At det er utfordringer med avgrensinger og operasjonalisering av reformen

• At det er redusert reformiver over tid

Det som var tillitsreformens hovedidé, var at den skulle gi medarbeiderne i det offentlige mer tid og anledning til å fokusere på sine kjerneoppgaver mer enn å rapportere og bli kontrollert av overordnede om hvordan de utførte jobben sin. De skulle også få muligheter til å bruke mer sitt eget faglige skjønn til å bestemme hvordan de skulle gjennomføre sine oppgaver, og ikke bli detaljstyrt ovenfra.

Rapportering og kontroll ikke hovedproblem

Forskerne finner at det er tidsbegrensninger og regelstyring som først og fremst hindrer medarbeidere i å utøve faglig skjønn og gjøre selvstendig jobb. Henholdsvis 50 og 41 prosent svarer at det er disse to faktorene som står i veien for deres selvstendige yrkesutfoldelse.

Rapportering og mål og resultatstyring kommer først på tredjeplass av faktorene som hindrer medarbeidernes selvstendighet, med 33 prosent som mener at det er det er dette som står i veien.

Oppleves ikke negativt

Også dette funnet støttes av undersøkelsene som er gjengitt i boken til Johnsen og Svare: I en undersøkelse av tillitsreform-arbeidet i Oslo- skolen kom det fram at:

 "I intervjuene som ble gjennomført i 2021 og 2022, er det også lite å høre om unødvendig styring og kontroll. Den eneste formen for kontroll som nevnes flere ganger, er kartleggingsprøver eller andre type målinger som er pålagt. Men det lite som tyder på at dette oppleves særlig negativt. Snarere tvert imot. Og selv om man skal være forsiktig med å generalisere fra et såpass lite antall intervjuer, er det påfallende hvordan informantene våre vektlegger fraværet av overdreven detaljstyring og kontroll. I det store og hele forteller lærerne i intervjuene at de følte stor tillit og frihet på jobb.» (Johnsen og Svare, op.cit., kapittel 6)

Ville gjort det samme

Over halvparten av respondentene i Nordlandsforsknings undersøkelse rapporterer at arbeidet med tillitsbaserte tiltak ville vært gjennomført uten reformen. Men her er det veldig store forskjeller mellom oppfatningene til lederne og til de tillitsvalgte.

Mens nesten 70 prosent av lederne mener at dette i stor grad ville skjedd, mener rundt 10 prosent av de tillitsvalgte dette. De fleste tillitsvalgte modererer denne konklusjonen og mener at det i noen grad ville skjedd.

Og igjen, det samme finner OsloMet-forskerne når de undersøker tillitsreformen i Oslo skolen. Det var mye tillitsbasert arbeid allerede før reformen:

«Noe av det vi finner, er at Osloskolen, til tross for kritikken i media, ser ut til å ha hatt flere av kjennetegnene til tillitsbasert styring og ledelse, også før tillitsreformen formelt ble initiert i 2017. Dette kan forklare at de ansatte i skolen opplevde mindre endringer som følge av reformen, enn for eksempel de ansatte i hjemmetjenestene" (Johnsen og Svare, op.cit.)

[1] Nordlandsforskning: Tillitsreformen i statlig sektor.  - Status og foreløpige funn. Presentasjon for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, 8. oktober 2024

[2] Åge Johnsen, Helge Svare: Tillitsreformer og tillitsbasert styring og ledelse. Fagbokforlaget 2024.