Refser statens styring

Eriksen, som gikk fra stillingen på dagen i februar 2024, har den siste tiden ført rene kampanjen mot sin tidligere oppdragsgiver Samferdselsdepartementet. I en VG- artikkel, en tidsskriftartikkel, radiodebatt og konferanse har han beskrevet en situasjon der Bane NOR i praksis styres fra tre hold samtidig: et formelt styre, departementet og Jernbanedirektoratet. Dette skaper uklare ansvarsforhold og stjeler verdifull arbeidsro fra ledelsen, mener han.

- Det betyr at styringen er uklar, at ansvarsforholdene i sektoren er veldig uklare, forklarte Eriksen i en debatt på NRK Dagsnytt 18 denne uken. - Man bruker ekstremt mye tid og ressurser på å avklare saker, avklare ansvarsforhold, og ikke minst så har man jo valgt en selskapsmodell med et styre hvor sjefen i banen når rapporterer til et styre, men der departementet og direktoratet er inne hele tiden, sa Eriksen som også har vært toppleder i NRK og Norsk Tipping. 

Eriksen bruker sin egen møteaktivitet som dokumentasjon: Mens han hadde 8-10 møter med styret i løpet av et år – som han betegner som et utmerket styre – måtte han samtidig delta i 50-100 møter med departementet og direktoratet. - Dette er ikke en overdrivelse, understreker han.

Problemet er ikke bare møtetallet, men selve styringsmodellen.

-Vil dere ha en virksomhets- eller selskap- eller foretaksmodell med et styre som man respekterer, eller vil dere ha en veidirektoratsmodell som styres direkte av departementet?, spurte Eriksen retorisk. - Dere kan ikke gjøre begge deler for da får du uklare roller og uklare styring.

Urealistiske mål forsterker problemet

Et annet grunnleggende problem Eriksen peker på, er at jernbanesektoren har politisk fastsatte mål som ingen tror på. Målet om 90 prosent punktlighet fremstår som helt urealistisk.

- Det er veldig rart å få i oppgave at du skal gå etter disse målene, men har til dags dato ikke møtt ett menneske som tror at målet på 90 prosent punktlighet er realistisk, fortalte Eriksen på Spekter-konferansen samme uke, en konferanse for sine tidligere kolleger; ledere og medarbeidere i offentlige selskaper og etater.

- De gamle togene de togene som går på lokalrutene nå, det er de samme som jeg tok sammen med bestefaren min på begynnelsen av 70-tallet, illustrerer han. - Politikernes manglende investering i dette systemet, med deres evne til å sette urealistiske mål, gjør at hele sektoren kommer på etterskudd.

Konsekvensen er at - … det ikke er en sjef eller leder i sektoren som tør egentlig å love å gjennomføre noe eller at de skal oppnå det.

Samferdselsminister Nygårds forsvar

Samferdselsminister Jon Ivar Nygård forsvarte i Dagsnytt 18-debatten både 90 prosent-målet, og den tette oppfølgingen av Bane Nor fra hans departement. Forsvaret for punktlighetsmålet var at Stortinget hadde sluttet seg til det, og at "det må være der". Detaljstyringen forsvarte han med at det har vært mange hendelser i sektoren som har krevd inngripen fra departementet; stenging av Follobanen, forsinkelser og feil i ERTMS (nytt signalsystem), Randklev bro som kollapset og andre episoder.

-Det er jo viktig å skille de ulike rollene som vi forholder oss til med hensyn til Bane NOR, sa Nygård. -Vi har eierstyring som er veldig tydelig definert, og vi har et foretaksmøte hvert år, og eventuelt ekstra nært hvis det er behov for det, og så har vi eiermøter kvartalsvis. Det er det som er den formelle eieroppfølgingen.

Nygård erkjente at det også er - ... en rekke møter, slik som Tor Gjermund beskriver, som handler om hendelser og saker som beveger seg i sektoren. Han forklarte dette med at -...offentligheten har en interesse for det som skjer, naturlig nok. Passasjerene har en interesse for det som skjer. Stortinget har en stor interesse for det som skjer.

Ministeren fortalte at han svarte på 120-130 spørsmål til Stortinget i året før Eriksen gikk av, nettopp fordi Stortinget engasjerer seg sterkt i jernbanesektoren.

Gjermund Eriksen presiserte at han ikke la ansvaret først og fremst på statsråden: - Det er jo ikke statsrådene som driver daglig eierstyring, men det er det mange av oss og det er klart at det er jo der eierskjøringen i praksis går for seg.

Finansdepartementet hindrer effektivisering

Tidligere samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (FrP) kom med et annet perspektiv rundt regjeringens styring av offentlige etater på den samme Spekter-konferansen som den tidligere Bane Nor- sjefen deltok. Solvik - Olsen mente Finansdepartementet er den største trusselen mot effektivisering av offentlig sektor.

- Finansdepartementet er den største trusselen vi har mot effektivisering av offentlig sektor, sa han. -Fordi hver gang du skal gjøre en endring som gjør at du skal prøve å endre noe, så trenger du faktisk at de som utfører jobben med å bidra og si hvordan vi kunne gjort det på en annen måte.

Hans resonnement var slik: - Med en gang du gjør en endring i offentlig sektor og du sparer noen millioner eller milliarder, hvor går de pengene ned? De forblir jo ikke i organisasjonen for å gjøre mer som vil være spennende for de som er i organisasjonen. De skal rett tilbake til statskassen og til finansdepartementet der du må kjempe om det igjen.

Ingen motivasjon

Dette fjerner motivasjonen for innovasjon og effektivisering, mente Solvik Olsen.

- Jeg vil iallfall kjenne på min egen motivasjon at hvis jeg skal bruke ekstra kreativitet i tillegg til å utføre jobben min som en ansatt i veivesenet, og tenke hvordan kunne jeg gjort jobben i etaten annerledes? Men så får jeg ingen gevinst av det. Jeg får ikke lov til å sette i gang et eneste ekstra prosjekt eller ta i bruk noe, fordi at de pengene må gjennom to budsjettrunder før jeg får noe tilbake. Da tror jeg mye at folk tenker, vet du hva, da gjør jeg heller bare ting akkurat jeg har fått beskjed om i stedet for å ta det initiativet.

Solvik-Olsens løsning er klar: - Finansdepartementet kunne latt flere av de offentlige etatene fått lov til å selv høste gevinstene på effektiviseringstiltak for å kunne gjøre ting raskere.

Han trekker også frem sine erfaringer med jernbanereformen: - Jeg mener at det er ting vi ikke gikk langt nok i. Jeg skulle gjerne ha gitt BaneNor enda større frihet enn det de har fått. Han sammenlignet med veiereformen og opprettelsen av Nye Veier, som han mener de fleste ser på som en stor suksess:

- Det handler jo nettopp om at de som får oppgaver skal også få ansvar på hvordan de gjennomfører det.